Røysa er 12 m i tverrmål og 0,75 m høg. Ho er bygd av 0,2 - 0,5 m store steinar/blokker og er delvis tilvaksen med lyng og eine, særleg langs kantane. Markeringa er difor noko uklår. Røysa er ein del omrota. I nordlege del ligg ei 1,5 x 0,8 m store helle, orientert NV-SO. Røysa er godt synleg i lendet.
Røysa er ca. 17 m i tverrmål. Det er noko vanskeleg å fastslå naturleg høgde av di ho ligg på ein naturleg bakke, men den oppbygde delen tykkjest å vera 1,5 - 2,0 m. Den vestlege halvdelen er kring 0,5 m lågare enn den austre. Skiljet er markert, og det er vanskeleg å avgjere om det har si årsak i utkasting eller om ho ikkje har vore ferdig oppbygd opphavleg. Røysa er heilt tilgrodd med grastorv. Nokre steinar stikk fram i dagen. Ho er tilvaksen med bjørke- og oretre og omgjeven av blandingsskog. Denne røysa og røysa R 005 (fk. 1/1) som ligg 75 m lenger mot NNV, vert kalla for "Runakollane".
Røysen er 2,5 m lang (ØV), 2 m lang (NS) og 20-40 cm høy. Den er laget av mellomstore steiner (30-50 cm lang) og fyller en forsenkning i berget. Det er mye jaspis i bergrunnen og flere av steinene er av jaspis.
I den dyrkede marken, 10m V for skogkanten: Rundhaug. Klart markert og meget tydelig i terrenget. Steinblandet. Haugen er helt utgravet, slik at dens opprinnelige utseende er helt forandret. Større og mindre bruddstein og rundkamp i dagen i utgravingen. I Ø, S og V er haugen gjennomskåret av radiære grøfter, men i N består den av en sammenhengende voll. Her er haugen delvis overpløyet i utkanten. Utgravingens d 8m, dybde 2m. Haugen er bevokst med gress, gran og bjørk. D 22m, h 2m.
Røysa som vert kalla Stølarøyso, er 10-11 m i tverrmål og kring 1 m høg. Ho er bygd av steinar/blokker av varierande storleik, frå heilt små til 0,6 - 0,7 m store. Røysa er sterkt tilvaksen med gras, mose, eine, lyng og lauvtre. Særleg langs kantane. I SSO-lege del av røysa står ein telefonstolpe. Røysa er svært uklårt markert og lite synleg i lendet.
Røysa er 15 m i tverrmål og kan ha vore 1,5 m høg. Ho er i dag dekt av tjukk grastorv. Store delar av midtpartiet er øydelagt då tyskarane hadde bunkers her under krigen. Bunkersen har hatt inngang frå nordre kant av røysa. Opphaldsrommet har vore om lag midt i. Det er løpegrav med maskingevær/mitraljøsestilling i vestre del av røysa og skyteskår i søre kant. I fall tyskarane har nytta steinar/blokker frå røysa til byggverket sitt, må røysa vere bygd av 50-100 cm store blokker.
15m NØ for dyrket mark og inne i et skogholt: Rundhaug, jevnt avrundet, ikke klart markert, men lett synlig i terrenget. Bygd av jord uten steininnblanding. I haugens Ø-side er det gravd en sjakt, l 7m, br 2,5m, dybde 1m. I bunnen av sjakta ligger en del stein som kan skrive seg fra kjernerøys. Tett bevokst med blandingsskog, for det mesrte gran og furu, ellers glissen undervegetasjon som består av gress og bregner. D ca 20m, h 1,5m. I haugens V-kant ligger en bred stein som er rett i den ene kortsiden og avrundet i den andre. Den er neppe jordfast og kan ha stått oppreist på toppen av haugen. L 1m, br 0,5m.
1m SØ for dyrket mark og på en bergknaus: Rundhaug. Jevnt avrundet. N-S-gående vei/sti skjærer gjennom haugens Ø-side. Her stikker en del større stein i dagen. Mot jordet stikker fjellet opp. Gjerde over haugen i retning N-S. D 7m, h 1,2m.