Beskrivelse fra lokalitet:
Oppløyd flate som heller svakt mot ø. Avgrenset av berg i nord og sør. Terrenget flater ut og skrår ned ugjen mot vest og reg lok Id 11670. Slått flint og kvarts ble funnet i nypløyd åker.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flate som heller svakt mot ø. Avgrenset av berg I n og s. Terrenget flater ut og skrår ned ugjen mot vest og reg lok I'd??? Slått flint og kvarts ble funnet I nypløyd åker.
Fossil åker NØ-SV 450m, NV-SØ ca 200m. Se skisse:Lengst i NØ en SV- og V-hellende gjenvokst eng med glissen løvskog. Engen skjæres av en Ø-V-gående grøft som svinger mot SV etter ca 30m. Grøften kan minne om en hulvei, men er antagligvis en dreneringsgrøft. Etter ytterligere ca 30m krysser grøften en steingard, som like NV for grøften går i N-lig retning langs nåværende åker. På Ø-siden av steingarden, og på engens NV-del ligger 2 steinforete groper med ukjent funksjon. Steingarden går dessute frakryssningspunktet med grøften ca 50m i SØ-lig retning, parallelt med skogssti.Etter kryssningspunktet med steingarden fortsetter grøften først videre i SV-lig retning, etter ca 15m svinger den mot V, hvor den følger nåværende åker (som er et nybrott). Mellom grøften og åkeren er en dreneringsgrøft som antagelig eranlagt samtidig med åkeren.På S-siden av åkeren og de to dreneringsgrøftene er en skogsvei. På S-sidenav denne i en bredde av ca 35m og i en lengde av ca 90m ligger en eng som i Ser sumpig, i N mere tørr. Parallellt med engens lengderetning går 8, ca 5mbrede, markerte N-S-gående furer med mellomliggende konvekse rygger,heretter kalt teigpløyde åkre (se Vidar Asheim: Kulturlandskapets histories 102-103). Engen er fremdeles åpen, men skogen er i ferd med å nå inn påV-siden. På Ø-siden og parallelt med engen går en dreneringsgrøft fylt med rydningsstein. Ø for denne en paralleltgående steingard.V for og langs engen renner en liten bekk fra den nåværende åkeren i N mot S. INV og 55m V for bekken ligger en hustuft, mulig fra en nedlagt husmannsplass.Tuften er 8 x 8m. Består av rester av grunnmur i en høyde på ca 0,3m og har spor av ildsted, antaglig peis, i NV hjørnet. Fra tuftens NØ-hjørne går en steinfylt dreneringsgrøft som ender ved bekken nevnt ovenfor. Parallellt meddenne sees spor av en teigpløyd åker, furene har Ø-V-lig retning. 30m S for dreneringsgrøften enda en steinfylt grøft med spor av teigpløyd åker på S-siden,til tre teigpløyde åkere med mellomliggende grøfter. På N- og S-siden av denS-ligste teigpløyde åkeren finnes i tilegg til de steinfylte grøftene dreneringsgrøfter uten stein. I SØ-hjørnet av S-ligste åker en rydningsrøys, ca4m i tvm og 0,3m h. Av de tre overnevnte teigpløyde åkrene, er de to S-ligstehelt gjenvokst med løv- og bartrær. Den N-ligste er ennå delvis åpen. PåS-siden av ovennevnte anlegg går en Ø-V-gående sti.På S-siden av stien kan også spor av teigpløyd åker sees, men her mere sporadisk og flekkvis. Nærmest stien et de tydligste og de går på S-siden avstien i Ø-V-lig retning. Det er vanskelig å si om det er vegetasjonen (gammel ogtett granskog) eller det fuktige jordmonn som har fjernet sporene. Ca 150m V for stiens kryssning med bekken deler stien i seg i en V-lig og en NNV-lig retning. Ca 15m V for delingspunktet en steinansamling, antaglig en rydningsrøys. Steinansamlingen består av to tilnærmet parallelle steinhauger hvorav den N-lige er markert større, både hva steinstørrelse og utstrekning angår. Steinsamlingen er 14 x 8m, orientert VSV-ØNØ. 20m N for denne er en30m lang Ø-V-gående steingard som krysses av den NNV-gående stien. I kryssningspunktet er steingarden uklar. 5m SØ for Ø-enden av sistnevnte steingjerde ligger en steinansamling, 10m lang og 2-3m bred. Steingarden ogden mulige tuften ligger på fast fjell i barskog.I skogområdet mellom overnevnte og en SØ hellende bergskråning N for stien sees flere steder spor av teigpløyde åkre. Furene går her i N-S-lig retning. Parallellt med stien og 30m V for den mulige tuften, går en 25m lang steingard.Ved dens V-ende og 30m i NØ-lig retning går en forsenkning som kan være en igjenvokst dreneringsgrøft. NV for SØ-enden av denne ligger en rydningsrøys, ca5m i d og 0,2m høy. SV for denne en steinforet grop 2m i d.Ca 10m V for sistnevnte steingard kan enda en steingard følges i ca 80m`slengde V-over og 45m NNØ-over. En 10m lang steingard går fra vinkelen avsteingarden og parallellt med denne V-over. Håkon Glørstad 1995: Avgrensningen beskjeden. Denne ødegårdens omfang tre ganger større enn opprinnelig: I S avgrenses av dyrket mark; i Ø av bebyggelse; lengst i N av dyrket mark og i NV av bonitetsgrensen mellom dyrkbar mark og fjellgrunn. Innenfor dette området er det en stor variasjonsrikdom i spor etter tidligere jordbruk og området må romme flere bruksfaser. Innenfor ødegårdsområdet var det spor etter noe som som så ut som en arkeologisk prøvegraving.
Konsentrasjon med 6 groper (kullgroper?) som ligger side om side. Klare, ensartede og utvilsomt menneskemerk. Det merkelige er at det i enkelte ikke finnes trekull med stikking med jordbor. Om noen groper har andre funksjoner enn kullgroper er uvisst.
L41: Steinalderlokalitet på VSV-orientert nes. Blokkrik morenerygg bevokst med lyng og mose. Skjørbrent stein over hele neset, funn av artefakter på SV-ende av morenerygg (T 20457).
Beskrivelse fra lokalitet:
L16: Steinalderlokalitet på langt og smalt SØ-orientert morenenes i Rien ved innløpet fra Øversjøen. Bevokst med gress, lyng, einer og bjørk. Funn av et artefakt under torva (T 20434:a). Skjørbrent stein i stranda og under torva. Delvis utvasket lokalitet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
L16: Steinalderboplass på langt og smalt SØ-orientert morenenes i Rien ved innløpet fra Øversjøen. Bevokst med gress, lyng, einer og bjørk. Funn av et artefakt under torva (T 20434). Skjørbrent stein i stranda og under torva. Delvis utvasket lokalitet.
OMRÅDE 64 - STEINALDERLOKALITET. ÅDALEN 4 Registrert 24/7 1990 av Eli Raanes og Kristine Johansen. Beskrivelse: Lokaliteten ligger på en terrasse eller avsats oppe i skråningen ovenfor Ådalselva der denne gjør en bue mot S. Lokaliteten har godt ly omgitt som den er av bergskråninger både i V og N. Utsikten har vært meget begrenset til bare de nærmeste omgivelser. Ett prøvestikk ble tatt på den meget fuktige avsatsen. Under 53 cm med torv, kom et gruslag. En bøtte med masse ble såldet av dette og her ble det funnet et flintavslag. Videre graving i samme prøvestikk ble ikke gjort da prøvestikket rant fullt av vann i meget raskt tempo. Vurdering: Ut fra lokalitetens beliggenhet og med det ene klare avslaget som ble funnet i den nokså begrensete masse som ble undersøkt, synes dette å være en spennende lokalitet. Dens størrelse og datering kan ikke bestemmes ut fra årets registrering.
Bautasteinen, som vert kalla Tveithella, er 3,7 m høg, 1,4 m brei ved bakken, men noko avsmalnande mot toppen og jamtover kring 30 cm tjukk. Rett under toppen på den breisida som vender nedover mot vegen er det hogge inn: 1878 REIST. PÅNY. Under denne innskrifta er det vidare hogge inn 3 namn. Det var res.kap. Unger som fekk reist hella i 1878 med innskrifta og namnet på dei tre siste prestane. Segna gjekk den gong at hella hadde stått tidlegare og dersom dette er rett, er det grunn til å rekna med at hella verkeleg er ein bautastein.
Fornminne: Gårdshaug, lengde 75 m N-S, bredde 65 m Ø-V, høyde 2 m. Godt markert, gressbevokst. Består av jord og stein. Det er tatt av jord fra hele gårdshaugen. I Ø er plantet en potetåker. Gårdshaugen må opprinnelig ha vært vel 90 m lang N-S og 50 m bred Ø-V, høyde 3-3,5 m. Gårdshaugmassen har vært kjørt utover jordene som gjødsel alt i 1960.
Fornminne: Gårdshaug? Ingen markering i terrenget. Ingen spor etter god matjord ved prøvestikking. Jorda er sandholdig. Flere funn av krittpiper, hvalbein (sendt til Rana Museum sammen med forarbeidet trestykke) ble funnet ved graving av tomt til driftsbygning. Naboeiendom Nyvoll 45/ har funn av krittpipe + del av stjertpotte som sies å være funnet her. I den ØNØ-lige delen av området ble det funnet et stort sotlag fortalte Odd Karlsen, men omrotet da jorda ble pløyd. Odd Karlsen forteller at jorda er "omskapt" ved pløying og planering. Før var det mer hauger i terrenget. Trekull funnet i ca. 10 m V for nytt våningshus på 45/4.