Fornminne: Torvtak 5-6 da. Det var vanlig at folk, spesielt i kystområda skar og tørket torv til brensel. Ut i fra størrelsen på dette taket, må den være brukt svært lenge. Det var ikke uvanlig at torv og ble brukt til handelsvare fra steder der det var gode forekomster som her.
Feltet består av minst 7 rundrøyser, vekslende markert, vekslende synlig. Gras- og mosekledt. De sller fleste har mye synlig stein. To i S del kan være gravrøyser. Den ene ligger på høyeste punkt og består bare av noen ganske få stein. Den andre ligger S for sistnevnte og har flere søkk. Et av dem kan være kammer. De fleste røyseneligger til store steiner. Dia. fra 1,5 - 7m, h. fra 0,2- 0,6m
Bygdeborgen ligger på en markant nord - sør orientert kolle. Murlevningene i platåets nordre ende ligger som en uregelmessig torvekket røys og har en lengde på 15 - 20 m. Røysas største bredde og høyde ligger i midtpartiet. Fjellet er småknauset i området og som følge av vegetasjonsdekket må det gjennomføres en grundigere registrering for å avgjøre konstruksjonens faktiske mål. Fjellet sprekker ikke opp med bruddstein. Fra sør er det en og annen storblokk å se uten at berget ellers sprekker opp. Derfor tegner steinen i murlevningene seg som et markert fremmedelement på tross av levningenes beskjedne dimensjoner. Murverket mot sør går langs åsens sørvestre langside, krysser over en smal kløft og fortsetter videre fra denne til et markert hjørne hvor den dreier mot øst og avkjærer atkomsten fra sør. Murens samlede lengde er 90 - 100 m. Murlevningene ser ut til å følge samme kotehøyde. Murverket er dels utrast og tegner seg i skråningen med bredde varierende mellom to og fire meter. Muren ser stedvis ut til å være markert med et ytre murliv og synes å kunne klassifisere til å være en terrassemur. Murlevningene er omlag 2 m vid og har en bevart høyde på omlag 0,6 m. Steinene som er benyttet i murverket er av type bruddstein og i størrelser opp til mannsløft. Haraldsen kunne ikke se varmeskader på steinene i murverket.
Feltet består av 3 gravrøyser og 2 steinlegninger. Lengst i N: 1) Ganske klart markert rund røys, tydelig i terrenget. Bygd på berg og av små bruddstein. Hele røysa synes omrotet. Mose og lygdekt langs ytterkanten. Diam. 5 m, høyde inntil 0,6 m. 7 m SV for 1): 2) Do.røys, bygd av små og en del mellomstore bruddstein. Synes omrotet særlig i Ø-lige halvdel. Steinene er delvis mosegrodd. Lyng langs ytterkanten. Diam. 7 m, høyde inntil 0,7 m. 6 m S for 2): 3) Do. røys, bygd av små og temmelig store bruddstein, synes å være en god del omrotet. Litt mosedekt i ytterkanten. Diam. 12 m, høyde inntil 1,1 m. 1 m S for 3): 4) Klart markert rund steinlegning, tydelig i terrenget. Bygd av små og temmelig store bruddstein. Steinlegningen er nesten helt utgravd og det ser ut til at de fjernede steinene er lagt opp på røys 3). Noen ganske store steinheller som ligger igjen i midten, kan ha vært brukt til å bygge gravkammer. Delvis mosedekt særlig langs ytterkantene. Diam. 5 m, høyde 0,1 m. 12 m SSV for 4):5) Uklart markert rund steinlegning, utydelig i terrenget. Bygd av mellomstore bruddstein. Synes helt omrotet. Nesten helt overgrodd av mose, lyng og gress. Diam. 5 m, høyde inntil 0,4 m. Steinlegningen er noe tvilsom. 15 m ØSØå for 5) med åpningen mot sjøen i Ø og 2-2,5 m over havet:6) Noe uklart markert nausttuft. Enkelte mindre bruddstein synlig i langveggene some rnoe uklart markert, bredde ca.1-2 m, høyde inntil 0,3 m. Kortveggene i V er avrundet og har en fordypning. I flukt med fordypningen i terrenget lenger mot V, synes som deler av langveggene er rast ned mot midtlinjen av tufta. Fordypning (som metter båtkjøl) langs etter nesten hel midten av tufta. Hele tufta er nå overtorvet. Tufta er noe tvilsom som fornminne og kan være en naturdannelse. Lengde Ø-V 16 m, bredde N-S 8 , høyde inntil 0,3 m. Røys 1,2,3, og 4 utgravd av Nicolaissen i 1911 (?).
Fornminne 2-3: Ildsted/teltboplass. Orientering: Om lag 50 m SSØ for K1 og 3-4 m NØ for terrassekant. Disse kulturminner kan være etter tømmerhogst/ skogsdrift drevet av "dølabefolkningen".
Fornminne: Overflateoppsamling. Vegetasjon: Lyng, sparsom dvergbjørk. Topografi: Et langt nes som går mot N på V-siden av øya Galbbahl. Funnområdet er på flatt toppen på V-siden av neset, nær ei halvsirkelformet bukt med bratte sider. Jordbeskrivelse: Grov sand. Artefakter: Samling av kvarts, flint artefakter. Stort sett avslag. Assosiasjoner: Ca. 30 m N fra ei lita bukt, på kanten av sandryggen som danner neset. På S-siden av bukta ligger 819 L18 F3.
Like V for parkeringsplassen til Ødegaard: Rundrøys, klart markert, lett synlig i terrenget. Bygd av rundkamp. Halvparten av røysa er slettet ved anlegg av parkeringsplass, og rundkampen herfra er lesset opp på den V-lige halvpart av røysa. Pr 1980 var det ikke mulig å si hva som var originalt og hva som var omrotet. Ingen særlig vegetasjon. Røysa er nå halvmåneformet, største utstrekning N-S 10m, h 2m. 3m S for 1: Røys, tillatt fjernet av UO.
Kullgroper. To groper med 1 m mellomrom. Rektangulære kullholdige groper. Kullgroper med antydning til voll i SV og Ø, ligger i slakt skrånende terreng. V-ligste: 1,2 x 1,2 m, dybde 0,35 m, 0,6 m svak voll i S og V, 0,1 m høy. Ø-ligste: 1,20 x 1,20 m, 0,3 m dyp, 0,7 m bred voll i S, 0,15 m høy. Gropens ytterkant er utflytende i V.
Lengst i N: Fornminne 1: Hustuft, godt markert og tydelig i terrenget. Synes å være bygd av stein og jord. Tufta er kvadratisk, orientert N-S. Den er helt gjennomboret av jordrotteganger. Vegetasjonen virker fersk. Gressbevokst. Lengde 5 m, bredde 5 m, vollenes høyde 0,4 m. Ca 5 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Tuft, godt synlig i terrenget, men dårlig markert. Tilnærmet rund. Gressbevokst. Diameter ca 6 m, vollenes høyde ca 0,3 m.