På flaten i N-kant av dyrket mark: 1. Rundrøys. Klart markert fra S-Ø. Tydelig i terrenget. Forsenkning i midtpartiet, d 1m. Overtorvet, men stein kjennes under torva over det hele. D 7m, h 1m. 2m ØSØ for 1: 2. Rundrøys. Helt som 1, også mål. Den dyrkede marken er utvidet. Trolig er den 3. haugen nevnt i litteraturen fjernet i forbindelse med dette.
F1: Gravrøys. Diameter 5 m, høyde ca 1 m. Uklart markert. Delvis lyngbevokst, noe bjørke- og einerkratt på SV-kanten. Røysa består av bruddstein av varierende størrelse. Den er lagt opp omkring et par store bruddstein som ligger i dagen i midten. Det er trolig fjernet en del stein fra røysa. N-enden av røysa er lagt inntil en bergvegg. Ca. 35 m ØNØ for F1: F2: Gravrøys. Diameter ca 14 m, høyde inntil 2 m. Klart markert. Delvis bevokst med lyng og mose. Røysa er bygd av bruddstein og rundkamp av varierende størrelse. Røysa har to krater, et i midten. Diameter 2 m, dybde ca 0,9 m. Det andre krateret er gravd ut mot røysas NV-kant. Diameter ca 1,7 m, dybde ca 0,8 m. Ca. 50 m Ø for F2: F3: Gravrøys. Diameter ca 9 m, høyde inntil 1,5 m. Klart markert. Delvis mosebevokst. Røysa er bygd av små og store bruddstein. Røysa har et åpent NNØ-SSV-gående kammer. Lengde 1,8 m, bredde 0,9 m, høyde ca 0,8 m. Litt småstein ligger i bunnen av kammeret som er overgrodd av mose. Mot V er hellen som danner en del av veggen i kammeret veltet, og mot Ø og N virker det som om noe stein er lagt opp på veggene i nyere tid.
Ved roten av neset finnes hhv på S- og N-siden to godt skjermede bukter med sand, grus og enkelte blokker. 1. S-bukten. I SØ-enden av bukta inntil overgangen til vegetasjonsbeltet: Bergknatt eller jordfast blokk med ganger av fin kvartsitt i dagen. Det er helt tydelig at denne har vært utnyttet som brudd og på V-siden er så og si all kvartsitt tatt ut. Blokkens mål: N-S 4,5m, br 1,7m, h i V 0,85m. I strandkanten og uti vannet finnes spredt stor bruddstein og mindre avslag av kvartsitt. 2. På høyeste del av eidet mellom de to buktene ca 20m NØ for blokken med bruddet stikker en mengde større stykker og blokker av kvartsitt frem av lav og dvergbjerk. 3. N-bukten: I Ø-enden av bukten, utløpsos for to bekker. Stranden i ytre sone består av fin sand, mot vegetasjonsbeltet grovere grus og blokker. Ved denne bukten er det tydelig at tilvirkning av kvartsitt til redskaper har foregått. Overalt også i vannet finnes store mengder avfall inntil blokkstørrelse. I utløpsoset for den S-ligste bekken finnes en N-S-gående bergrabbe med kvartsitt av god kvalitet i dagen. Også her har det vært brudd på et område 3x1x0,8m, orientert N-S. S-over langs nevnte bekk stikker flere steder kvartsittganger i dagen uten at man med sikkerhet kan konstatere brudd. Ved utløpsoset for den N-ligste bekken ser berget ut til å være ildskjørnet på et område 0,5-0,6m i tvm. Kvartsittprøve fra N-ligste bukt er tatt med til UO. Levert avd.konservator 24.08.1976.
Bygdeborg. Selve borgplatået virker på avstand temmelig flatt, men er i virkeligheten oppdelt i flere mindre, uregelmessige platåer. Øverste platå, flatt N-S gående, delvis lyng og småkrattbevokst, l. 30 m, br. 20 m. Stupbratte hammere i N og S. Borgfjellet faller meget bratt, tildels loddrett, mot SØ-S, dels mot V. Noe slakere,men likevel temmelig bratt i NV-N-NØ. Her er platået befestet med sammenhengende, nærmest halvsirkerlformet mur som følger kaknten av platået mot NV-NØ. Muren, den oprinnelige, er nå så godt som totalt fjernet. Endel små bruddstein på berget, delvis overgrodd av mose og lav markerer hvor denne engang har ligget. I senere tid er deler av muren restaurert. Stein som er vletet utfor er båret opp og delvis anbrakt hvor murfundamentet kunne skimtes. Deler av den midtre del av muren nå derlfor ganske godt synlig og består av vesentlig middels rundkamp fra punkt like Ø for stifar som fører fra platået ned fra fjellet, orientert NNØ-SSV. Videre langs kanten av platået mot Ø og over grunt skar, orientert N-S. Tverrmuren Ø-V som sperrer skaret er temmelig bred og høy. Har så fortsatt videre langs kanten av noe høyereliggende platå i NØ-Ø og ender i kanten av naturlig berghammer i SØ. Denne delen fra skaret til avslutningen i SØ kan stort sett bare skimtes. Flere steder helt forsvunnet. Den delen av muren V for punkt hvor stifaret når platået er likeleders så godt som fullstendig fjernet. Svake spor av mindre bruddstein langs kanten bort til naturlig avslutning i bratt bergvegg i SSV. Murens samlede tidl. lengde anslått: 96 m, br. 0,75 - 3,5 m. V-lige del fra bergveggen (hammeren) til stifaret: l. 31 m, br. 0,75 - 1 m, h. 0 - 0,1 m. Midtre del fra stifaret til skaret i NØ: l. 22 m, br. 1,5 - 4 m. (restaurert) Tverrmuren i selve skaret: l. 7 m, br. 3 - 4 m, h. 0,75 - 1 m. Ø-ligste del, fra skaret til endepunktet mot SSØ: l. 35 m, br. 0,75 - 1 m, h. 0 - 0,1 m. (Spor av muren flere steder helt forsvunnet.) Funn fra lok: T 18007 Ildslagningsstein av kvarts (Folkevandringstid) Funnet under opprydningsarbeid på platået innenfor murlinjen, like under overflaten, nær punkt hvor muren gjør en knekk og fortsetter i V-lig retning inn mot fjellsiden.
Sandflukt har gjort hustuftene noe deformerte. Kan også finnes flere strukturer i området, men disse er i tilfellet meget deformerte. Lengst i S: Fornminne 1: Samling av hustufter, muligens fra middelalder. Tuftene er en del deformerte p.g.a. sandflukt, og derfor vanskelig å beskrive (se skisse). Feltet markerer seg forholdsvis bra i terrenget. Opptil 1/2 m høye voller. Antall hus: 12 stk. Det kan synes som om feltet har en "hovedinngang" i V. Kanskje kan feltet være av såkalt "drueklasehus-type". Prøvestikk i inngang. Ytre mål på feltet: 20 x 30 m. Ca. 4 m N for 1: Fornminne 2: Hustuft, godt markert. Kvadratisk indre rom, 4 x 4 m. Vollbredde ca. 2 m, vollhøyde ca. 0,5 m. Muligens samme datering som fornminne 1. Ca. 10 m Ø for 2: Fornminne 3: Fellesgammetuft, rektangulær, ytre mål: ca. 7 x 14 m. Vollbredde ca. 2 m, vollhøyde ca. 0,4 m (voll i S noe deformert). Inngang midt på langvegg i V. Orientert NNØ-SSV. Rester av trevegger stikker opp inne i tufta. (se skise). Muligens er denne tufta noe yngre en FM 1 og FM 2, bra markert. Ca. 2 m N for 3: Fornminne 4: Samling med hustufter. Tuftene er en del deformerte, og derfor vanskelig å beskrive (se skisse) Feltet består muligens av 3-4 hus. Feltet ligner FM 1 og har antagelig en lignende datering. Forholdsvis bra markert. Ytre mål på feltet: ca. 6 x 8 m. Ca. 5 m NV for 2: Fornminne 5: Hustuft, antagelig fra nyere tid. Har sylstokker. Nedgravd kjeller i husets S-del. Rektangulær, 6 x 3 m, orientert N-S. Bra markert.
Lengst i NV og høyestliggende:1. Rundhaug. Temmelig uklart markert. Noe steinblandet. Antydning til grøft i Ø, N og V, i S mer vag. Bro kan sees i N. Et par stein ligger i dagen i toppen, som er avflatet. Overflatenujevn. Delemerke midt på haugen mellom 38/12 og 39/17. Temmelig tilgrodd med kratt og lyng. D 7m, h 0,5-0,7m. 15m Ø for 1:2. Rundhaug. Klart markert. Består hovedsakelig av jord. Noe utgravet i S-siden, avflatet. Bevokst med gress og høye grantrær. D 11,5m, h 0,5-0,7m. Kant i kant og NØ for 2: 3. Rundhaug. Temmelig uklart markert. Litt steinblandet. Avflatet. Et steingjerde som deler mot 35/1,2,3 går over midten av haugen retning NNØ-SSV. Ø-siden, som nå er fjernet har ligget i dyrket mark. Bevokst med gress og høye grantrær. 8m S for 2: 4. Rester av rundhaug. Meget uklart markert. Består hovedsakeligav jord. Helt avflatet i NV, hvor haugen går i ett med terrenget. Tett bevokst med høye grantrær. D 9m, h 0,4m. Av haugene, utgravd av Nicolaysen, og hvor C8246-50 skjoldbule, nagle, knivblad og sigd ble funnet er det kun svake spor igjen. Ab 1877 s 249 nr 30. Haug 1 ligger på 38/12 og 39/17, de øvrige på 38/12.
Helleren er 10 m vid i opninga, 2 m djup og 2 m høg. Opninga vender mot SSO. Her syner konkave groper etter uttak av baksteheller. Tilleggsopplysningar: Knut Johan Nerhus registrerte helleren i 1988 som lok. KJN-3. Han oppgjev helleren til å vera 15 m lang og 4 m djup. I nordaust forsvinn helleren i myra.
Anlegget består av 1 muligens 2 hustufter, 3 rundrøyser og 2 langrøyser.I SV del hustuft, klart markert, men lite synlig. Torv- og graskledd. I NA kant er nokre store steinar synlige i veggen som er ca 1 m br., 0,5-0,7 m h. Tufta tykjest å ha tre rom alle med inngang frå SA, og måler ca 4 x 4 m i kvadrat. Synes urørt.1 m fra SV gavl ligg murane etter ein nyare mjølkestol ca 5 x 6 m i utstrekning. Tufta er orientert NA-SV. L. 16 m, br. 6 m.Ca 25 m SA for tufta er en uklar tuftlignande formasjon overgrodd av høg lyng. Orientert NV-SA. L. 19 m, br. 7 m. Hustuft? Rundrøysene ligg spredt over heile anlegget, dei er klart markerte, godt synlige. Delvis torv-, gras- og lyngkledde. Mykje stein synlig. To av røysene er omrota og mykje stein er fjerna, ei er nokså godt bevart. D. 8-11 m, h. 1-1,5 m. Langrøysene ligg i NA del, dei er vekslande markert og synlige. Delvis torv-, gras- og lyngkledde med synlige steinar. Omrota langs midtlinja. Orientert A-V og NV-SA. L. 13 og 4 m, br. 4 og 3 m, h. 0,3-0,5 m.
I NV-skrånende beiteland: Jernvinneanlegg som består av slagghaug og mulig blestertuft med ovn. Lengst i VSV slagghaug. Ca 3 m i diameter. I haugens V-lige del er matjorda skrapt av og slagge ligger eksponert i et område på ca 2 x 2 m. Slagge er typisk renneslagg og med spredte biter av ovnsforing. Kant i kant og N for slagghaugen mulig blestertuft. Tufta er markert med en lav veggvoll og stein NV-SØ 2,5 m, NØ-SV 4 m. I tuftas SØ-kant (midt på tverrvegg) mulig ovn, som tegner seg som en lav forsenkning med diameter ca 0,7 m. På Ø-siden av gropa stikker det fram en skiferhelle. Anlegget ble funnet ved en dyrkning av denne delen av stølsvollen i 1991. SV for anlegget er det i dag en åpen grøft som skal graves igjen. Denne delen av seterløkka ble ikke oppdyrket pga mye stein. Eier fant slagget i 1993 og meldte da fra til Universitetets Oldsaksamling.
I feltets V kant:1) Hustuft, tilnærmet rektangulær, dårlig markert i terrenget. Nesten overgrodd med gress, lyng, einer og små furutrær. Det ligger mye tilgrodd stein i selve tufta. Veggene synes å være oppført av for det meste større blokker, l. opptil 0,8 m. Veggenes br. 1 - 1,5 m, h. 0,1 - 0,4 m. Tuftens l. (ytre mål): N-S 12 m, Ø-V 4,5 m.2) Hustuft, tilnærmet rektangulær, mindre tydelig markert i terrenget. På tuften vokser gress, røslyng og blåbærlyng i mengder, lusegress, einerbusker og små furutrær. Få stein synlige i selve tuften. Veggene består for det meste av mer eller mindre overgrodde blokker, tilsynelatende uten noe system Ingen tydelig inngang. Veggene er svakt krummet. Veggenes br. 1 - 1,5 m, h. 0,3 m.Tuftens l. (ytre mål) Ø-V 17 m, N-S 8 m.2 m N for 2):3) Kvadratisk steinlegning, tydelig markert i terrenget. Består av stein av varierende form og størrelse, fra nevestore til blokker på 0,8 m l. ØSØ - VNV 1,5 m, SSV - NNØ 1,5 m h. 0,3 m.5 m ØSØ for 2):4) Tuft, mindre tydelig markert i terrenget. Bekledning som 2. Veggene synes gjennomgående noe smalere enn 1s og består av 2 eller 3 rekker med blokker, l. opptil 0,7 m Veggenes br. 1 m, h. 0,2 m I tufta er det minst 3 tverrgående (NNØ-SSV) skillevegger. Byggemåte og dimensjon som ytterveggene. De synes å gå tvers over hele tufta. Tuftas l. ytre mål:NNØ-SSV 6 m, VSV-ØNØ 4,5 m4 m Ø for 4):5) Gravrøys, mindre tydelig markert i terrenget. Gress-, lyng- og einerkledd. I kanten av røysa vokser også noen furutrær. Få steiner synlige unntatt i V del. Røysa er her tydelig omrotet. Steinstørrelsen varierer fra nevestore til blokker på 0,5 m l. D. 8 m, h. 0,7 m.30 m SØ for 5) begynner: 6) Gardfar, enkelte steder tydelig markert i terrenget, andre steder nesten usynlig. Det går ut fra kanten av et lite berg i retning Ø, over noen mindre lyngkledde berg, et par korte myrstrekninger, og ender til slutt i en bekk. Samlet lengde ca. 150 m, br. 0,5 - 1,5 m, h.opptil 1,7 mSpredt omkring på feltet:7-10) Minst 3 rydningsrøyser, dårlig markert i terrenget. Fullstendig overgrodde av lyng og gress. Nevestor stein. D.: 1 - 2 m, h. 0,3 m