Nr.24. Det er dråpeslagg i dagen på flere steder. Ovnen har trolig stått på kanten mot bekken, men slagget er spredt rundt omkring. Kanskje har det vært smiing og bearbeiding av utvunnet jern her. Noe av slagget er porøst.
Fangstanlegg. Punktet markerer den nordligste registrerte bogastillen. Bogastillene har generelt en u-formet struktur, og danner et utmerket skjul for 1-2 jegere. Plassering og form på bogastillene tilsier at villrein har kommet fra S til N, langs ryggen fra Steiraheia til Bøblåheia.
På grunn av lokalitetens beliggenhet ble det lagt mye arbeid i å undersøke området ordentlig. Det ble tatt i alt 22 prøvestikk, hvorav to var positive. Bortsett fra flintavslaget funnet i det forstyrrede området, består resten av funnmaterialet av en kjerne og flere avslag av kvarts hvorav to har skarpe egger med bruksspor. Hele flaten ble undersøkt og områdene langsmed bergveggen nøye gjennomgått.
2 kolgroper, ligg i skog rett S for knausen SV for Skj¿lingsmyre, på nesten 700 moh NØ for Lalm sentrum. I området ligg fleire store kolmiler som truleg stammar frå den tida bøndene var pliktige å skaffe trekol til Selsverket.
På den flate sletten ligger det et gårdsanlegg bestående av en langhustuft og rydningsrøyser. Under registreringen var gresset høyt, og det var vanskelig å få full klarhet i situasjonen. Tuften er klart markert og bygget av middels og stor rundkamp og bruddstein. Den er inndelt i 6 rom, adskilt av tverrvegger. Til disse fører det 4 innganger, i det N-lige rommet fra N, til de 3 S-lige fra Ø. Ut for det S-lige rommet, et utbygg mot Ø. Tuftens l 21,5m, br 4,5m. Se skisse ved A Skjølsvold av 1963. Marken rundt bærer preg av å være dyrket, og det finnes en rekke rydningsrøyser.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fra Nicolaysen, Norske Fornlevninger:
23 gravhauger på hver side av stien fra bygdeveien, nordøst for gården. 7 av haugene var gravd i, og det var 6 langhauger.
Fra top. ark. reg ca 1950:
Haug nr. 5 og 6 ligger i hamna, som vist på kartskissen over garden.
Nr 5: Ligger helt opptil og delvis dekt av røysen. Sterkt tilgrodd, måling vanskelig. Flere søkk hvor større stein kommer tilsyne. Ant. sirkul. med diam. 10 m. Høgd nærmere 1,5 m.
Nr 6: Sirkul. med diam. 6 m. Søkk fra toppen og ned mot siden, 3 m. langt, 2 m. bredt. Noe smårøys i søkket.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Usikker geometri (plassert omtrentlig ut fra skisse)
Lengst i V: Fornminne 1: Hustuft. Utydelig i terrenget, rektangulær orientert Ø-V. Lengde 4,5 m, bredde 3,5 m. Mulig døråpning i SV. Svake voller i N og S. Bredde 0,5 m, høyde 0,2 m. 4 m Ø: Fornminne 2: Hustuft sees som ei rundaktig forsenkning, diam. 4,5 m, dybde 0,2 m. Vollens bredde ca. 1,0 m, høyde 0,1 m. 6 m Ø: Fornminne 3: Hustuft er rundaktig. Tydelig i terrenget. Diameter 6,0 m. Vollbredde 1,0 m, høyde 0,1 m. Tufta er tidligere utgravd av Ola Sæther i 1974. Ildsted avdekket i midten. Ildstedet er rektangulært, orientert NNØ-SSV, 1,5 m langt og 1,0 m bredt. Tufta er ikke rekonstruert. Tuftas dybde 0,4 m. 12 m Ø: Fornminne 4: Hustuft, rundaktig forsenkning. Tydelig i terrenget. Svak voll. Vollens bredde 1,0 m, høyde 0,2 m. Tuftas diam. 6,0 m, dybde inntil 0,3 m. 5 m Ø: Fornminne 5: Tuft tilnærma rund diam. 6,0 m. Sees som ei rund forsenkning. Dybde 0,4 m. Vollbredde 1,0 m, høyde 0,2 m. Inne i tufta er det et rektangulært ildsted. N-S 1,0 m, bredde 0,8 m. Tufta er utgravd i en 1,0 m brei sjakt fra gulvet mot vollen i S, gjennom ildstedet og tvers gjennom vollen i N.