r2: Steinalderboplass på NØ-vendt grusholdig strand med stigende terreng innenfor, lyngfuruskog. Funn av slått kvartsitt i strandsonen (T 22168 A:a,b, T 22168 B, T 22168 C:a,b, T 22168 D, T 22168 E:a,b).
Steinalderlokalitet registrert ved feltkurs i arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet 1998. 119 flintbiter i dagen ble samlet opp fra en traktorvei som krysser over et skar (T22415).
Beskrivelse fra lokalitet:
Bautasteinen står et stykke ute i dyrket mark, ikke langt fra veien ned til fjorden. God utsikt mot Åsenfjorden i nord og Steinvikholmen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bautasteinen er knekket. Nederste del som fortsatt står reist er ca 1,5 meter høy og har en diameter på 0,6 meter. Øvre del som er knekket av står ved siden av. Denne er ca 0,5 meter høy.
Fornminne 1): Gårdshaug. Haug som klart hever seg opp av terrenget rundt. Mulig kulturlags tykkelse 1-2 m. Gårdshaugens Ø-del ligger helt ned til naustene. Avgrenset av en stor steinblokk i Ø, i S av bekk. Mellom to store steinblokker fant Peder E. Pedersen en toarmet lysestake av kleber (se skisse) og krittpiper. Jorden i haugen var svært feit og svart, noe veivesnet bemerket da veien ble lagt etter krigen. Iflg. fru Pedersen (f. 1896) fant Peder E. Pedersen en toarmet lysestake av kleber rett ovenfor sjøen i område med krittpiper. Nå tapt.
1. Nærmest oval hustuft av "Hvalertype". Temmelig klart markert. Murene bygget av rundkamp, i N og Ø danner berget 3 av veggene. Mosegrodd. L N-S 5m, br Ø-V 3m. 20m S for 1, i slak SV-skråning: 2. Ditto tuft. Tydelig markert med en 1m br mur bygget av stor rundkamp. Inngang mot SV. Mosegrodd. L NØ-SV 5m, br NV-SØ 4m. Påvist av kunstmaler Olaf Holwech, Drøbak.
Ved gravingen av kloakkgrøft i den sumpige, Ø-V-gående dalsenkningen Båsmyr, kom man i 1953 over trerester. Ved arkeologiske og geotekniske undersøkelser samme år ble det konstatert at det dreide seg om rester av en forhistorisk stokkebro (kavlebro). Utgravingen og de videnskapelige undersøkelsene ble utsatt til sommeren 1956 da det viste seg at anlegget var av betydelig omfang. Under bakkenivå ble det også avdekket et "plankegulv" og store eikestokker V for kavlebroen. Dessuten ble betydelige mengder av annet organisk materiale undersøkt. Resultatene omfatter både en arkeologisk utredning, en geologisk undersøkelse og aldersbestemmelse, en pollenanalytisk rapport og en radiologisk datering. Tilsammen har disse undersøkelsene gitt grunn til å anta at broen stammer fra yngre bronsealder, den har vært i bruk og er holdt i hevd ved overgangen mellom bronsealder og keltisk jernalder. Opprinnelig er den bygd over åpen sjø, minst 2m dyp, den gang Båsmyr var et sund ved havet. Stokkebroen ble avdekket tvers den nåværende Båsmyr fra en lav begrabb, "Båsstad" i kanten av Kjerkehaugen, i N fram til "Ingebrektåsen" eller "Morellåsen" i S. Den går derved over det smaleste og nesten høyeste punkt av myra, ca 8m o h. Medregnet den ødelagte delen fra "Båsstad" til kommunens grøft og videre S-over der den nå ligger i 60cm s dybde, har broen målt: L 40m, br 3m. Bunnen ligger nå ca 2m dypt. Den består av runde stokker som er lagt i lengderetning og har ligget på peler. Nye stokker har vært fylt på gjennom et lengre tidsrom etter hvert som de gamle har sunket. Over stokkebroen og ut på hver side strakte seg et steinlag, br 8,7m som arkeolgen antar er blitt fylt på broen, delvis også for å binde leira, da vannstanden var sunket så mye at Båsmyr var blitt sumpmark. Midt i steinlaget går en steinfri vei. Man antar at dette er selve "tråkket" på broen. Stykket mellom broen og tørt land har vært fylt med kvist og flis. "Plankegulvet" besto av hogne eikestokker, noen med kvadratisk hull. Også de øvrige trerester er hogne stokker , og hoggesporet viser at redskapet antagelig har vært en bronsecelt.
Fornminne 2: Melkegjerde bygget av stein i forskjellig størrelse. Hovedgjerdet er ca 90 m langt og sperrer av et lite nes i Elvedalsvatnet. Gjerdet går i en bue fra vannkant til vannkant ved "foten" av neset. I tillegg til hovedgjerdet fortsetter en del langs vannkanten og noe ut i vannet på S-enden av neset-.... en sekvens på 5 meter, og så et stykke på ca 30 meter. Langs disse mindre delene er gjerdet 0,3 m høyt, og har hindret rein i å legge på svøm over vannet (langs resten av .... er det så nærdjupt at reinen ikke går uti). Hovedgjerdet er av varierende høyde, stort sett mellom 50 og 70 cm, men på det høyeste er det 1,2 m. Helt ved vannkanten i nord er gjerdet ramlet mye sammen, og svært lavt. Ca 10 meter fra vannkanten her er gjerdet helt borte et lite stykke. Dette kan ha vært åpningen til melkegjerdet. Hist og her ser man rester etter metallstreng (etter reparasjoner i nyere tid). Steinene i gjerdet er bevokst med lav på S-siden og V/Ø, mens de er nesten helt nakne mot nord pga været. Landskapsbruk: Reinnomadisme
Øst på kollen har det stått ei jernvinne eller smie. Her er det smått slagg i en haug. Vest for dette er det 3-4 små groper, ca 1m i diameter og ca 0,4m dype.