Fangstgrop, regnr. 44. Ovalformet grop ØV-orientert, ikke voll. Mål: L 3 m, B 2 m. D. 0,5 m. Ligger like N for vegkanten til veg. Ligger i S-hellende li like under en liten skrent og med flere flate skrenter bak denne oppover lia. Lyng- og gressbevokst.
K1: røys, K2: 9 m Ø for K1. Gammetuft, rund, 6 m i diameter, inngang mot Ø. 0.5-0.7 m bred og 25 cm høy voll, tydelig markert. K3: 12 m SØ for K2. Gammetuft, rund, 6 m i diameter, inngang mot Ø. 0.5-0.7 m bred og 20-25 cm høy voll, tydelig markert. K4: 8 m SV for K3. Gammetuft, rektangulær, 5 x 6 m. Vollen 0.7 m bred og 25-30 cm høy, tydelig markert. K5: 8 m SV for K4. Gammetuft, rund, 5.5 m i diameter, inngang mot SØ. Vollen 0.6 m bred og 20 cm høy, tydelig markert. K6: 11 m Ø for K5. Gammetuft, rund, 6 m i diameter, inngang mot SØ. 1 m bred og 25 cm høy voll, tydelig markert. K7: 10 m Ø for K6. Gammetuft, rund 6 m i diameter, inngang mot Ø. Vollen 0.7-1 m bred og 25-35 cm høy, tydelig markert. K8: 14 m ØSØ for K7. Røys. K9: 24 m SV for K5. Mulig gammetuft, kvadratisk, 3 x 3 m, utydelig markert voll, med steiner i vollen. K10: 15 m Ø for K9. Gammetuft, rund, 6 m i diameter, inngang mot N. 0.5-0.7 m bred og 20-25 cm høy voll. Tydelig markert.
Boplass fra yngre steinalder. I to av ti prøvestikk ble det til sammen funnet to avslag av flint. Undergrunnen bestod av grusholdig sand. Boplassen er skjermet av en bergrygg i Ø, som samtidig utgjør en topografisk avgrensning av lokaliteten i denne retningen. I dag avgrenses lokaliteten i V av Ingierstrandveien som går i NØ-SV retning. Veien skjærer gjennom det som trolig har vært en fortsettelse på lokaliteten i V retning, og boplassens opprinnelige størrelse er derfor ukjent. I dag måler lokaliteten ca 18 meter SØ-NV, ved de positiveprøvestikkene, og ca 90 meter NØ-SV.
OMRÅDE 41 - STEINALDERLOKALITET. SKOGDALEN SØR i Registrert 6/8 1990 av Anna Petersen og Kristine Johansen. Beskrivelse: Lokaliteten er beliggende på en terrasse høyt over hva som i dette arbeidet er kalt Skogdalen Sør, i et pass mellom denne og Skogdalen i N. I V gir en høy kolle godt ly, men området er eksponert fra øvrige vindretninger. I S stuper det bratt ned mot Skogdalen Sør. I Ø er det flere store skrånende svaberg. Fra dette området er det fantastisk utsikt over hele Skogdalen Sør, Hitra SV for lokaliteten og over mot Smøla. Bare ett prøvestikk, funnførende, ble tatt. Dette ligger på ¿terrassen¿ som er et tørt område med furutrær og lyng nedenfor en bratt skrent med steinur. Bofiaten er noe begrenset i størrelse. Undergrunnen er av rullestein og sand/grus. I prøvestikket var det en trekullhorisont nede i sandlaget, altså ikke rett under torviaget som er vanlig over denne delen av Hitra. Dette kan eventuelt ha sammenheng med den aktivitet som har etterlatt steinartefaktene. I Ø ender lokaliteten mot en skråning ned mot et våtmyrsdrag med flere myrhull. Vurdering: Dette synes ut fra de begrensete undersøkelser som er gjort, å være en spennede lokalitet. Beliggenheten er spesiell og kan ikke knyttes direkte til strandlinje. Det er ikke mulig å datere lokaliteten på grunnlag av årets funn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop (K53 under reg) ligger i kupert hellende terreng mot SØ. Ca 10 m Ø for grustak, ca 7 m NNV for Rv7 og avkjøring til Skarsetvegen. Ca 20 m SV for laftet hytte. Veg; bjørk, gran og einer, gress, lyng og mose.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 6 x 5 m . Indre mål: 2,4 x 2,4 m. Bunnform: Kvadr. Dybde grop ca 40 cm. Klar voll i Ø, vollhøyde fra 5 - 20 cm. Kull i voll og fra 0 - 5 cm lag med kull i grop. Bjørk, gran og einer vokser på voll. (K53 under reg)
Fornminne: Nyreformet gårdstun, uklart markert, tydelig i terrenget, mot N begrenset av bekkefar. Iflg. Johan Olsen (10/7) er kulturlaget i N ca. 0,8 m dypt, mens det i S er ca. 0,5 m. Under kulturlaget er det leire. Haugen er i dag bebygd med på Tangen (10/7) fjøs og våningshus i N og på Bonåen (10/1) fjøs, våningshus, uthus og garasje. Et Ø-V orientert grensegjerde mellom (10/1) og (10/7) deler haugen i to. Foruten en del til Tromsø Museum innkokmne gjenstander (se under tidligere funn på gården) har Johan Olsen funnet et skålformet jernstykke som da det ble funnet i 1956 under bygging av fjøs ca. 0,5 m ned i kulturlaget var ca. 0,2 m i diam. Nå er det bare en liten del igjen av skåla som han gir til museet. Under graving av vannledning ca. 1969 fant Albert Arntsen ca. 0,4 m ned i kulturlaget to påler drevet ned i jorda med heller lagt over samt en fiskekrok av jern som han gir til museet. På gårdshaugn har det i flg. Alfred Arntsen blitt funnet spor av 4 hustufter ca. 0,7 m ned i jorda. Den SV-ligste tuft lå der nå uthuset på (10/1) står, ca. 0,7 m nede i jorda og her ble funnet kleberlodd (Tromsø museums Tilv. 1966/1) samt syldstokker av et hus, avfallsdynge og komager. Den neste tuft lå der nå garasjen på (10/1) står, og de to ander lå mellom uthuset på (10/1) og fjøset på (10/7). På N-siden av fjøset på (10/7) og like ved møkk-kjeller fant Johan Olsen under tomtegraving i 1956 ca. 0,6 m dypt i kulturlaget et vevsverd av jern (Ts. 5650).
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop (K41 under reg) Ligger i kupert svakt hellende terreng mot S, ca 5 m NV for veikryss, ca 0,5 m V for vei. Veg; bjørkeskog, einer, gress og mose.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 6 x 6 m . Indre mål: 3 x 2,5 m. Bunnform: Rekt. Dybde grop ca 80 cm. Tydelig voll i N og Ø, ca 20 cm. Kull i voll og kullag fra 5 - 20 cm i grop. Bjørk og einer vokser på voll. (K41 under reg)
Nausttuft. Tildels klart markert, men lite synleg. Heilt overgrodd med bjørkekratt, einer og lyng. Likevel er ein god del mosegrodde steinar synlege i murane, som stykkevis har klart markert ytterkant. Murbr. ca 1,5 m, h. ca 0,5 m. S-gavl mangler. L. ca 21 m, br. ca 6,5 m.
Fornminne 1: Høy, rund oval, klart markert gårdshaug. Tegner seg klart i det ellers flate terrenget. Haugen består av feit, fin kulturjord, minst 2 m dyp, men sansynligvis dypere. I V og NV er tatt ut en god del masse, som er kjørt utover innmarken. Mål NØ-SV ca. 50 m, bredde ca. 45 m, høyde ca. 4-5 m.Det er tidligere i haugen funnet bygningsrester i form av deler av tømmerstokker og syldstein. En skinnsko er blitt funnet ca. 2 m dypt i V-siden av gårdshaugen. Noen sølvmynter funnet i haugen kan dateres tilbake til 1300-tallet.Og det opplyses at husene ble flytet fra gårdshaugen ca. 1825. I bukten nedenfor gårdshaugen står både en brygge og naust. Ringstad, 14.8.1994: Rapport om gårdshagen på Haug, gnr 2, brnr 4. Ved et ærend på Horn i august, oppdaget jeg at gårdshaugen på Haug var overpløyd. Jeg tok en tur dit den 14. august og fant bonden som hadde pløyd området. Han heter Theigmar, men er bare bruker av jorda. Vi gikk sammen over det pløyde område for å se hva som hadde skjedd. Det var stort sett bare svart jord og litt aske, men omtrent uten gjenstander. Der stikker opp en kanus i N-kanten av haugen, så den er ikke fullt så imponerende som en først får inntrykk av. Den er sterkt skadet i S-kanten av husbygging for mange år siden. INTERNOPPLYSNINGER: Theigmann hadde nok planer om å gjevne haugen noe for å lette innhøstningen. Jeg forklarte han lovverket om fornminner og håper jeg klarte å forhindre flere skader på haugen. Kåre Ringstad