Lengst i N: 1. Rundhaug. Forholdsvis klart markert. Forsenkning i midten og mot V. I midten stikker en større stein såvidt i dagen. Muligens en helle. Haugen er overtorvet og bevokst med et par graner og einerbusker. Lyngkledt. D 7m, h 0,4-0,7m. Kant i kant mot S: 2. Do rundhaug. Grop i midten, d 1,5m, dybde 0,5m. Bevokst med einerbusker og løvkratt. Lyngkledt. D 11m, h 1-1,5m.
Dei fleste røysene er høgst 5 m i tverrmål, kan vere noko avlange og opp til 0,5 m høge. Her er også ein del langrøyser som kan vere opp til 15 m lange. Mange av røysene er tilvaksne med einer og avgrensinga kan vere uklår. Terrenget røysene ligg i kan vere ujamnt med tuer, steinar og naturlege haugar, og det er såleis ikkje alltid lett å skilje ut kva som er fornminne.I NV-del av feltet ligg eit par hustufter og oppunder fjellfoten er det sprengt vekk store steinmasser. Denne delen av feltet har også vore brote opp, men blir no berre brukt som beitemark. Om lag midt i feltet ligg den store Gråsteinen.
I "Fornminne på Sunnmøre" Giske kommune, utgitt av Bergen Museum står det at "4 røyser (39-42) vart utgravne av Per Fett i 1942. Dei vart berre funne kolbitar på botnen av røysene". Det finnes ikke skriftlige kilder i dag som viser hvilke røyser som fikk nr 39-42. Men en grunneier kunne i des. 2012, fortelle at han husket et par graver som stod åpne på 1950 tallet. Han viste disse til registrator.
Borgfjellet er høgt og stupbratt på 3 kanter, men er lågere og slakare mot SV. Her stengjer ein mur. Orientert ca NV-SA. Nokså klart markert, lite synlig. Delvis lyngkledd. Mykje stein syner, for det meste store og mindre heller. Mykje utrasa. Frå NV går den mot SA ca 19 m , der det er ein opptil 1,5 m h. bratt avsats i fjellet somgår ca 10 m mot SA der muren igjen overtar og fortsett mot SA ca 25 m delvis på kanten av ein avsats. Så fylgjer mot SSA eit stykke fjell ca 6 m l der mur vantar, deretter ein 4-5 m lang murstump mot A, dei siste 4 m av muren vantar. Heile dette stykket er ca 60 m l. Br. på muren 1-3 m, h. på utsida 0,2-1,2 m, på utsida går den i eit med bakken eller eropptil 0,4 m h. Bergområdet er nokså jamnt og skrånar i låge avsatsar frå høgste staden som er i S kant. Lyngkledd, ein del små bjørk og einer. Ein god del fjell i dagen, i NNV del er to store steinar. Ikkje vatn å sjå, men her er nokre søkk der regnvatn kan samlast. Kalles Borgaråsen.
Fire fangstgraver bundet sammen med ledegjerder. På enkeltminnenivå brukes innmåling gjort med håndholdt GPS av NINA i 2004. På lokalitetsnivå brukes geometrien fra ØK-registreringene, men den er modifisert til å gå rundt NINA-registreringene.
Lengst i SØ:1) Hustuft. Orientert NNØ-SSV. Uklart markert og lite synleg. Heilt tilgrodd med tre og kratt. Nokre steinar syner i veggene, som er 1,5-2 m br. og 0,4-0,6 m h. P.g.a. vegetasjonen var det svært vanskeleg å fastslå lengda. Endemurane vart ikkje sett av same grunn. L. minst 20 m, br. 8-9 m. Ca 15 m NV for 1: 2) Heller. Danna under utoverhengjande fjell. Lite synleg.Er nokså åpen og vender mot SØ. Verkar nokså turr. L. NØ-SV ca 5 m, br. ca 2 m, h. i dråpefallet 4-5 m. I helleren skal ein ha funne smieslagg.
Feltet består av 5 gravhauger, hvorav 2 langhauger, resten rundhauger. Alle har åpenbart vært utgravd for lenge siden, men er ganske pent gjenkastet, bortsett fra en del overgrodde jordhauger i terrenget på feltet. Langhaugene ligger Ø-ligst og N-ligst i feltet. Den Ø-ligste er NV-SØ-gående og SØ-enden stikker ut i den gressbevokste hamna, mens feltet forøvrig ligger i skogen. Den N-lige langhaugen er Ø-V-orientert.Begge har butte ender. Alle haugene er klart markert, men er uregelmessige og ujevne i formen både ved foten og i sidene. Den V-ligste rundhaugen er ikke ordentlig gjenfylt, men kanten kan følges unntatt i V. Denne V-ligste haugen står i noe glissen skog og er bevokst med mose og litt lyng. De Ø-forliggende er bevokst med tett, gammel gran uten bunnvegetasjon. De Ø-ligste haugene ligger tett - innbyrdes avstand 1-2m. Den V-ligste rundhaugen ligger 10m VSV for den N-ligste langhaugens V-ende. Langhaugene er hhv 15 og 20m l, br 7 og 8m og h 0,6m. Rundhaugenes d 6-8m, h 0,5-0,6m.
Lengst i V: Fornminne 1: Gravhaug, tydelig i terrenget, men dårlig markert. Stein kjennes i grunnen. Diameter 4 m, høyde 0,5 m. Usikkert fornminne. 11 m Ø for 1: Fornminne 2: Gravhaug, lite tydelig i terrenget og dårlig markert. Diameter 6 m, høyde 0,7 m.
Lengst N: 1. Steinlegning, rund, ettlags, av middels og små rundkamp. Flat form. Tildels tydelig avgrensning i S-Ø. Noe omrota midtparti, virker likevel hovedsakelig urørt. Noe løvkratt og tynt moselag. D 4m, h 0,15m. 16m S-SSV for 1.: 2. Steinlegning, klar markering, nesten usynlig i terrenget. Rund. Bygd av middels stor rundkamp. Noe ujevn overflate. Virker urørt. Mosevegetasjon, noe ungskog. D 4m, h 0,2m. Steinlegningene er noe tvilsomme da det finnes mange små konsentrasjoner av små og middelsstor rundkamp i området som opplagt ikke er fornminne.
Lengst i N:1) Tuft, orientert NV-SØ. Uklart markert og lite synlig. Gresskledd. Ingen synlig stein i veggene. Mangler gavl i SØ. L. ca 17 m, br. ca 4 m, h. 0,1 m, veggbr. ca 0,5 m.Ca 5 m Ø for 1:2) Rundhaug. Uklart markert men delvis godt synlig. Mose- og gresskledd. Synes urørt. D. ca 4 m, h. ca 0,5 m.Ca 40 m S for 1:3) Rundhaug. Klart markert og godt synlig. Gress- og mosekledd. Består av jord og en del småstein. Midt i haugen er det gravet ei grop. I den synlig 5 større stein. Kan muligens være heller til et gravkammer. Fotkjede synlig, bortsett fra i NV. Består av større og mindre stein. D. ca 10 m, h. ca 1,5 m.