Lengst i NV: 1. Opprinnelig rund haug av steinblandet jord. Nokså uklart markert klarest mot Ø. Den er så sterkt rasert at opprinnelig form og størrelse vanskelig lar seg fastslå. Både i NV og SV er det store masseuttak. I S er den skadet av veien. I Ø-kant går en sjakt, orientert NV-SØ, l 7m, br 2m, dybde 0,2-0,5m. Flere steder stikker store jordfaste stein i dagen. Gressbevokst, bjerketrær. D 12-14m, h 1-1,5m. 20m ØSØ for 1 og på S-siden av veien: 2. Rundhaug av steinblandet sandjord. Uklart markert. Den er sterkt ramponert. I dag står nesten bare en hestskoformet voll med åpning mot NV tilbake. Haugen ligger i et parkanlegg og er gresstorvdekket. Furu og bjerk langs kanten. Flaggstang på toppen. D 8-10m, h 0,5m. Haugene er raserte og i terrenget rundt er det flere naturlige sandrygger. Haugene må sies å være usikre som fornminner. 8m Ø for haug 1 er det reist en minnestein i 1914 til minne om deltagerne krigen 1807-14.
Lengst i V, på 213/14: 1. Langhaug. Klart markert. Flere søkk i toppen, så haugen har en noe uregelmessig overflate. N-ligste 2m ligger på 213/8,26. Lyng, noen bjørker. L ØNØ-VSV 12m, br 5m, h 0,75m. 20m NV for 1: 2. Rest av langhaug. Kan virke naturlig. Hele NV-delen er fjernet av den gamle bygdeveien. Lyngbevokst. Nåv l NNØ-SSV 13m, br 5m, h 0,75m. 30m N for 2, høyt og fritt: 3. Rundhaug. Klart markert med fotkjede av middels stein som vises flere steder. Mindre søkk i toppen. Gressbevokst. D 12m, h 1m. 5m N for 3, og noe lavere i terrenget: 4. Langhaug. Klart markert. Overflaten har en del mindre søkk, ognoen trær har hevet torven, så haugen har en ujevn overflate. Lyng, gress og noen bjørker. L N-S 13m, br 5m, h 1m. 20m ØNØ for 1, på 213/8,26: 5. Rundrøys. Klart markert. Krater noe SV for sentrum og her vises en stor, jordfast stein i N. Kraterets mål: l Ø-V 4m, br 2m, dybde 0,5m. Røysen er rotet i også i N og Ø, her er "sjakter" og groper. Røysen er sterkt overtorvet, men her er en god del stein i dagen. Lyng, mose, noen bjørker. D 12m, h 2,5m. Kloss inntil og N for røysen ligger en langaktig røys, som helst skriver seg fra rydding. Området hvor røys 5 ligger, ble kalt "Vårdauhola" fordi utsultede krøtter ble lagt her når de døde i vårknipa. 100m NV for, noe høyere i terrenget, kloss inntil og Ø for den gamle bygdeveien fra Veggeland, på 213/1,9: 6. Rundhaug. Klart markert. Søkk i toppen, og en god del stein i dagen. Lyngbevokst, en del bjørk og en rogn. D 10m, h 1,5m. 30m N for 6, noe høyere i terrenget, på Ligsteinsbergan, på 213/10: 7. Rundhaug. Klart markert. Omrotet i toppen, en del stein synlig. Lyngbevokst, noen bjørker. D 6m, h 0,75m. 20m Ø for haugen, på 213/1,9, ligger en stor stein kalt Ligsteinen". 30m NV for 7, noe lavere i terrenget og på 213/1,9: 8. Rest av rundrøys. Den NV-lige delen tatt av bygdeveien. Løs rydningsstein i overflaten. Gress og lyng. D 7m, h 0,5m.
Fornminne: Yngre steinalderboplass. Fra Røssåsen er det innkommet en rekke steinalderfunn, de aller fleste publisert i T.V.S. 1903-1906. Dette gjelder T. 7000, T. 7025 f, T. 7051 f, T. 7181 (7081?), T. 7056, T. 7200, T. 7252 f, T. 7261, T. 7417 f, T. 7732, T. 7786, T. 7804 f, T. 7827 f, T. 7489 f. Til Tromsø Museum er innkommet fra Røssåsen ts. 1772-73 og TS. 3444. Gårdens eier Ingvard Røssås opplyser at hans far Benoni Amundsen fant noen gjenstander i åkeren V for driftsbygningen i 1920- eller 30-årene. Disse trodde han var blitt sendt inn til et museum eller var blitt gitt til en museumsmann på gjennomreise. Det eneste innkomne funn som tidsmessig kan passe med den opplysning er Ts. 3444 som ble innlevert ved E. Havnø. De øvrige funn som kom inn like etter århundreskiftet er trolig innsendt av Benoni Amundsen eller hans far Amund Eliassen som begynte å rydde på Røssås i 1889. Ingvart Røssås opplyser at det man hadde av åker på Røssås ved århundreskiftet var det området som ligger V for driftsbygningen. Det er således sannsynlig at samtlige funn som er innkommet stammer fra dette området som måler ca 45 m NNV-SSØ og ca 45 m VSV-ØNØ.
Hustuft. Orientert NNV-SSØ. Uklart markert og lite synleg.Graskledd. Ingen synlege steinar. Delt i 3 rom. ØNØ-langvegg syner berre i midtre rom. Enderoma er noko usikre, dei kan høyra samar med innhegningar eller gardfar. I veggene som er 1,5-2 m br. og 0-0,3 m h., er ein del små groper, kanskje etter fjerna stein. Golvet heller svakt mot SSØ. Roma måler frå NNV 6x3 m, 3x3 m og 6x3 m. Utvendig l. ca 24 m, br. 6-7 m.I områder kring tufta er ein del små groper som tyder på at ein har teke stein her i eldre tid. Her er også antydningar til låge vollar (gardfar?) som det er vanskeleg å få tak på. Ved befaring av Angunn Skeiseid i januar 09 ble ikke hustuften funnet, det er mulig denne er dyrket bort.
Dyregravene er utgravd på haugens høyeste punkt og dyregrav nr 3 ligger 8 meter ovenfor skråningsfoten på RV 63. Ved siden av grav nr 2 står en lavspentstolpe. Dyregravene ligger i skogbevokst terreng. De er mosegrodd i bunnen og i bunnen på grav nr 1 var det rester etter gammelt treverk. Dyregravene er plassert slik at de danner en trekant. Nr 2 og 3 ligger parallelt med Rv 63, mens nr 1 ligger bak nr 2 sett fra skråningskanten. Nummereringen er som på skissen. Fornminne 1: Dyregrav, øvre diameter 4 meter, diameter i bunnen 1,2 x 0,6 meter, dybde 1,3 meter. Fornminne 2: Dyregrav, øvre diameter 4 m, diameter i bunnen 1 m, dybde 0,7 meter. Fornminne 3: Dyregrav, øvre diameter 2,5 meter, diameter i bunnen 0,7 meter, dybde 0,7 meter. Informant er brev fra Øystein Mølmen til Universitetet i Trondheim, datert Lesjaskog den 14. mai 1985.
I det smale strandbeltet frå brua og bort til det første naustet på nordsida av brua vart det med jamne mellomrom funne eit emne og fleire avslag av grøn diabas.
Lengst i N: 1) Tuft, kanskje etter naust. Klart markert, men lite synleg. Over- grodd med blåbærlyng, kratt og nokre furutrær. Ein del stein syner i veggene som er 0,75-1,4 m br. og 0,3-0,5 m h. Ein del stein er truleg fjerna frå veggene. I S er tufta avkutta av ein kyrkjegard. N-gavl er open. L. 7,5 m, br. 6,5 m. Inntil S-kant av 1: 2) Kyrkjegard,omtrent kvadratisk, orientert Ø-V. Det indre er dekka av blåbærlyng, bjørk og raunekratt og furutrær. Steinmuren omkring er klart markert men mindre godt synlig. Mosegrodd, stykke- vis også med blåbærlyng. Noko utrasa nokre stader. Kanskje har ein og fjerna stein frå S-kant. I NV-hjørnet står eit uthus 5,8x3,5 m stort. I Ø ein ca 2 m brei opning. inngang? Ingen klarespor etter kyrkjetuft. Murbr. 0,8-1 m, h. 0,25-0,8 m. L. ca 22 m, br. ca 21 m.
I V-kant av åkerholmen, mot eiendomsgrensa i N: Veifar. Veifaret tegner seg nå som svak NNV-SSØ-gående forsenkning i terrenget, 6m fra åkerkanten mot en traktorvei. 10m lengre opp i terrenget i samme NNV-SSØ-gående retning, kan veifaret følges 35m i samme retning. Dette har vært den eldste ridevei fra Valdres over Hadeland. Opplysningen gitt av Lars Smedsrud, 2750 Gran.