Totalt 26 kokegroper og 5 moglegvis 6 tufter er registrert ved Djupadal i Sogndal kommune om lag 740 m.o.h. Rett gjennom lokaliteten NS går det ein bekk. 3 av tuftene er lokalisert på Ø del av bekken. Heilt V i lokaliteten ligg det 15 kolgroper + 1 kolgrop i ein hellar. Desse 15 ligg på rekke og rad NS. Alle tuftene på lokaliteten har fått påvist kol i golvet. Om lag 20 m V for bekken ligg ei tuft som likna på to hesteskotufter med opninga mot kvarandre. Det er mogeleg at dette har vore to hus med felles midtvegg. Den har ikkje noko tydeleg opning. 20 m NV for tuften ligg det ei hytte. 20 m S for tuften/tuftene ligg 4 kolgroper. 20 m SØ for tuften ligg det ei hesteskoforma tuft med opninga mot NØ. NØ for denne tuften ligg det ei tuft som også er hesteskoforma, men har opninga mot NV. 5 m frå denne ligg ei flat usikker tuft. Også dette enkeltminne har kol funne i «golvet». SØ for denne ligg 4 kolgroper. N i lokaliteten ligg det ei hytte. 35 Ø for denne ligg det ei hesteskoforma tuft med opninga mot N. 25 m Ø for denne igjen ligg den siste kolgropa. Lokaliteten har fått tal 11 etter registrering av Kjell Magne Hillestad. Tuftene og kolgropene vil få nøyare oppmåling og skildring etter kvart.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ved skrenten av 7-8m høy, loddrett skrent V for veien: Rundrøys, klart markert og godt synlig i terrenget. Utnytter den knausen som den ligger på. Bygget av middelstor bruddstein. I V-halvdel er det fjernet mye stein fra toppen. I SØ er steinen fjernet i en innbuktning. D 12m, h i Ø 1m, i V 3m.
Beskrivelse fra lokalitet:
En 6,5x8m blestertuft med tydelig voll, og slagghaug I nedkant mot nord og nordøst. En hytte er bygd rett I bakkant av tufta, direkte utenfor vollen, samt det står en strømstolpe en meter nord for tufta.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slagg påvist med metallsøker og prøvestikk I bakken nedenfor tufta. Noe utflytende utbredelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet. Sterkt skadet. Skogsbilvei rett igjennom lokaliteten i nesten 100 år. Opprinnelig oppdaget av Anathon Bjørn i 1934, i følge brev fra Jon Alten til Oldsaksamlingen 22/9-1934. Tegnet av Alten på «kroki» som fire ulike funnplasser, samt noen løsfunn ut over dette. Alten omtaler også her «kvartsstener» som han kun finner i forbindelse med lokalitetene. På «kroki» 3/11-1935 er lokaliteten tegnet inn ved elvebredden rett øst for Liøya.
Ut i fra beskrivelsen på «kroki» 22/9-1934 var området brukt som tømmervelte på 1930-tallet, og lokaliteten bar preg av både bortgravde og påfylte masser. På samme kroki er lokaliteten regnet inn rett nord for en tømmervei som krysser jernbanelinja mellom Gransherad og Tinnoset. Denne tømmerveien finnes fortsatt på stedet. Ved flere omganger har det i løpet av 2012 blitt gjort funn av små flintbiter og flintavslag i veien her, samt i «sti» ned mot elva. Folk i Gransherad forteller at de også har gjort funn i veien på samme sted.
De fire ulike funnplassene markert på «kroki» er her samlet sammen til en lokalitet. Funnene i 2012 (C.58740) ble gjort i selve veien, i «krysset» mellom veien og tømmervei over jernbanen, i veien ca 15 m sør for krysset, og i bratt «sti» ned til elva rett ved krysset.
I brev av 20/10-1934 skriver Jon Alten at han har funnet en del huggavfall på et areal på ca 40x40 cm, ca 2 meter fra huggeplass IV på tidligere innsendt skisse. Det synes ikke som om disse funnene har fått eget C-nummer, så det er sannsynlig at disse er inkludert i C 26013-14. I brev av 3/11-1935 skriver han at han har funnet en ny «bålplass» ved Livelta. Dette må forstås som i tillegg til de fire funnstedene han har markert på «Kroki» året før, og den som ble meldt inn i forrige brev. Det synes ikke som om disse funnene heller har fått et eget C-nummer, da numrene notert på brevet referer til andre funn som også er omtalt.
Ved den siste oppføringen i UiOs funnkatalog (C-29382) gjelder det funn som er samlet inn i forbindelse med Astrid Salvesens registreringer i 1950/51. Her er det beskrevet at funnene er gjort i strandkanten, så det er sansynlig at lokalitetsarealet kanskje bør utvides mot elva, evt at det er snakk om utfyllte masser slik Jon Alten antyder i sine tidligere oversendelser.
Lokaliteten er sterkt skadet av veien som går rett gjennom den. Flint kan observeres i selve vegbanen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sterkt skadet steinalderlokalitet
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for fragment av sølvmynt, 1561. Funnet ved åkervandring med metallsøker av Tom Steinar Aasheim. Innlevert til Kulturhistorisk Museum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnsted for fragment av sølvmynt fra 1561. Funnet ved åkervandring med metallsøker av Tom Steinar Aasheim. Innlevert til Kulturhistorisk Museum.
Bautastein. Orientert NV-SØ. Naturdannet. Mosegrodd. Spiss i toppen. Er satt ned mellom store steiner. H. over bakken 3,2 m, br. 0,45 m oppe, 0,55 m nede. Tykkelse 0,18-0,70 m. Steinen står i skiftegarden mellom Nordre og Søndre Våge.
Påvist ved funn av flintartefakter i 1 prøvestikk (AMS3).
Lokaliteten ligger på en liten, nordvendt flate og er trolig forstyrret av en stor rotvelt, en dreneringsgrøft samt av tidligere dyrking i området.
Flaten ligger svært skjermet til, i le av en bergknaus (N for lokaliteten) og med bergkanuser både i V-SV og Ø-SØ. Avgrensningen er bestemt på grunnlag av negative prøvestikk og topografi.
Det ble ikke funnet typologisk daterbart materiale, men lokaliteten kan strandlinjedateres til tidlig-mesolittikum.
Utenfor planområdet (NØ for lokalieten) ligger det en flate som kan ha vært en egnet boflate i steinbrukende tid (ikke undersøkt). Det er derfor mulig at lokaliteten representerer et mindre aktivitetsområde innenfor en større lokalitet og bør derfor ses i en større sammenheng.
Lokalitet bestående av to gravrøyser. F. Svanberg (se litteratur) nevner nok en røys som skal ligge i N-skråningen av ryggen. Et par av stolpene til hoppbakke går ned i den. D 12m, h 0,7m. Ingen spor av denne ble funnet, verken ved reg 1972 eller ved kontroll 1980. Feilregistrering?
6 rundhauger på rekke og rad i retning Ø-V. Flere av haugene har meget tydelige kantkjeder. D 7-12m, h 0,5m. Ø-ligste haug ligger 2m N for veien. V-ligste haug ligger mellom redskapsskjul og gjerde.
På S-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Steingjerde.
På N-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Steingjerde.
På S-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Rydningsrøys.
På S-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Steingjerde.