Gravfelt: Fornminne 1: Rund røys, klart markert og lett synlig. Lagt på en oppstikkende knaus, delvis mosegrodd. Består av mellomstor bruddstein, til dels mosegrodde. Mål: diameter 2 m, høyde 0,6 m. Ca 12 m VNV for fornminne 1: Fornminne 2: Reist stein. På en noe lavereliggende bergkolle. Satt ned i en bergsprekk og støttet opp av små stein rundt foten. Mål ved foten 45 x 25 cm, høyde 1 m. Baksiden er helt plan, smalner noe av mot toppen. Ca 16 m Ø for fornminne 1: Fornminne 3: Rundaktig, toppet røys. Klart markert og lett synlig. Består av mellomstor til stor bruddstein. Lagt ut mot sotr skrent i Ø. Mål: diameter 0,9 m, høyde 0,7 m. Ca 46 m ØSØ for trigonometrisk pkt: Fornminne 4: Rundoval røys, orientert N-S. Uklart markert og ikke så lett synlig. Lagt på toppen av et noe lavereliggende bergparti. Delvis mosegrodd. Mål: 1,5 x 0,8 m, høyde 0,2 m. Ca 11 m ØNØ for fornminne 4: Fornminne 5: Liten, rund røys. Lagt på en berghylle. Klart markert og ganske lett synlig. Består av liten til mellomstor bruddstein. Liten ppstilt stein i midten. Mål: diameter 0,7 m, høyde 0,4 m. Ca 50 m Ø for fornminne 4: Fornminne 6: Rundoval røys, orientert NV-SØ. Mål: 1,1 x 0,8 m, høyde 0,4 m. Ca 45 m SSØ for fornminne 4: Fornminne 7: Steinring, rundoval, orientert NNV-SSØ. Lagt på svakt S-hellendeberg. Består av liten til mellomstor bruddstein. Mål: 1,9 x 2 m, høyde 0,2 0,3 m. Ca 4 m NØ for fornminne 7: Fornminne 8: Steinring, rundoval, orientert NNV-SSØ. Åpning mot NNV. Lagt på svakt N-hellende berg. Består av mellomstor bruddstein. Mål: 2,3 x 2,4 m, høyde 0,2 m. Ca 50 m NNØ for fornminne 8: Fornminne 9: Liten, firkantformet røys, klart markert og lett synlig. Lagt på en liten bergkolle. Bygd av mellomstor bruddstein. Mål: 0,8 x 0,7 m, høyde 0,3 m. Ca 8 m NØ for fornminne 9: Fornminne 10: Liten røys. Ikke så klart markert, men ganske synlig pga en oppstikkende stein midt i. Delvis mosedekket. Bygd av mellomstor til stor bruddstein. Mål: diameter 0,5 m, høyde 0,55 m. Ca 30 m ØSØ for fornminne 10: Fornminne 11: Rund røys. Klart markert og lett synlig. Bygd av mellomstor bruddstein. Delvis mosegrodde. Mål: diameter 0,8 m, høyde 0,5 m. Ca 54 m ØSØ for trigonometrisk punkt og NNV for fornminne 8: Fornminne 12: Rund røys. Ganske godt markert, men ikke så lett synlig. Lagt på en liten bergknatt. Bygd av mellomstor bruddstein. Mål: diameter 1,3 m, høyde 0,15 m.
På N-sida av vei til Lyngstad nær Atnbrua, og i N-S-gående bjørkerøst mellom 2 grasoppdyrkede jorder på en S-hellende morenebakke i dalsida ned mot Atna i S, og rett V for jordet: Samling med 2 runde dyregraver med antydning til voll i S. Klart markerte, men overvokst av tett kjerr. Gravene ligger helt inntil hverandre. Gropene delvis gjenrast og gjenfyllt med mellomstor kampestein og noe skrot. Bjørke- og vierkratt, urter, gras. D 2-2,5m, dybde 0,2-0,7m. Vollens br mot S 1-1,5m, h mot S 0,1-0,3m. Påvist av Jo Øvergaard.
Samling gravrøyser. Dårlig markert, tildels utjamna ved dyrking. Iflg. D. Jacobsen var haug 1 størst. Lengst i NNØ: Fornminne 1: Gravrøys, opptil 10 m i diameter og ca 1 m høy. Haugen var bygd av rundkamp og ved fjerning av disse kom det fram ei hellekiste. Ca 15 m SSV for fornminne 1: Fornminne 2: Ditto gravrøys, noe minder. Bygd av rundkamp med hellekiste i bunnen. Iflg. D. Jacobsen var det ingen funn i gravrøysene. Han kunne ellers fortelle at det var ei tredje røys ca 20 m S for røys 2, men den kunne vi ikke se noe spor etter. haugene var så utsletta at vi ikke fant det hensiktsmessig å ta noe mål.
Røysa fk.nr. 4/1, er om lag 15 m i tverrmål NO - SV og 11 m NV - SO, medan høgda er 1,5 - 2 m. Ho er bygd av 0,2 - 0,5 m store steinar/blokker, og er noko tilvaksen med lyng og mose, særleg langs kantane. I den nordaustlege delen av røysa er det eit 5 - 6 m vidt og 1 - 1,5 m djupt søkk. I den sørlege delen av søkket veks eit rognetre. I den sørvestlege delen av røysa er det eit om lag 2 m vidt og 0,75 m djupt søkk. Røysa har elles fleire sår.Røysa er svært godt synleg i lendet.
I overgangen mellom dalsiden og bunnen Ø for og grensende til NØ-SV-gående steingjerde. 1. Rundhaug, tildels klart, men noe ujevnt markert. Delvis skjult av tett løvkjerr. Består av jord, iblandet noe stein. Toppartiet flatt, men virker urørt. Bevokst med gran- og bjerketrær, gress i bunnskiktet. D ca 12m, h ca 1m, Ca 30m, SV for 1 og V for foran nevnte steingjerde og inntil SØ-enden av slette: 2. Rundhaug, klart, men noe ujevnt markert særlig i S, der det finnes et N-S-gående 5m l, 3m br belte med rydningsstein. Haugen består av jord; en del større i dagen enkelte steder. Toppartiet flatt, men virker likevel urørt. Haugen er bevokst med bjerk og rogn, i bunnskiktet et jevnt gressteppe. D ca 8,5m, h ca 0,7m.
Samlinga måler om lag 14 x 5,5 m, orientert NNO - SSV. Haugen, Fetts fk.nr. 2/55, er om lag 7 x 3,5 m orientert NNO - SSV, og høgda er kring 0,7 m. Haugen er dekt av tynn grastorv, og ein kan kjenne stein under torvdekket. Haugen er godt synleg og klårt markert. Haugen, Fetts fk.nr. 2/54, ligg om lag 4 m N for fk.nr. 2/55. Han er ca. 5,5 m lang og 2,5 m brei, orientert VNV - OSO. Høgda er om lag 0,4 m. Han er grasdekt, men einskilde steinar stikk i dagen. V for haugen og i kant med denne er det teke eit prøvestikk. Haugen er godt synleg og klårt markert.
Feltet består av minst 7 rydningsrøyser. De fleste eruklart markert og lite synlige. De er delvis gras- og lyngkledde. En del stein syner. Et par virker omrotet. D. 2-5 m, h. 0,2-0,4 m.
Lengst i ØNØ:1) Kvadratisk steinlegning. Vesklande markert og lite synleg. Dels graskledd. Ein del stein syner. Truleg omrota i midten. Synes å ha kantkjede. Sidene er orientert ØNØ-VSV og NNV-SSØ. Utstrekning ca 3 x 3 m, h. ca 0,2 m.Ca 1 m VSV for 1:2) Rundrøys. Klart markert og nokså godt synleg. Steinane ligg for det meste udekka. Ujevn overflate. Truleg omrota. D. ca 10 m, h. ca 1 m.Ca 3 m VSV for 2:3) Rundrøys. Uklart markert og lite synleg. Delvis graskledd. Ein god del stein syner. Omrota. D. 4-5 m, h. 0,3 m.
8 - 10 kullgroper av varierende størrelse. den største er hele 4,20 x 3,10m i diameter. De fleste har markert voll, men flere ligger tildels oppe på hverandre. Det er mye kull i bunnen og i vollen på gropene. Eksisterende veg til Brekkebygda har trolig ødelagt flere groper.