Funn i fjæra framfor en flat strandbrem rett V for Kiperholmen. Denne er ca. 80 m lang og ca. 15 m bred og grenser ved nivået 1-2 m.o.h. mot en bratt, 20-30 m høy berghelling.
Den ene delen av lokaliteten strekker seg langs nordvestre kanten av Hellevikja på Ø-siden av Stavangsundet, fra et flatt, rundt nes ytterst og inn til bekkeosen 100 m lenger inn. Den andre delen ligger i bunnen av viken, mellom pir og naust til gbnr.97/1.
Skålgropfelt.
2002: Feltet består av tre tydelige skålgroper med diameter på henholdsvis 4,7 cm, 5 og 6 cm. Ristningene er hugget inn på toppen av åkerholmen. Ved sørvestre hjørne av bergflaten, om lag fire meter fra ristningene, er det plassert en telefonstolpe. Her er også deler av bergflaten sprengt bort.
2016: Fem skålgroper hugget på den øvre, flate delen av en V-vendt flate S på en lengre bergrabb. Berget er sprengt vekk ut mot gårdsveien i S. Skålgropene er hugget over et område på 100x35 cm, tre av gropene ligger tett sammen, de to andre lenger mot S. Diameter 4-5 cm, dybde ca. 0,5 cm.
Helleristningsfelt.
2003-2006: En enkelt enlinjet båtfigur. Figuren har en total lengde på 40 cm, og to tydelige 15 cm høye stavner vinkelrett på kjøllinjen. Ristningslinjene er om lag 2,5 cm brede. Bergflaten er ujevn og forvitret, og figuren er derfor ikke lett å oppdage.
2016: Skipsfigur hugget på en Ø-vendt bergflate SØ på et større bergskjær. Skipet består av en enkel kjøllinje med rette stevner. Største lengde 38 cm, stavnhøyde 14 cm.
Skålgropfelt.
2003-2006: Feltet består av fem skålgroper på en åkerholme. Fire av gropene ligger i en naturlig åre i berget. Om lag 1,4 meter nordvest for den nordligste av disse er det ytterligere en skålgrop. Gropene har en diameter på mellom tre og fire cm. Bergflaten ble ikke renset fri for lav og mose i forbindelse med registreringene, og det er derfor mulig at det her kan befinne seg flere ristninger.
2017: 2-5 skålgroper hugget på en nesten horisontal flate som buer svakt ned mot Ø og V. Bergskjæret fortsetter med en slak helling mot N innunder en haug med kvist og gamle materialer. I S ender berget i en bratt, 40-50 cm høy bergkant.
En av de sikre gropene og tre mulige groper ligger i en pegmatittgang som krysser berget i retning ØNØ-VNV. Gropene er generelt ruglete og ujevne, men den sikre gropa har en jevn, tydelig kant mot N. Den siste gropa ligger SV på flata, på S-siden av pegmatittgangen. De sikre skålgropene har diameter 5-5,5 cm og dybde 0,4-0,5 cm.
Fornminne 1: Steinvarp, rundt og en anelse eggformet med spissete ende i SØ, fra veien. Røysa ligger 2-3 m SØ for Moraveien der den når sitt høyeste punkt på Østre Varpåsen. Varpet er for det meste dannet av knyttnevestor stein, men også større og mindre stein. Røysa er jevnt buet, konveks, diameteren er 3,7 m, høyden ca 0,4 m, den virker lav og flat. Den er begrodd med mose, lav og blåbærlyng, men mye stein er synlig, spesielt i S. I SØ ende av røysa er en flat, litt større stein synlig, diameter 0,35 m. 18 m c-c SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Ei røys, diameter 1,3-1,9 m, høyde 0,3-0,4 m, noe eggformet med spiss mot Ø, laget av stein med diameter 0,3-0,5 m. Røysa er begrodd på kanteneav lav og lyng. Et par meter SSV for denne røysa ligger ei rektangulær, jordblandet røys, Ø-V orientert, lengde 2,7 m, bredde 1,5 m, høyest på midten og på en 0,6 m lang stein som ligger helt Ø på røysa, høyde ca 0,4 m. Røysa er begrodd med mose, lav og lyng. 10-15 m NØ for fornminne 2, første røys også noe røysing som virker rotete og ustrukturert. Diameteren er flere meter, den kan også ligne flere røyser lagt sammen. Steinlegningen rager ikke til værs, den virker nokså flat, dekket med mose, lav og lyng. NV for og inntil røysa er fjernet noe masse, en slags bred fotgrøft. Varpet under fornminne 1 virker ekte og troverdig. Utsortering av stein av denne størrelsen er neppe aktuelt i veibyggingsøyemed. Når det gjelder røysene under punkt 2 virker disse mer usikre, men eventuelt masseuttak ligger vel langt fra veien, på et lavere høydenivå og grunnen er full av stein.
Fra utgravning: Hele lokaliteten er oversvømmet ved normalvannstand, ved fjære ble det observert og samlet inn diabasavslag, økseemner og knakkestein. Dette representer trolig avtivitet rundt overgangen mellom TM og MM. // Fra registrering: Lokaliteten ligger på nordsiden (faslandsiden) av Klevøysundet, innenfor Klevøyna. Den strekker seg 80-100 m langs strandsonen i østre del av Klevøysundet.
Helleristningsfelt.
2002-2006: Feltet består av 13 skålgroper og en båtfigur på nordvestre del av en åkerholme. Midtpartiet av åkerholmen er svært skadet på grunn av varmepåvirkning. Berget er svartfarget og skaller av i flak ved minste berøring. En telefonstolpe er boltet ned i bergflaten om lag en meter nord for ristningene. Skålgropene er grunne, og de fleste er vanskelige å få øye på i vanlig lys. 10 av skålgropene ligger parvis på en flate som heller svakt mot nord. Båtfiguren befinner seg sørvest for disse skålgropene, på en del av bergflaten som heller mot sørøst. Det er båtens venstre stavn som er best synlig. Like over midtpartiet til båtfiguren er det hugget inn en skålgrop. Størsteparten av ristningsfeltet var dekket av torv på registreringstidspunktet.
2017: En skipsfigur og 5-13 skålgroper hugget på N på et NØ-SV orientert bergskjær. Sentralt på berget, S for ristningene, er det en brannskade.
Skipsfiguren er svært forvitret. Den består av en enkel kjøllinje orientert ca. N-S og en bevart stavn i S. Bevart lengde 35 cm. Skipet er hugget på en liten, ØSØ-vendt skråflate. Like over skipet er det hugget en enkelt skålgrop med diameter 4,5 cm.
De øvrige skålgropene ligger 95 cm mot NV, på en slak, N-vendt flate. Gropene ligger innenfor et 100x40 cm stort område. Gropene er grunne og preget av forvitring, en del av dem må derfor regnes som usikre. Diameter 3,5-4,5 cm, dybde 0,2-0,7 cm.
Helleristningsfelt.
2002-2006: Lokaliteten består av fire skip og minst åtte skålgroper. De to nordligste båtfigurene (figur 1 og 2) er hugget inn tett under bergflatens høyeste punkt, som er et flatt parti med ganske mye lav. De to sørligste båtfigurene (figur 3 og 4) er hugget inn på sørsiden av en langsgående bergsprekk, om lag en halv meter fra figur 1 og 2. Disse figurene var dekket av torv og jord på registreringstidspunktet.
Figur 1 er en 45 cm lang og 10 cm høy, enlinjet båtfigur med sju mannskapsstreker. Området mellom venstre stavn og første mannskapsstrek er hugget inn over en bergsprekk som også har en skålgrop hugget inn i seg ca. 10 cm under stavnen. Mannskapsstrekene står med en avstand på mellom en og fire cm, med størst avstand på figurens midtparti. En av mannskapsstrekene, som er plassert like til høyre for båtens midtparti, skiller seg ut som mer markant enn de øvrige. Denne er åtte cm høy, mens de øvrige er mellom to og fem cm høye.
Figur 2 er en enlinjet båtfigur med høyreiste stavner. Figuren er 40 cm lang, og begge stavnene er rettlinjete og om lag 15 cm høye. Like over båtfigurens midtparti er det hugget inn en skålgrop, 2 cm over kjøllinjen. Gropen er tydelig, og har en diameter på 5 cm. Figuren er den tydeligste på feltet, med kraftige, glatte ristningslinjer.
Figur 3 er en enlinjet båtfigur med to stavner, og en seks cm høy mannskapsstrek like inntil venstre stavn. Figuren er 30 cm lang, og mens høyre stavn er 11 cm høy så har venstre stavn en høyde på 15 cm. Høyre stavn er fremstilt med en svakt skråstilt linje, som øverst har en markert bøy (hodemarkering) utover. Venstre stavn er mer rettstilt, og gjør først en svak bøy utover, før det kommer en kraftig markering innover. Overgangen mellom kjøllinje og venstre stavn er markert med en skålgrop.
Figur 4 er en enlinjet båtfigur med to høyreiste stavner. Figuren er 32 cm lang, og venstre stavn er 13 cm høy, mens høyre stavn er 15 cm høy. Like over midtpartiet er det i likhet med figur 2, hugget inn en skålgrop to cm ovenfor kjøllinjen.
Det er minst ni skålgroper på feltet, og begge båtfigurene uten mannskapsstreker har hver sin skålgrop hugget inn over midtpartiet. I tillegg er det hugget inn tre skålgroper i partiet mellom figur 1 og 2, noe lavere enn kjøllinjen til disse. I partiet mellom figur 3 og 4 er det hugget inn to skålgroper, noe i overkant av figurene. To skålgroper befinner seg også henholdsvis om lag 10 og 35 cm nedenfor venstre stavn til figur 1.
2016: Fire skipsfigurer og 8-10 skålgroper hugget på en skrå, SSØ-vendt bergflate på S-enden av et N-S orientert bergskjær i dyrka mark. Forvitret berg med mye lavvekst.
Helleristningsfelt.
2002-2006: Feltet består av to linjer, den ene tolket som en påbegynt båtfigur (figur 1), den andre med ukjent betydning (figur 2).
Figur 1 er 45 cm lang og 7 cm høy, en mulig mannskapsstrek er hugget inn på figurens midtparti.
Figur 2 er 10 cm lang, og er skrått plassert i forhold til figur 1, på høyre side av denne.
2017: En skipsfigur og en mulig hugget, oval grop på en nesten horisontal, svakt N-vendt bergflate N på S-re halvdel av et N-S orientert bergskjær. Ristningene ligger like ved en stor steinblokk av lys, stripete bergart, nærmest innunder steinens N-side. Berget har en ru, forvitret overflate, noe som også preger ristningene.
Skipsfiguren består av en enkel kjøllinje orientert Ø-V med en lav stavn i Ø. I V er det ingen synlig stavn, men det er flere furer her som kan være del av båten, bl.a. en todelt, tverrgående fure og en mulig buet linje. Det er spor av en mulig mannskapsstrek sentralt på kjøllinja. Største lengde 44 cm.
Over skipets Ø-re del er det en avlang fordypning. Den er noe ujevn i S-re del, men kan være hugget. Største lengde 8,5 cm.