Oldsakssamlingen registrert to steinalderboplasser i dette område i 1986 (Gunnar Liestøl). Det første er R 2 og det andre er R 1. R2 er en steinalderboplass hvor diverse flint og kvarts/ bergkrystallavslag ble funnet i en sti/bekk. I dette område ligger også en liten heller. R1 er en annen steinalderboplass som ligger ca. 90 til nordøst av R 2 (ID # 112070). Boplassen ligger i en liten bekk som renner ned i Giskedalen. Lang den vestlige siden av bekken ble på flere steder mellom 5 og 15 meter koten funnet flint og kvarts avslag.
Lengst i VNV: 1. Bauta. Firkantet med skjev topp. Høyeste punkt i VNV. Tverrsnittet er rektangulært. Mål i roten: 0,95x0,25-0,35m. Største h: 1,32m, minste h 1,10m. 0,4m ØSØ for 1: 2. Bauta. Firkantet med noe skjev topp. Høyeste punkt i ØSØ. Tverrsnittet er trekantet. Mål i roten: 1,3x0,6m. Største h: 1,4m, minste h 0,95m. 0,35m ØSØ for 2: 3. Bauta. Firkantet. Toppen er flat med en skrånende flate mot ØSØ. Tverrsnittet er trekantet. Mål i roten: 0,85x0,3m. H 1,3m. 0,45m ØSØ for 3: 4. Bauta. Rektangelformet. Tverrsnittet er rektangelformet. Mål i roten: 0,45x0,20-0,25m. H 1,4m. Samtlige er av en tett bergart og står med smalsidene orientert VNV-ØSØ. Stein 1 heller noe mot NNØ. Alle er litt lavgrodde. Steinene kalles Skillsteinene og iflg NF og NLF var de opprinnelig 2-2,5m høye. Da jernbanen Lillesand-Flakksvann ble bygget, ble det fylt på masse slik at synlig høyde ble redusert opplyste Sverre Aas, Tveide. Han opplyste videre at det i Skillsteinsheia er et skar, ca 150m ØSØ for steinene. Her må steinene være tatt ut. Hans mor, Salmine Aas, kalte alltid skaret for Bautaskaret. Når barna hadde vært ut å lekt i skogen og moren spurte hvor de hadde vært og fikk til svar "På Skillsteinene" sa hun alltid "Å! Dere har vært på bauta." Iflg Ab 1888 lå den ene av bautaene "i lang tid omfalden"men ble "igjen opreist for ca 4 aar siden ved domning, foranstaltet af daværende lensmand Tov Hansen." Opplysningene i Nils Nerstens brev (se litteratur) både når det gjelder tradisjon og steinenes plassering, er feil, hvilket også Sverre Aas bekreftet. Villaen på eiendommen er den tidligere stasjonsbygningen påLillesand-Flakksvannsbanen og skogsveien den tidligere jernbanetraseen.
Ytterst på steinbryggje: Bautastein eller helle.Ligg flat og er ein del av bryggja. Orientert NNA-SSV. Tilhoggen langs sidekantane og mot NNA der den er avrunda, SSV ende er naturdanna. L. 2,6 m, største br. 0,8 m på midten, noko avsmalnande mot endane, 0,1 m tjukk.
Rund kullgrop / fangstgrop med sirkulær voll. Rektangulær flate i bunnen. Bevoks t med lyng, mose og ei tørr furu. Trestubbe og ei lita furu i kanten mot N. Tyde lig i terrenget. Y - dia : 8,20 m, I - dia : 4,80 m, D : 1,06 m, bunnflate : 1,1 0 x 1,00 m.
R1: Gammetuft. Ytre mål 9 m Ø-V og 7,7 m N-S. Mulig inngang i NV. I tuftas V-lige del er det en nedgravning i form av en grop, 2x2 m dyp og 70 cm dyp. Stikk i gropa med jordbor påviste et 40 cm dypt kulturlag, hvorav de øverste 3-4 cm er torv/jord, etterfulgt av et ca 3 cm kompakt trekullag. Dette trekullaget avløses av et nytt 3 cm torv/jordlag og 1 cm kompakt trekullag, resterende er er torv/jord/siltlag. Det er et mulig árran/ildsted i midten av gropa. Stikk med jordbor påviste en helle i bunnen av gropa. Begrenset omfang av trekull. R2: Gammetuft etter en fellesgamme. Ytre mål 17,4 m Ø-V og 7,6 m N-S. I tuftas S-lige del går det en svært tydelig fotgrøft. I tuftas v-lige del går en grøft ut av tufta og i V-lig retning. Dette kan være en mulig dreneringsgrøft. I tuftas Ø-lige del er det en nedgravning i midten, 2x2 m. Stikk med jordbor påviste enhetlig kulturlag, med ingen trekull. I V er det en liten "platting", 2 m Ø-V , 3 m N-S. Dette kan være et mulig inngangsparti i tuftas V-lige del. Den Ø-lige delen måler fra ytterkant i Ø til topp av skillevegg i V 7 m. Det er en mulig åpning i tuftas V-lige del, like V for skillevegg som deler tufta i to rom. R3: Gammetuft etter fellesgamme. Ytre mål 9,5 m Ø-V og 7,3 m N-S. Tufta har 2 adskilte rom, hvorav rommet lengst i Ø måler fra ytterkant i Ø til midt på sannsynlig skillevegg i V 5 meter. Rommet i V måler fra skillevegg i Ø til ytterkant i V 4,5 meter. I tuftas V-ligste rom er det en markant lavere gulvflate enn rommet i Ø. Denne flaten måler Ø-V 2 meter, N-S 4 meter. Stikk med jordbor i denne V-lige delen av tufta påviste et 65 cm tykt kulturlag. De øverste 15 cm er et markant kulturlag bestående av jord/silt, de resterende er et lag bestående av jord/torv. I den V-ligste delen av dette rommet er det et markant annet kulturlag med en dybde på cirka 40 cm. Dette kulturlaget har innslag av sandkornet grålig masse i midten, cirka 10 cm tykt. Dette V-ligste rommet kan tolkes som fjøsdelen av fellesgammen. Stikk med jordbor i tuftas Ø-ligste rom påviste et 50 cm tykt kulturlag hvorav de øverste 10-15 cm minner om det første prøvestikket i tuftas V-ligste rom. Stikk med jordbor lengst mot nord påviste et 40 cm tykt kulturlag med et markant mørkt kompakt 4-5 cm kulturlag; mulig møkk. Resterende nederste 10 cm et jordlag. Denne Ø-lige delen av fellesgammen kan tolkes som en høyløe/redskapsrom/vedsjå.