Beskrivelse fra lokalitet:
Markedsplass: Prosjekt Nordmannsslepene. Buskerud Fylkeskommune 2001. Ålmannvegen: Dette er vegen mellom Vinje og Røldal over Haukeli. Den går fra Edland til Krekledyreggi, forbi Store Venaretjønn og til Ulevå. Her gikk den på nordsiden av Ulevåvatnet og dreide ned til Dyrskard, og forbi Svandalsflona, der veien går i dag. Den gikk ned Austmannlia og fortsatte gjennom gårdene i Røldal. Vegen er nevnt i sagaen i forbindelse med at Gregorius Dagson i 1155 måtte rømme fra Brattsberg og til Erling Skakke i Etne. (Olafsen 1909:47) Han for «nòr um fjall», som det heter, og da har han sannsynligvis reist denne vegen. "På ei gressbevokst slette på vestsida av Tufteelva møttes "austmenner" og "normenner" ved jonsoktid hvert år. Markedet er første gang beskrevet i 1651 av danske Jens Wolf i "Norges Beskrivelse", men en antar at det har røtter langt tilbake, trolig i førkristen tid." "Til Røldal kom det hest både fra Rogaland og Hardanger, men også andre dyr ble solgt; kyr, sau og geit. Ellers fikk man kjøpt alskens: Trevarer av ymse slag, sild, tørrfisk, salt, humle, huder skinn, øl, brennevin, ljåer, brynestein o.l. Og ellers var pyntesaker som knapper og søljer en viktig vare, samt snus og tobakk. Med til markedet hørte spill og dans, kappriding og styrkeprøver mellom sterke karer. Det finner en igjen i det gamle ordtaket om Røldalsmarkedet: "Her e' trødd'e mong ein dans, så mong ein hest sprengde, å mong ein kar dengde." (Veka 1979:14) "Markedet i Røldal var kombinert med pilegrimsferdene til det undergjørende krusifikset i kirka. At handelssted og helligsted er ett er velkjent, det kjenner man bl.a. fra Nidaros, og sannsynligvis er dette en tradisjon som går tilbake til før-kristen tid." "Storflommen i 1763 ble en økonomisk katastrofe for Røldal og det tok lang tid før bygda kom til hektene igjen. Markedet var heller ikke det samme etter dette, men det holdt fram helt til 1810 da det ble slutt for godt."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På ei gressbevokst slette på vestsida av Tufteelva møttes "austmenner" og "normenner" ved jonsoktid hvert år. Markedet er første gang beskrevet i 1651 av danske Jens Wolf i "Norges Beskrivelse", men en antar at det har røtter langt tilbake, trolig i førkristen tid. Til Røldal kom det hest både fra Rogaland og Hardanger, men også andre dyr ble solgt; kyr, sau og geit. Ellers fikk man kjøpt alskens: Trevarer av ymse slag, sild, tørrfisk, salt, humle, huder skinn, øl, brennevin, ljåer, brynestein o.l. Og ellers var pyntesaker som knapper og søljer en viktig vare, samt snus og tobakk. "Storflommen i 1763 ble en økonomisk katastrofe for Røldal og det tok lang tid før bygda kom til hektene igjen. Markedet var heller ikke det samme etter dette, men det holdt fram helt til 1810 da det ble slutt for godt."
Markedsplass. Prosjekt Nordmannsslepene. Buskerud Fylkeskommune 2001. "Kaupang i Kvisla, Hol. Denne er nevnt som gårdsnavn tidlig på 1400-tallet. Tradisjonen forteller at til Kaupang i Kvisla kom det handelskarer fra Hardanger, Røldal, Voss og mange andre steder. Denne markedsplassen må imidlertid ha blitt nedlagt lenge før 1800-tallet, siden minnene om den er så svake. (Henriksen og Indrelid 1981:97, 99)
Fornminne: Dyregrav med kraftige og høye voller. Den virker delvis gjenfylt. Det vokser gran og bjørk i gropa. Ytre diameter 8 m, indre diameter 6 m, dybde 1,4 m. Det var ikke trekull i jordboret. Vollene er 0,7 m høye, målt fra markoverflaten på utsida av gropa.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Klart markert, godt synlig. Bygget av leirjord. Synes urørt. Ujevn pga stubbemark. Bevokst med noen høye bartrær, lyng og gress. D 10m, h 0,75m. På berg, 3m SØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert, lett synlig. Bygget av leirjord. Fjell i dagen i Ø-del. Fra V-kanten noe masse fjernet. Ellers urørt. Bevokst med høye bartrær, gress. D 12m, h 0,5-1m. 19m SV for 2: 3. Rundhaug. Klart markert unntatt i NØ der den går i ett med terrenget. Bygget av leirjord. Mulig noe utjevnet i NØ. Fjell nesten i dagen i NV-del. Bevokst med noen bartrær, lyng, gress og mose. D 10-12m, h 0,5-1,5m. Området er brukt som beite/havnehage. Haugene er derfor en del nedtråkket. Kan dessuten være noe usikre som fornminner.