Heller. Han er 20 m lang, 4 m brei og 8 m høg. Svære steinar avgrensar begge endar. Brønn heilt inne ved bergveggen. Open og ljos er helleren, her er grønt gras heilt inn, men rå botn. Herfå er B12336. Helleren ble ytterligere undersøkt av Morten Børstein i 1985 i forbindelse med reguleringsplan for del av Mølstrevåg. Det ble da tatt en rekke prøvestikk langs bergveggen, og også utenfor området for helleren. Det ble konstatert opptil 1 m dype kulturlag med meget fet jord, trekull og godt bevart tre. Det ble ikke gjort funn.
Gravflokk. Her er 7 røysar. Kroki i arkivet. Fetts fk. 1/1: Røys, ligg lengst i N oppe på ein bakke. 8 m i tvm., 0,5 m høg, lynggrodd. Stor grop i midten etter utkasting. Fetts fk. 1/2: Lita gravrøys. Om lag 2 m i diameter. Godt synleg. Fetts fk. 1/3-5: Røysar på rad NV-SO 25-35 m SSV-S for fk. 1/1. 5 m i tvm., låge eller mest flate, tilgrodde med gras og bjørnebærris. Fetts fk. 1/6: Røys, ligg i planteskog 20 m SSV for fk. 1/5, 14 m opp frå vegen langs stranda og 10 m SV for ein stikkveg. Berre kantar att etter innhogg frå S. Tvm. 10 m. Fetts fk. 1/7: Langrøys, 15 x 2 m NNO-SSV (dvs. langs stranda), 2 m SO for fk. 1/6. Eit par små groper etter utkasting.
Buplass. Området er ca. 150 m2 og er skore i to av ein veg til to hytter. Vegen er slitt ned til funnførande lag i 25 m lengd. Sigmund Alsaker (1978) plukka opp B13125. Funnet i forbindelse med registrering av riksvei 14-trasèâ Haukås-Drange bro, Sveio kommune. Funnene lå i veioverflaten og i løsmasser fra selve grustaket.
Bygdeborg. Her er eit trekanta område på ca. 50x50 m lengst i SV. Borga er sers bratt eller loddbein i SV og NV. Også mot S er han sers bratt, eit noko slakare parti midt på er sperra med ein 19 m lang mur. Kortenden i NO er ein hamar der berre eit lite skard måtte sperrast i ein avsats nedanfor ein knaus. O for denne går ein ca. 13 m lang mur i slak boge mot S. Alle murar er utrasa. Toppen er 182 moh. Det litle skardet må oppfattast som inngangen til borga. Men hit kjem ein berre frå kollen nordanfor med oppgang i austre "hyrne".
Rund, avlang haug. Godt synlig, godt markert. Flatt, planert topp-parti. Svakt skrånende sidekanter. Haugen har igjennom lang tid vært bearbeidet og brukt til kanonstilling under siste verdenskrig. Ellers skal den ha vært brukt som varde i tidligere tider i følge Johannes Reitan. I dag er den omkranset av bjørketrær som står akkurat i overgangen mellom det flate topp-partiet og de svakt skrånende sidekantene. Flere steder sees stein i overflata. Gressbevokst. d ca 22 m h ca 1 m
Heller. Opninga vender mot NO, og er 6 m lang, 3 m høg og helleren er 3 m djup til dropefallet. Prøvestikk 1946 (Per Fett). 20 cm djupt låg kulturlag med bein og skjel. B9676. Like utanfor helleren renn ein bekk ut i Søre Geitabergvikjo. Ut for helleren og på ei flate høgare oppe fanst B9677 i bekkefaret.
Heller. Han vender mot S ved foten av loddbein bergvegg, 10 m lang, 3 m høg, 2 m djup til dropefallet. Botnen er grastorv, 12 m o. h. Prøvestikk har synt kulturjord med kolbitar.