Ved registreringen i 1966 ble det på stranden og i vannkanten plukket opp: C33339 a-e: - spiss av kvartsitt - kjerner og avslag av kvarts/kvartsitt Ved registreringen i 1989, ble det ved prøvestikking i strandterrassen 5m N for stranden funnet skjørbrent stein og kull under torva.
Lokaliteten ligg på ein avsats på nordvestsida av hammaren mellom Sundet og Vikja. Her blei det bygd bustadhus og funna kom for dagen i dei oppgravne massane frå tomta. Noko tydelege buplasslag var ikkje å sjå i snittkantane kring tomta, men urørde kulturlag kan likevel finnast kring det utgravne området.
Lengst i NØ: 1. Langhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Synes urørt. Bevokst med et grantre og løvbusker, gress og blader. L 8m, br 4m, h 0,6m. 6 SV for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Haugen har søkk i midten. Den er bevokst med løvtrær, -busker, einer og gress. D 6m, h 0,7m. 4m S for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Haugen har søkk i midten. Den er bevokst med høye løvtrær, -busker, bregner og einer. D 7m, h 0,5m. 1m NNØ for 3: 4. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Haugen har et vidt, forflatet søkk i midten, der det ligger en stor stein i Ø-kanten. Haugen er noe fjernet på Ø-siden ved bygging av en bod. Den er bevokst med et grantre og noen løvtrær, -busker, kratt og lyng. D 5m, h 0,3m. Astri Jahnsen har i sin reg i Tjølling bygdebok Bind I s 541 med en 5. haug, men denne ble ikke gjenfunnet.
Lengst ØNØ i området, på et lite platå i lendet, ca 15m V for N-S-gående vei: 1. Grunn, uklar fordypning i terrenget, antagelig dyregrav. Den er særlig uklar i V. Vegetasjonen består hovedsakelig av lyng. Tvm ca 4m, dybde ca 0,5m. 40m VSV for 1.: 2. Rund dyregrav, bratt i SØ, lavest i N. Bevokst med lyng, lav og mose, en stor gran i V-kant. Tvm ca 4,5m, dybde 1-1,5m.
Lokaliteten har ei utstrekning på 166 m2. Det funnførande laget som er samansett av humus, er 27 cm tjukt. Her vart funne knapt førti avsalg av flint, kvarts og kvartsitt.
Lengst i N: Fornminne 1: Nausttuft, klart markert, helt overvokst av høyt gras. En del større steinblokker er synlige i veggvollene. Veggvollen er 1 - 2 m bred og har stort sett ubetydelig høyde, men enkelte steder opptil 0,4 m. Orientert NØ-SV. Ytre mål: lengde 9 m, bredde 6 m. 5 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Hesteskoforma voll, uklart markert, åpen mot Ø. Helt overvokst av mose og høgt gras. Det kan ikke kjennes stein i vollen. Vollen er ca 1 m brei og ca 0,3 m høg. Ytre mål: N-S 4 m, Ø-V 3 m. Ø-Delen av tufta kan være rydda vekk. Påvist av Fred O. Bruun.
Det positive prøvestikket ble tatt 18 m vest for en stor kampestein, og ca 5 m fra vannet. Det var et vanskelig område å ta prøvestikk i grunnet alle steinene, så prøvestikket ligger mellom en rekke steiner. Tykt torvlag, ca 15 cm, med et tynt kullag i bunnen av torvlaget før utvaskingslaget på ca 20 cm. I utvaskingslaget ble det observert et rustrødt felt av samme farge som anrikningslaget under. Funn av kokstein, kvarts/kvartsitt og et avslag brent flint. Mye stein i bunnen av prøvestikket. Lokaliteten er ikke tilstrekkelig avgrenset.
Ca 30m SV for gårdsveien og ca 30m SØ for El-linje og lengst i NV: 1. Rundhaug, klart markert og bregnebevokst. Skadet i Ø og NØ-delen. Fordypning i toppen (D ca 1m, dybde ca 0,3m). Haugens d ca 14m, h ca 1m. Ca 23m SSV for 1: 2. Rundhaug, tvilsom som fredet kulturminne. Skadet i NØ-delen; bevokst med lyng og einer. D ca 7m, h ca 0,5-0,75m. Ca 27m SSV for nr 1 og ca 1m SØ for nr 2: 3. Uklart markert noe tvilsom rundhaug, bevokst med lyng og bjerk. Uregelmessig forsenkning i N-delen av toppen, (D ca 1m, dybde ca 0,2-0,3m). Haugen måler: D ca 8m, h ca 0,5-0,7m. Ca 10m Ø for nr 3, kant i kant og SV for gårdsveien: 4. Mulig rundhaug med uklart markert forsenkning i toppen (D ca 1m, dybde ca 0,2m). Haugens mål: D ca 8m, h ca 0,5-0,6m. På samme høydedrag SV for 1-4: 3 haugformasjoner som ikke er fredet kulturminne: 2 har berg i dagen; 1 opplyses å være kastet opp i nyere tid. 2 moderne rydningsrøyser finns i kant av et jorde som ligger SV for 1-4.
Se skisse på orginal reg. Fra VNV ses tuftene tydelig idet de hever seg opp over terrenget, ca. 0,5 m høyt. Iflg. Torbjørn Jørgensen var det svært mye steinansamling rett SØ for tuftene (trolig 2) Han forsøkte med potetåker her, men måtte gi det opp, upløyelig mark. Mulig graver el. rydningsrøyser? (se skisse) Samtale med Henrik Nilsen som kunne fortelle at den tidligere eier av eiendom med tuftene fant ei steingryte av kleber ved tuftene. Han mente det og ble funnet ei steinøks i lysgrå stein (?).