1999: The site consists of 3 certain and 2 uncertain pits, one possible Stone Age house as well as a turf construction of uncertain origin. The Pits constitute a system oriented approx. E-W, and cover an area of 37 x 5 m. ----- 2007: En rekke som består av 2 mulige tufter og 4 groper og strekker seg over 50 m. i vest-øst retning ble registrert parallelt med elveskrenten og gendarmstien med avstand fra kanten som varierer fra 5-15 m. i vest. Elveskrenten langs den strekningen er både høyt og bratt med nesten 90 graders vinkel ned til vannet. Massene er er meget løs sand og grus som er veldig ustabilt. Flere trær og torvdekke henger langs kanten og viser til aktiv erosjon. Det er vanskelig å vite hvilken funksjon forsenkningene hadde, men basert på utforming, dimensjoner og størrelse er det mulig å skille mellom 2 tuftlignende forsenkninger i øst og 4 groper lenger vest med ca. 50 m. avstand innimellom. Tuft 1 er mest gjenkjennelig med en tydelig veggvoll i sør og mindre tydelig veggvoll i nord. Tuften med veggvollen er ca. 6 x 4 m. Tuft 2 er mindre overbevisende med et nokså utydelig veggvoll og grov dimensjoner av ca. 4 x 3 m. Det er ca. 7 m. mellom tuftene. De fire gropene lengre vest mangler voller og er mer sirkulær med dimensjoner fra 1 til 4 m. og en gjennomsnitt rundt 2 m. Dybden varierer fra 25 cm. til 50 cm. Det ble gravd en 25 x 25 cm. prøvestikk i midten av tuft 1 for å få ut trekull til datering. Profilen besto av en brunaktig torvlag (0-5 cm.), torv blandet med hvit sand og trekull (5-10 cm.) og et kompakt lag med skjørbrent stein og finkornet sand mellom steinenened til bunnen 10-25 cm.). Trekull var furu og dateringsresultat er moderne (Wk-22493, 13+/- 39 BP), noe som tyder på forurensning fra skogbrann eller andre kilder. Men der er umulig å utelukke bruk i moderne tid. ----- Befaring 2008: Det har vært skogbrann på Kjerringnes i moderne tid, noe den generelle unge alderen på furutrærne i området hentyder, dessuten er det mengder med rester av brente eldre trær og røtter. En finner derfor fragmenter av trekull og aske i marken stort sett overalt på Kjerringneset. Eierne av Vaggatem camping kunne bekrefte at det har vært skogbrann i moderne tid. ved befaringen i 2008 ble det gjenfunnet og registrert 5 groper og en tuft (den ene av tuftene som ble registrert i 2007 har vi trolig tolket som grop, tilsvarende de andre gropene). Torvkonstruksjonen som ble registrert i 1999 ble også gjenfunnet, samt at det ble gjort en nyregistrering av en tilsvarende torvkonsturksjon.
Fornminne: Hellekiste under flat mark. Oppdaget for ca 40 år siden under nybrott med spade. Man mener at kisten fremdeles skal være urørt, men området har blitt overpløyet flere ganger. Ikke synlig.
Fornminne: Rektangulær gårdshaug med avrundede hjørner, uklart markert, men tydelig i terrenget, mot NØ begrenset av bekkefar. Haugen består av svart fet kulturjord, i midtpartiet opplyste eierens sønn at dette laget var 1,5 m tykt. Haugens mål: NV-SØ ca. 100 m, NØ-SV ca. 60 m. Foruten en del gjenstander (se funn), har man i gårdshaugen ved grøftgraving i 1966 funnet rester av en grunnmur, oppå den levninger av syllstokker. Disse lå NV for våningshusets N-hjørne ca. 1 m dypt. Jernkniven fantes samme sted og i samme dybde. Søkket ble funnet ca. 0,5 m dypt i dyrket mark i haugens SØ hjørne. Haugen er kjent i historiske kilder ved at den i 1264 ble gitt til kirken av Erling Ivarson. Haugens nærmeste omgivelser fremgår av "Terrengets art" og beskrivelsen. Hertil kan tilføyes: Strandterrassen haugen ligger på faller slakt av mot en sidlendt leirflate (nå bakkedelta) - nok opprinnelse til gårdens navn. Leirflaten munner ut i NV i en smal vik som i åpningen er skjermet av et par lave mindre holmer og en stor også lav holme. Vika er således god havn for mindre fartøyer.
Lengst i N: Fornminne 1: Nausttuft. Godt synlig i terrenget, men uklart markert. N-ligste voll går noe i ett med terrenget. Vollene synes å bestå av torv og sandjord. Bredde 2-4 m, høyde 0,3 - 1 m. Skåret inn i bakken mote SØ. Tufta er skåret ned i bakken. Åpning mot NV mot sjøen. Gresskledt, ingen stein i dagen. Frodig vegetasjon i det indre av tufta. Ytre mål: Lengde SØ-NV 22 m, bredde 10 m. Indre mål: Lengde 19 m, bredde 4 m. SV for og "vegg i vegg" med 1: Fornminne 2: Ditto nausttuft. Som 1, bortsett fra N-ligste voll som har blitt noe ødelagt pga. dyrking. Høyde over flomål ca. 1,5 m. Fra flomål ca. 50 m.
K2: Kilde/Oppkomme (Risneselva)som ligger rett nedenfor (IDnr 08680), ca 200 m S for IDnr 08680. Kilden er lokalisert på vestsia av Jietanasgeargi/Risnesset. Fra lokale kilder skal den ha komme rett fra bakken ca 35 m overhavet, kilden skal også ha enhelbredende virkning. Kilden holder 2 graderhele året.
Vurdering: Det er knyttet sagn og tadisjon til disse kulturminnene. Det at Sieidier og kilder har en sammenheng med hverandre er også kjent fra andre steder. Samme type relasjon finner man f.eks. på Aun utenfor Harstad.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med eit bogastelle.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Utrøysa i ur. Indre diameter ca. 1,3 m. Stor steinblokk i V-leg kant, med opplagt stein på toppen. Opning mot A, eller utrasa stein. S-vendt skråning, vid utsikt mot A, S og dels V.
Feltet består av et gravfelt med over 1000 gravrøyser samt kulturminner fra tidlig industri og husdyrhold. Flere av røysene kan faktisk være rydningsrøyser og er således minner fra tidlig jordbruksvirksomhet. Aktivitetene ved Gardbergfeltet spenner fra bronsealder til moderne tid. Blant funnene her er et sverd med 70 cm lang klinge. Sverdet er sannsynligvis fra romertiden. Einangsteinen er den eldste runestein i Norden som står på sin opprinnelige sted.