Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid
Beskrivelse fra Enkeltminne:
T 18054: Støvelformet skiferkniv er funnet på lokaliteten. Lokaliteten er påvist av Johanna Andreassen. Lokaliteten må sees i sammenheng med reg.nr. R1, 6040 V2.
Gravfelt.
1965: Lengst i S, lagt opp på berget:
1. Rund haug. Feltets største. Ikke klart markert, men likevel tydelig i terrenget. Steinblandet. Enkelte steiner i dagen. Gressbevokst. D 10m, h 0,75m.
30m N for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. Flat på toppen. D 6m, h 0,3m.
15m SØ for 2: 3. Uregelmessig forhøyning som kunne tas for haug, men Nils Lund mener det er jord kjørt opp fra dammen.
På området 45m SØ for 1, skal det ha ligget en haug. Fjernet ved låvebygging.
Felt med fornminner består av 5 stakktufter, 15 rydningsrøyser og 1 gardfar. På toppen av og i NV hellinga av høydedraget:1): GArdfar, er nærmest U-formet med åpning mot N. Total lengde 130 m, br. 1-2 m, h. 0,2 m. I Ø og V hellingen og på toppen av høydedraget: 2-16): Rydningsrøyser, runde, enkelte lunt på eller inntil jordfaste stein. D. 3-5 m, h. 0,2-0,4 m. Spredt rundt på høydedraget:17-22): Stakktufter, 3 ovale og 2 rektangulære, alle med grøft. L. 6-12 m, br. 5,5-7 m.
Feltet består av 4 fangstgroper og 3 gammetufter. Fornminne 1-7: Fangstgropene ligger i rekke langs elveterrassen, orientert NV-SØ. Størrelse ca. 2 x 1 m. En av tuftene har kraftige voller av mose, ingen stein i dagen. Vollene kan være opptil 0,7 m høy. Tuftene er firkantet med tydelige hjørner, men ikke klar markering. Mål: ca. 4 x 4 m. De fleste av fangstgropene og tuftene var skadde, stukket og gravd i inni. Like på NV siden og parallelt av feltet går RV 92. Den har ifølge Hans Hansen ("Jergul-Hans") ødelagt mye av feltet som således har vært større. Han fortalte at det skal ha vært en kirkegård her, men vi kunne ikke se spor etter graver. Feltet er ikke helt nøyaktig registrert pga. tidsnød, men begrensningen er korrekt, kanskje litt vid i NØ.
På bergknaus NØ og ovenfor selve dalen langs Begna og SV og nedenfor Hørebygda, på øverste platå: Bygdeborg. Platået faller bratt av mot N, NØ og SØ. På de øvrige sider er hellingen slakere og her er området befestet med 3 murer. Lengst i N: Mur 1: Er i nesten hele sin utstrekning meget tydelig, enkelte steder dekket av lyng og mose. Den er mye utrast, spesielt lengst i N. Den bygynner på kanten til stup, strekker seg borttil og bakom lav fjellknaus, er her NNØ-SSV-orientert. L ca 27m, br ca 1,5m, h 0-0,5m. Mur 2: Den svinger rundt knausen mot SØ og fortsetter mot ny fjellknaus, og stenger således inngangen fra SV til platået mellom de to knausene hvor det ellers ville være svært lett adkomst. Muren er her relativt godt bevart, men noe utrast inn mot platået og virker nærmest skjøvet innover. Delvis dekket av lyng og mose. L NV-SØ ca 14m, br gj 2m, h ca 0,5m. SØ for knausen: Mur 3: Den strekker seg langs kanten av lavt stup, med et høydefall på opptil 2m på utsiden. Den strekker seg ca 15m mot ØSØ for så å svinge mot ØNØ i en lengde av 3m. Den siste biten er svært utrast, br ca 1,5m, h 0-0,5m. Berget faller så skrått av mot SØ i en lengde av 10m. I skråningen her er det mye hodestor, samt noen større stein. Det virker som rester av utrast/utkastet mur, da platået ellers er tomt for løse steiner. Ved enden av dette partiet en naturlig og lett overgang til et lavereliggende platå, ca 2m lavere. Mot S og SØ er det her en del store steinblokker ytterst på kanten hvor fjellet faller bratt av. Overgangen fra lavere platå til det øverste er snaut 4m bred. Så faller berget bratt av mot ØNØ, NØ og N til en når mur 1's N-ende. Platået er dekket av spredte furuer, litt lyng, lav og mose. Det er mye fjell i dagen. En steinblokk ligger i NØ-kant, l ca 2m, br ca 1,5m, h ca 1m Det er ingen spor av vannkilder på platået.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Boplass. På det dyrka området er det plukket opp store mengder flint. Den tidligere eieren, Harald Drejer, kunne imidlertid ikke si hvilke funn det dreier seg om av de innsendte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Enkeltminne kun generert i kontrollregistreringsøyemed (intet reellt enkeltminne)
Rapport om befaring i Knutstaddalen, gnr. 119. Etter tips fra Magne Knutstad, som bor innerst i Knutstaddalen, tok jeg en tur dit med historielaget den 5. juni. Han mente å ha sett gammetufter innerst i dalen. Dalen hadde jeg undersøkt tidligere så jeg var litt skeptisk. Det viste seg imidlertid at der var gammetufter "i massevis". De lå i brattlia opp fra dalbunnen. Der var så mange tufter, og der streifet så mange rundt i terrenget på oppdagelse at registreringen kollapset. Vi kunne ikke bli enige om der var 14 eller 15 så vi gav opp der og da. Ny registrering må foretas under roligere forhold. Jeg har derfor bare ringet inn området på kartet, og kommer tilbake senere - om helsa holder. Jeg regner med at der må være mange flere slike spor etter reinsamene som brukte område en gang. Det burde snart være en fristende hovedfagsoppgave for en interesert student!