Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for 130 flintstykker. Boplassen ligger ca 265 m og 242° VSV for avkjørsel til Skitnerød og Tangen og 210 m og 216° SV for veidele til Skitnerød og Tangen. Sakene er plukket opp på overflaten av dyrket mark. Innlevert vederlagsfritt av journalist Per Nyhus, Larvik.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnsted for 130 flintstykker, C51716. Innlevert av journalist Per Nyhus i Larvik
Steinalderlokalitet. Registrert pånytt i 2011 pga. avløpsledning fra det nye byggefeltet. Det ble gjort funn av bearbeidet flint i traseen, og avløpledningen ble lagt et annet sted. Registreringsrapporten ligger vedlagt.
Røys nr 1 ligger på toppen av Rullesteinshaugen, en meget markert fjellknaus som stikker ut i sjøen mot NØ, og utgjør den nordøstligste del av området. Av røysen er så mye stein synlig at den kan sees nede fra veien som fører ut til sundet mellom Vevang og Strømsholmen. Den har en dominerende beliggenhet med vid utsikt over leia. Røysa er noe langstrakt, tydeligvis bygd etter toppens form. Den er opprotet og mye stein utkastet, slik at størrelsen ikke kan angis helt eksakt. Den må antas å måle 21-22m i lengderetningen, og ca. 15m på det bredeste. Eieren opplyste senere at tyskerne hadde hatt maskingeværstillingen oppi røysa, noe som forklarer mye av det nåværende utseende. Stranda nedenfor består av glattslipte svaberg, uten fjørestein, så steinen i røysa må være fraktet lenger borte fra. Bare i ytterkantene er den opprinnelige form noenlunde bevart. Jeg undersøkte knausen nedenfor i NØ, men der var intet å finne. Nede i skråningen i NØ oppdaget jeg en rektangulær steinoppbygning, nærmest som en liten hustuft, laget i en fjellsprekk med for store stein til å kunne være laget av lekende barn. Åpning mot NØ, men også der oppmuring. Murens høyde ca 1 m, men det er jord, ormegras og nedfalne stein i bunnen, så eksakt høyde er vanskelig å angi. Innvendig måler den 2,30m NØ og 1,60 N-S. Det hele minnet om en lignende oppbygning nær røysen på Kjeholmen nord for Langøya i Fræna. Vi fant det mest sannsynlig at det var en hytte laget av kobbejegere, av ubestemmelig alder. Oppbygget ligger ca. 6-8m nedenfor røysen. Eieren opplyste at hans far i hans guttedager hadde gravet i røysa og funnet noe som så ut som et gravkammer.
Bosetnings-og aktivitetsområde med høy tetthet av stolpehull. De få strukturene som er snittet er grunne. Det er funnet tre ulike typer keramikkskår, et skiferbryne, brente -og ubrente bein, glass-slagg, jernnagle og mulig fragment av tetningsring til leirkar. Foruten 409 stolpehull er det 199 mulige stolpehull, 24 kokegroper, 2 ildsteder, 19 grøfter og mulige veggriller, 44 nedgravinger og 5 mulige graver.
Rund, ca 16m i tverrmål, lav. Lagt opp av kuppelstein, som er synlig i stor utstrekning. Røysa er delvis overvokst med lyng og mose. Delvis utkastset med et par groper, en i østlige del, en omtrent i midten. Holmen er ubebodd, og kupert. Røysa ligger på en flate og er lett synlig. Den er alminnelig kjent på stedet opplyste gårdbruker Jan Wiik, en av eierne. Det var forøvrig han som hadde bedt meg komme og se på røysa.
Røys nr 4 ligger helt adskilt fra de andre tre røysene (ID 106667), på den høyeste toppen av ryggen rett inn for sundet mellom fastlandet og Smørholmen. Toppen kalles Roparhaugen (det ble ropt herfra over til Smørholmen). Toppen skråner bratt ned mot sundet, hvor statens havnevesen har to rødmalte lagerbygninger. Mye stein er synlig, og det ser også ut til at mye er fjernet, noe som ble bekrefet av Jens Smørholm som bor like ved. (Steinen angivelig fjernet for svært mange år siden). Såvist røysen nå kan bestemmes måler den ca. 12 m i tverrmål. Dominerende beliggenhet med vidt ustyn over leia og terrenget omkring. Røysa var kjent i nabolaget.