Feltet består av minst 9 gammetufter, de fleste runde og ovale. Ikke alle er like klart markert, noen er lett synlig andre er overvokst av skog, kratt og lyng. Størrelsen varierer en del fra diam. 4 m til 7 m ytre mål, bredde på jordvollen er ca. 1 m, høyde 1/4 - 1/2 m. Lengst i N-del av feltet: En gammetuft, godt synlig, ligger inn til en jordfast stein som danner S-vegg. Klart markert, oval form. Vollen rundt består av gress- og mosekledd torv og stein. Tufta er orientert NS. Nedsenkning i Ø-vegg. I midten av tufta er en steinsamling. Hele tufta er gress-, lyng- og mosekledd. Mål diam. 5 og 6 m, høyde 1/4-1/2 m. Vollen er 1 m bred. a) Sv for denne ligger 3 tufter av samme konstruksjon og form. b) SØ for tufta lengst i N ligger 2 tufter på samme størrelse og form. c) På linje med tufta lengst N ligger 3 tufter i en avstand på 1,7 m, 13 m, og 67 m. Mellom de to siste er der et myrsig.
På toppen av ryggen høyest og lengst NV: 1. Rund skålformet kullgrop uten voll. Klar markering og lett synlig. Jevn og pen. Lyng og mose. Omgitt av bjørk og furu. D 2m, dybde 0,5m. Ca 30m SSØ for 1. Kant i kant S for Ø-V-gående setersti og midt på ryggen: 2. NØ-SV-orientert, oval slagghaug. Tydelig markering i SØ-siden. Avskåret i skjæring i NØ mot seterstien, går ellers i ett med ryggens helling. Lett synlig. Flat steinhelle synes i S-siden. Overvokst av einer og bjørk. Lyng og mose. Mål l ca 8m, br ca 5m, h 0,6m. 0,5m N for 2 i N-kant og i seterstien: 3. En stor steinblokk, l 1,2m, br 0,7m, synlig t 0,3m. Overflata av denne er plan med svakt skålformet parti. Mulig fellestein. 15m SSV for 2, inne på selve setervollen og i kanten av SØ-skrent. 4. Utjevnet slagghaug, trolig opprinnelig rundaktig form. Antydning til markering unntatt i SØ-kant hvor den går i ett med fallende skrent. Noe utydelig i terrenget da den er torvdekket og grasbevokst som resten av vollen. Jevn avflatet. Einekratt i SØ-siden. D ca 6m, h inntil 0,3m. En nyere tids tuft ligger 2m V for 4.
1. I en skråning mot S ligger en tuft orientert N-S. Deler av veggene er fjernet da området er overflatedyrket. Det er veggenes kraftige steiner som står igjen. L. 30 m, br. 8 m.2. 20 m NV for 1 ligger en godt markert hustuft orientert N-S. Nordre del av tuften er ødelagt av veien. Ellers ligger det noen store steiner i tuften. Veggene har jamtover en høyde på 0,5 m og br. på 1,5-2 m. Lengde ca 18 m, br. 7 m.En utgard går nedover i en bue mellom tuftene.
På ryggens høyeste punkt: Rundrøys. Toppet, klart markert med tørrmurt kant, som er synlig flere steder, best i SØ og SV, hvor den består av 2 lag stein, h 0,4m. Røysen er bygd av stor rundkamp med en god del småstein innimellom, som trolig stammer fra midtkraterets bunnlag. Her også en del jord. Her 2-3 helleformede bruddstein, som nok hører til en gravkiste. Den ene steinen stikker ut av kraterets SV-kant og har retning NØ-SV. Den største av hellene er trekantet og måler 0,6x 0,4x0,1m. På røysens SV-side ut mot kanten ligger en uregelmessig firkantet stein med temmelig flate sider. Har trolig også hørt til kisten. Den måler 1x0,4x0,2m. På røysens SØ-del einerkjerr, ellers uten vegetasjon. D 15m, h 1,75-2m. Godt synlig på flyfoto. Påvist av Lillie Hoelfeldt Lund, Arnevik, 4890 Grimstad.
Røysa er om lag 4,5 m i tverrmål og heilt låg. Røysa er heilt tilvaksen med tjukk grastorv, men ein kan likevel kjenne nokre steinar under torva. Røysa er særs uklårt markert, knapt synleg i lendet. Eit nettinggjerde går tvers over røysa.
Rest av rundhaug. Bunnlaget. Stein stikker fram over det meste av den uregelmessige overflaten. Ytterkant klarestmarkert på nedsiden mot V og N. Gresskledd. D. 7-8 m, h. 0,3-0,4 m.
Gravrøysa som vert kalla "Kongerøysa", er om lag 14 m i tverrmål og kring 1,50 m høg. Røysa er dekt av tjukk grastorv med unnatak i NV der ho er noko utkasta. Her ligg det steinar/blokker, 0,10-0,60 m store. Av di graset ikkje lenger vert slege, er røysa no noko overgrodd og skil seg ikkje særskild ut frå lendet i kring.