Gravrøys med rund form, diameter 4,0 m, høyde 0,5 m. Røysa består av en base av kraftige steinblokker som tydelig markerer røysas avgrensning. Åtte store stein er stablet opp til en kvadratisk varde (1,2 m). Røysas nåværende høyde er 0,5 m. Noe mindre stein synlig langs kantene, samt en flat liggende stein i midten. Denne steinen kan muligens ha rast ned fra den oppbygde varden. Midt i røysa er det et sannsynlig kammer, dette måler 1,0 m x 2,0 m.
Gravrøys med rund form, diameter 2,0 m, høyde 0,5 m. Gravrøysa markeres av middels og store stein lagt rett opp på nakent berg. Noe løs stein under torva mot nord. En del løs stein nedenfor berget mot nordvest. Dette kan være mulig utkastet stein. Røysa strekker seg ellers ikke utover. En mulig varde i røysa?
Beskrivelse fra lokalitet:
Dyrkingslag. Arealet ligg i bakkehellinga frå terrassekanten og ned til sjøen. Nede ved sjøen står fleire bustadhus, medan gardstunet ligg i austre kant av terrassen. Her er i dag landbruksland/innmark
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åkeren ligg i bakken nedanfor gamleløa på bruk 4. Staden der løa stod låg ein stor gravhaug. l. "Bondehaugen" (etter Christie "Kongshougen") låg på terrasse nær stranda, like bak husa. Utforma for det meste av den naturlege terrasse, 24 m i tvm., 3,20 m høg, med grøft i vestre kant. Utgraven 1914 (Eyvind de Lange). Åkerlaget strekk seg i sin mest bevarte form frå vestre kant av løa og austover inn mot Mundheim sentrum. Åkerprofilen har 14 lag der det nederste er datert til folkevandringstid. Profilen er 2,4 meter høg.
Gravrøys med plyndringsgrop beliggende på en NNØ-SSV gående forhøyning i terrenget. Sirkulær, klart markert, høyde opp mot 1 m i NV. Diameter ca 12 m. Sirkulær plyndringsgrop diameter 2 m, dybde ca. 0,70 m, i sentrum av røysa, her er det også synlig et par steiner av mannløfts størrelse. Tidligere internt idnr. 90309-3. Øst for gravrøysene sees en parallell forhøyning som kan være rest av to veggvoller. På grunn av tidsnød ble ikke dette forholdet undersøkt nærmere.
Kullgrop: Noe rektangulær i formen, orientert omlag N-S. Ca 2,30 x 1,60 m. Dybde ca. 0,40 m. Fylt med kvist. Stikk med jordbor viste ett lag med trekull under torven, mellom 5-10 cm tykt. Tidligere internt id-nr. 90309-4.
Middelalderbyen Tunsberg vokste frem på 1000-tallet på grunnen til en jernaldergård. En hustuft, områder med pløyespor og graver fra vikingtid er funnet under middelalderens by. Restene av middelalderbyen under sentrale deler av dagens Tønsberg er et sammenhengende, automatisk fredet kulturminne.
Byområdet ligger i skråningen ned mot Byfjorden mellom Slottsfjellet i nord og Olavsklosteret i sør. I øst begrenses byområdet av Haugar med sine store gravhauger fra jernalderen. Til byen regnes også Oslobispens gård på Teie på Nøtterøysiden av Kanalen.
Vannivået i middelalderen var flere meter høyere enn i dag og sammen med utfyllinger vokste havnen og byområdet ut i etapper langs med strandlinjen. Med sin beskyttede havn var Tunsberg helt fra begynnelsen innrettet mot handel og sjøfart. Byfjorden var også samlingsplass for leidangen. Gjengrundingen av sundet mot Nøtterøy, skipspassasjen ut mot sør, ble avhjulpet i løpet av Håkon Håkonssons regjeringstid. En kanal ble gravet gjennom sundet – et unikt tiltak i norsk middelalder.
Byens fremvekst og utvikling var også avhengig av dens rolle innenfor kongelig administrasjon, religion, forsvar og retts¬hånd¬hevelse. Kirkelige og kongelige byggverk satte sitt preg på bymiljøet. Tingstedet på Haugar, der Haugating ble holdt, lå på en bakkekam bak byen. I nord ruvede “Berget” der borgen Tunsberghus ble oppført.
Inne i bebyggelsen dominerte kirkene. Tunsberg hadde tre sognekirker; Lavranskirken, Mariakirken og Peterskirken, to klostre; St. Olavsklosteret og fransiskanerklosteret og to hospitaler. Lengst i nord, under Slottsfjellet lå også en kongsgård og på andre siden kanalen lå bispegården på Teie. Av alle disse murbygninger kan i dag kun sees deler av ruinene av Tunsberghus, Kongsgården og Olavsklosteret.
Den alminnelige bebyggelsen i Tunsberg var hovedsakelig en- og to-etasjers laftehus. Bygårdene lå på lange tomter med gavlene mot vannet, langs med havnelinjen og de to parallelle langgatene. Restene av denne bebyggelsen ligger nå lag på lag, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Dette blir kalt “kulturlag” og forekommer i Tønsberg i tykkelser opp til over 5 meter. Jevn fuktighet og fravær av oksygen gjør at gjenstander av tre, lær, tekstil og bein kan bevares i disse lag.
Middelalderbyen ble ødelagt ved en brann i 1536.
Restene av middelalderbyen trues i dag av gravearbeider i forbindelse med forandringer i infrastrukturen og ved husbygging. En langsiktig trussel er senkningen av grunnvannsnivået. Dype grøfter og store byggegroper senker grunnvannet slik at kulturlagene tørker ut og restene av trehus og gjenstander blir ødelagt.
Gravrøys med rund form, diameter 3,0 m, høyde 0,4 m. Gravrøysa har flere middels til store stein som er synlige i sør. Det er lagt opp stein slik at et gravkammer er mulig, og flere hellelignende steiner i røysa. Resten av røysa er overgrodd, men løse stein kan påvises under torva i hele røysas utstrekning. God avgrensing i terrenget rundt.
Gravrøys, sannsynlig. Sirkulær ansamling , diameter 5,50 m, høyde opp mot 0,60-0,70 m, relativt store steiner i ytterkant, opp mot 0,80 m i diameter. Noe utkastet i midten, men ingen egentlig plyndringsgrop. Tidligere internt idnr. 90309-2.
Sirkulær gravrøys, diameter ca 3,5m, høyde ca 0,40 m. Steiner kjennes med jordbor, kun en synlig. Bevokst med torv og lyng. Deler av en sannsynlig bautastein er synlig. Bautasteinen ligger med spissen mot nord og er ca. 1,80 m lang, bredde ca. 0,45 nederst.
Gravrøys med oval form, mål 3,0 m x 2,0 m, høyde 0,6 m. Røysa har tre middels store blokker på midten. Stein og torv er rast ut fra nord, og har etterlatt et rektangulært parti med nakent berg i røysas nordvestlig del. Utraste stein kan påvises fra røysa, og er orientert nordvest-sørvest. Røysa er godt markert.