På lokaliteten var det opna to funnførande sjakter (1 og 5, jmf rapport), sjaktene hadde funn i form av kokegrop, fossile dyrkingslag, sirkulære nedgravingar og fleire stolpehol.
21 kullgroper tidligere registrert av R.Rolfsen som R101-121, innmålt av Bykle kommune. De fleste ligger utenfor trasèen. Unntakene er R107,R108,R113,R115, R116, R117, R118 og R121.
21 kullgroper tidligere registrert av R.Rolfsen som R101-121, innmålt av Bykle kommune. De fleste ligger utenfor trasèen. Unntakene er R107,R108,R113,R115, R116, R117, R118 og R121.
I forbindelse med kulturminneregistreringen for RV 164 Løkkeåstunnelen og Leif Larsensvei ble det registrert en automatisk fredet steinalderboplass; R107570, fra eldre steinalder. Det ble funnet et avslag av flint. Det ble lagt 5 prøvestikk på selve flaten, og 3 prøvestikk på en svakt hellende tilstøtende flate. Det positive prøvestikket lå rett i nærheten av en stor stein i den sørlige enden av flaten. Flintavslaget ble funnet rett under torvlaget, øverst i det lysbrune sandholdige jordlaget.
Kontrollregistrering 2017:
Flaten, en N-S gående sadel, fremstår som urørt siden registeringen i 2006. Den er primært bevokst med løvtrær.
Fornminne: Kullgrop/fangstgrop, ytre diameter 10,5 m, indre diameter 6,4 m, dybde 1,5 m. Dette er en virkelig stor, dyp og rommelig grop. Gropa har bratte, litt konvekse vegger med unntak av ØNØ veggen som er konkav og temmelig slak. Den glir jevnt over i bunnflata som heller tydelig mot VSV. Bunnens lengde SSØ-NNV = 2 m, lengde ØNØ-VSV ca 2,3 m. Vollen er størst på gropas S halvpart, opptil 3 m bred og 0,8 m høy. Gropa har en åpning i Vollen i ØNØ, målt på topp av voll 2,2 m bred, i bunnen ca 0,7 m. Åpningen kan også beskrives som et søkk i vollen ned til terrengnivå. I VSV, på motsatt side av gropa og dreid litt nord, også et spor ut gjennom vollen, dette er smalere, som ei renne med konvekse vegger. På vollen 3 furuer, mose, lyng og lav, nede i gropa også kvist, barnål og jord. I gropa finnes kull, men gropa ligner mest en fangstgrop. 40 m c-c i N en annen og stor og meget dyp grop.Gropa ligger SØ for og nær avslutningen av en SV gående rygg. Søndre Blæsterbekken 90 m i øst.
På lok A vart det opna 3 funnførande sjakter. Desse var positive med funn i form av stolpehol, steinpakningar, rydningsrøys, steinrekkje og meir udefinerbare nedgravingar. Dateringane viser romertid, vikingtid og mellomalder. Tre av strukturane (2,3 og 7 jmf rapport)kan tolkast som eit fundament for eit mellomalderhus. Lokaliteten ligg i tett bjørkeskog. Jordsmonnet er samansett av eit tynt torvlag og eit tynt humushaldig jordlag over undergrunnen av grovkorna sand, grus og stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
På lok B vart det opna ei funnførande sjakt, sjakt 7 (jmf rapport). I sjakta vart det registrert ardspor. C 14 prøvar gav dateringar frå romartid og mellomalder. Det humushaldige laget i sjakta er meir kompakt enn på lok A, noko som kan tyde på at åkeren har vore dyrka intensivt over lang tid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I sjakt 7 vart det dokumentert ardspor. Tjukkleiken på ardspora er frå 15 til omlag 30 cm. Spora går i svake halvbogar, ofte i kvarandre og tildels usamanhengande. Dei er derfor vanskeleg å skilje frå kvarandre. Det vart teke ut 2 c14 prøvar, ei frå den austlege og ei frå den sørvestlige profilveggen.
Om lag 8m SØ for mastedeste til strømlinje og en mindre veg/løype, der denne gjør en knekk mot V: Kullgrop. Gropa er rund med flat og rund bunn og lave voller rundt hele. Ytre d 4,5m, indre d 3,5m, dybde 0,65m. Gropa er målt inn av kommunen i NGO akse 2.
Oval og noe irregulær rydningsrøys. I nordvest har røysa en sirkulær konsentrasjon som er mer markert og toppet. I denne delen er den også forstyrret av en større eik. I sydøst er røysa flatere og til dels utglidd. Steinenes størrelse varierer, det er flere større steiner i nordvest. De fleste steinene er likevel mellomstore. Mål: Omkrets:10 m x 7 m Høyde:max ca 50 cm Steiner:10 cm-1m