Kant i kant og V for veien Hasle - Rise: Rund haug, uklart markert, overpløyet. Toppen avflatet og en mengde stein fjernet fra haugen i årenes løp. Opprinnelige dimensjoner derfor vanskelig å fastslå. Bevokst med bygg. Anslått d ca 25m, h ca 1,5m. Mathias Sørhaug mente det dreier seg om en gravhaug, men dette kan ikke fastslås med sikkerhet uten nærmere undersøkelser.
Beskrivelse fra lokalitet:
På bergkolle på det høyeste punkt: Røys av middels og for det meste stor rundkamp. Steinene er utkastet og av barn bygget til borganlegg i en slik grad at gravrøysens karakteristiske trekk er borte. Mengden av stein tilsier imidlertid at anleggets størrelse har stemt overens med den flotte beliggenhet. Tvm 20m. Ifølge eieren var det varde på toppen før tyskerne anla maskingeværstilling der under krigen. I følge felles ØK-registreringskjema for "Støtvik Store", gnr. 34, skal det i følge Rygge bygdebok (se "Kilder") ha vært 2 røyser 200 m Ø for Røds hotell. Begge røysene skal være helt utkastet, med dm på 6 og 12 m.. Trolig er det to deler av den samme røysa (?) som ble funnet ved ØK.registreringen 28.08.1974. 1984: Gravrøysa ble restuarert av Larkollen Velforening i samarbeid med Universitetets Oldsaksamling. Under restaureringsarbeidet ble det funnet et gullbelagt bronsesmykke fra ca. 800 BC.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
C.37527. Fragmentarisk bøylespenne av bronse og gull fra bronsealderens periode V. Spennen foreligger i 5 deler, som tilsammen omfatter store deler av de to skålene av gull og større deler av rammeverket omkring disse. De delene som mangler, er i første rekke den bøylen som har bundet de to skålene sammen, samt nålen som har vært festet til bøylen, og den ene av de to bronseskålene som trolig har dannet underlaget i skålene. Den bevarte bronseskålen er 0.9mm tykk og uten ornering. Over dette bronseunderlaget er det lagt ovale skåler av 0.3mm tykt gullblikk. Gullblikkskålene, som er skadet og deformert, har sannsynligvis vært omtrent like store. Største diameter er 6.6cm, diameteren vinkelrett på denne er ca. 5.3cm. Disse målen kan, på grunn av skadene, avvike noen millimeter fra opprinnelige mål. Gullblikkskålene er dekorert med båndornamenter, en form for pressblikkteknikk. Begge skålene har et C-formet tredobbelt bånd, med riflete linjer som åpner seg mot bøylefestene. På den ene skålen går det midt på to spiraler ut fra den innerste linjen i båndet. Inn mot bøylefestet er det på denne skålen en M-lignende figur med opprullete ender. På den andre skålen er partiet nærmest bøylefestet ødelagt, men herfra og inn mot midten går det to parallelle linjer som begge ender i en spiral vendt fra hverandre. Gullblikkskålene har vært brettet inn over de underliggende bronseskålene. Bretten er inntil 4mm bred og har tjent til å holde gull- og bronseskålene sammmen. Gjennom denne bretten er det laget fire små hull på hver skål, plassert ved bøylefestene, overfor disse og tilnærmet vinkelrett i forhold til dem, motstående hverandre. Det ser ut til at det har vært tilsvarende hull i bronseskålene, som har ligget inne i bretten av gullblikk.Rammen består av en bronsekjerne med en viklet gulltråd som helt dekker kjernen. Bronsekjernen er rund, diameter 5 mm og med en U-formet fure på innsiden, laget som anlegg for skålene som dermed kunne trykkes på plass i rammene. Skål og ramme har i tillegg trolig vært festet med metalltråd av gull eller bronse gjennom hullene i skålene. Det er spor etter festestedene i rammene, i form av små glipper mellom gulltrådene på innsiden av dem. Det ble funnet 5 deler av bronsekjernen. Tre av dem hang sammen med gulltråd. De tre, sammen med et annet stykke, hører trolig til den ene halvdelen av spennen, det siste stykket til den andre halvdelen. Gulltråden som har vært brukt, er flat, 1.0mm bred og 0.3-0.4mm tykk. Deler av gullbeviklingen er idag revet opp og ble funnet i vaser eller som løse ender. Sansynligvis har bøylen mellom de to delene av spennen vært festet til bronserammen rundt skålene, men det har neppe vært viklet gulltråd omkring festepartiene. Anslagsvis mangler da ca 10cm av denne gulltrådbeviklete rammen rundt den ene skålen og 2.5-3cm av den andre. De to ovale halvdelene av bøylespennen, inkludert skålene og rammen omkring, har hatt diametere på ca 7.9cm (største) og 6.3cm (minste). Bøylen har trolig vært omviklet med gulltråd, på samme måte som rammen rundt skålene. Det kan også den innerste delen av nålen ha vært, mens den ytre delen, ved spissen, snarere har vært belagt med gullblikk. Spennen ble funnet under Egil Mikkelsens arbeid med restaurering av en utkastet gravrøys på "FURUTOPPEN" på VARDEFJELLET, STØTVIG STORE (34/286), ved LARKOLLEN, RYGGE, ØSTFOLD, 15. -16.september 1984. Spennen lå blant utkastet stein like øst for røysa.
På toppen av knausen: Rundhaug. Klart markert, tydelig i terrenget. Bygget av små rundkamp og jord. I Ø-delen høyspentstolpe. Her noe stein i dagen. I toppen grunt søkk. Likevel er haugen trolig urørt. Tett gressdekke. I SV løvkratt. D 8,5m, h 1-1,7m.
Gresskledd. Nesten uten synlig stein, i S kant dog en kort steinrekke som sannsynligvis er del av fotkjede. Meget store skader, V kant dyrket bort. Resten av haugen meget tilrotet og har flere nedgravn., ytterste del av NØ sektor nylig fjernet. Haugen synes å ha vært rund. D.24 m, nåv.h.ca. 2,5 m. Haugen ble gravd i omkr.1895. Etter sigende ble en leirkrukke fun net.
UTSTREKNING Samling dyregraver NØ-SV 95m. Dyregravene ligger på linje NØ-SV.1. Rund dyregrav med skrånende vegger. Bevokst med mose og lyng. Furu rundt kanten. D 1,5m, dybde 1m. 42m SV for 1:2. Oval dyregrav, orientert Ø-V. Skrånende vegger med en del rundkamp. Mose og småfuru langs kanten. L 5m, br 3m, 17m SV for 2:3. Dyregrav. Sammenrast. Bevokst med mose og småfuruer langs kanten. D 1m, dybde 0,5m. 22m SV for 3:4. Rund dyregrav med skrånende vegger. Flere store rundkamp synlig, men ikke tegn til muroppbygging. Bevokst med lyng, mose og furu langs kanten. Ytre d 3,5m, d i bunnen 2,5m, dybde 2m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Trase for oldtidsvei. Beskrivelsen følger veien fra Stræta i S mot Øfstidal i N. Ca 60 m NØ for fjøset på Stræta østre går veien gjennom et le, og fortsetter over et svaberg mot ØSØ. Den går som en tydelig sti 1-1,5 m bred, og er i Ø-del av svaberget bygget opp med stein på nedsida. Etter ca 90 m kommer stien inn på en nyere traktorvei, følger denne ca 10 m, og svinger mot NNØ. Den blir her mye mer utydelig og kan stedvis ikke sees. Den følger inntil Ø-siden av et NØ-SV-gående bergdrag. På Ø-siden er det et eldre hogstfelt/plantefelt. Ca 250 m (fra traktorveien) stiger stien jevnt, inntil den flater ut og fortsetter på en avsats i V-del av bergfylt, grankledd høydedrag - Tronget. Stien er her tydeligere, og tegner seg som en noe overgrodd skogssti, 0,5-1,0 m bred. Den fortsetter inntil den kommer inn på gårdsveien til Øfstidal/Myrmo. Stien fortsetter antagelig et stykke mot N paralllelt med Ø-siden av gårdsveien men den er her helt overgrodd. Fra Stræta har veien antageligvis fortsatt langs kronen av leirryggen mot VSV, hvor gårdene Stræra, Ekra og Røan ligger. Det er rimelig å tro at veien har forbindelse med den gamle veien Svorte-Skardet-Korsvegan-Veiset (reg.nr. 1615 AA R7 på 152/1). Mot N må veien ha fulgt den nåværende gårdsveien over Øfstidal og Myrmo og videre langs en ennå eksisterende sti mot Holm, gnr. 229, i Hegra. Ca 18 m N for Myrmo tar en sti av mot V. Denne kan ha hatt forbindelse til Øfsti. I alle fall ligger det en gravrøys i/ved stien der den går over i moderne skogsbilvei som går til Øfsti (reg. nr. 1615 AA10, R2 på 140/5,8). 20 m N for denne traseen, ca 50 m V for der stien fra Myrmo kommer, ligger en gravrøys (?), reg.nr. 1615 AA10, R1 på 140/1. Veien passerer også på Holm en gravrøys reg.nr. 1615 B10, R8 på 229/1. Jon Leirfall mener dette er en stump av den gamle ferdselsåra fra Trondheim over Hommelvik-Lånke til øvre deler av Stjørdalen. Den virker rimelig. Rygh kan således ikke gis rett når han i Norske Gaardnavne bind 15, side 40 skriver om navnet Stræte/Stræta at forklaringen vei, evt. strøk hvorigjennom går en ferdselsåre, ikke passer på gårdsnavnet her. Fra S til N passerer veitraseen følgende eiendommer: Stræta østre 148/1, Lillemarken Berg og Lillemarken østre av Berg 147/13, 14, 15 (like V for grensa til 147/19 i Ø).
Beskrivelse fra lokalitet:
Nordvendt helling, avgrenset av bergknauser i Ø og V.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tre funnførende prøvestikk, funn av slått flint og brent bein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys. Diameter ca 12m. Sirkul¿r. Høyde inntil 1 m. Hodestore og større stein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 12 m. Høyde: 1.5 m. Type: Rundrøys ;
Beskrivelse fra lokalitet:
1) Steinen er ein hard, grågrøn klump i fast fjell, 50x30 cm. Han stikk opp nokre cm over bergflata. Det er sju sliperenner i steinen tolleg parallelle, V-forma tverrsnitt, frå heilt grunne til 1,5 og 2,5 cm djupe, 0,6-1,2 cm breie. Steinen er litt skadd.2) Den andre steinen ligg 19,5 m NNV for 1), like i torvkanten, same bergslag og situasjon som 1). Klumpen er 40x30 cm med ei sliperenne på langs, 1 cm brei og djup, fire grunnare på skrå og på tvers. Sjølve flata er òg slipt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sliperenner i stein.