Beskrivelse fra lokalitet:
Slaggforekomst. Like innenfor det dyrkede området ble det for mange år siden funnet en del slagg under pløyingsarbeid, noe som kan tyde på at det har vært et jernvinneanlegg i skråningen ovenfor. Jordborstikk ga imidlertid ingen indikasjoner på dette. Slaggforekomsten ble observert av far til Valdemar Åsheim som tok vare på noen slaggstykker, oppbevaringssted i dag: uvisst.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Se under lokalitet
Bautastein, opprinnelig plassering uviss. På N-siden av bautasteinen var tidligere festet en glassplate med gravskrift over avdøde medlemmer av oppsitterfamilien, de yngste dødsdatoene visstnok i 1920-årene. Langs veien inn til tunet er 4-5 store heller plassert som gjerde. Bautasteinen står i denne rekken. Det kan gjerne være bautasteiner også blant disse.
I skogholtet V og SV for Valand bedehus ligger et gravfelt. Feltet strakte seg frem til et stykke ut på 1800-tallet mot N og NV nesten helt til nåværende E39. Det skal ha blitt funnet endel leirkar og brente bein da haugene ble fjernet, mens det i andre bare fantes "aske". Avdøde Torhild Valand, Valand, hadde enkelte leirkarskår av romertidstype som var funnet i den delen av feltet som er dyrket opp. Nicolaysen skriver at her i eller før 1840 ble gjort funn i en gravhaug; det var ei messing-spenne, deler av to mindre messing-spenner og dessuten 2 steinringer ("dommerringer").
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravfelt som består av 11 gravrøyser innenfor et areal på ca 150 x 60 m, orientert NNØ-SSV. Gravrøysene ligger spredt rundt i skogen, på lave høyder i terrenget. Lengst i SSV og 5 m NV for gjerde rundt en åker: 1. Rundrøys, forholdsvis lett synlig og ganske godt markert, særlig mot S og V. En del stein er synlig, men ellers er røysa bevokst med flere bjørketrær, en stor rogn, urter og gress. Mål: Diam. ca 7 m, h. ca 0,35 ¿ 0,4 m. Ca 17 m NNV for 1, på V-kanten av platået, 2. Rundrøys, noe usikker som fornminne. Består av rundkamp. Helt tilgrodd med vegetasjon, et større bjørketre vokser i V-siden. Mål: Diam. ca 1,25 m, h. 0,2 m. Ca 28 m NNØ for 1 og ca 14 m NØ for 2, 3. Rundoval røys. Ganske lett synlig men dårlig markert. Dekket med vegetasjon, svært få stein synlig. Mål: Diam. 9 ¿ 11 m, h. opptil 0,8 m. Ca 1 m ØNØ for 3, 4. Rundrøys, forholdsvis godt markert mot V. Helt mosegrodd. Større bjørketre skjuler røysa. Mål: Diam. 1,7 ¿ 2 m, h. 0,3 m. Ca 3 m N for 3, i NNV-kanten av høydeplatået, 5. Rundoval røys,relativt godt markert i Ø og V. Bygd av middels stor rundkamp som er mer eller mindre synlig under vegetasjonen. Mål: 10 ¿ 11 m N-S, ca 15 m Ø-V, h. 1 ¿ 1,5 m. Det er mulig at røysene 3 og 5 egentlig utgjør to topper på en sammenhengende røys som i så fall måler ca 25 x 15 m, orientert N-S. Ca 4 m ØNØ for 5, 6. Oval røys, relativt lett synlig og godt markert. Består av stein, grus, sand og jord. Tilgrodd med vegetasjon. Mål: 6,5 x 3 m orientert NNV-SSØ, h. 0,35-0,4 m. Ca 10-11 m ØSØ for 3, 7. Oval røys, middels synlig og markert. Et forfallent gjerde krysser SØ-siden av røysa og markerer eiendomsgrensen mot 112/5. Mål: 3 x 4 m, orientert NNØ-SSV, h. 0,3 m. Ca 12 m SSØ for 7 og ca 5 m N for et uthus, Forhøyning, muligens fast fjell, neppe gravminne. Tilført en del søppel. Ca 4-5- m ØSØ for 7, 8. Rund røys, uklart markert. Mål: Diam. 4 m, h. 0,3 m. Ca 11 m NNØ for 6, i NNØ-hellende terreng, 9. Oval røys, noe tvilsom som fornminne, ikke så lett synlig og uklart markert. Runde stein kjennes hyppig med jordbor. Mål: 8 x 3 m, orientert NNØ-SSV, h. 0,2 ¿ 0,3 m. Ca 27 m NNV for 5, noe lavere ned enn de øvrige røysene, 10. Rund røys, noe usikker som gravminne. Uryddig overflate og uklart markert. Den er gravd i et par steder. Består av rundkamp og bruddstein. Delvis omgitt av mulig fotgrøft, 0,25 m bred og 0,15 m dyp. Kant i kant og SØ for 10, 11. Oval røys, synes å være båtformet. Mål: ca 13 x 5 m, orientert NØ-SV, h. ??
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Se under lokalitet
Reg: 1986: Steinalderlokalitet. R2 Arkeologisk undersøkelse 17.10.1986. Olav Liestøl og Gunnar Listøl.
I en S-hellende grusbakke på S- siden av bekk. ca: 125m N for R1, ble i prøvestikket funnet 5 flintavslag og 1 kvartsavslag.
Reg. 2016: Bosetting-aktivitetsområde fra eldre steinalder (sammenheng med Id 108952 og 224753). Det ble under registreringen gravd 79 prøvestikk rundt myrområdet på Lonestrand, av disse var 43 prøvestikk positive med flintfunn. Av de diagnostiske funnene var alle typologisk for mesolittisk tid (eldre steinalder). Forskning på marin grense og strandlinje forskyvning tilsier også en datering til eldre steinalder. Den strategiske beliggenheten sammen med funnmengde og funnutbredelse gjør det sannsynlig at området har vært en større boplass, og ikke bare vært i bruk som en jakt- og fangst lokalitet. På bakgrunn av reg. 2016 har lokalitetene fått ny geometri.
Ved overflateregistreringen ble det registrert et rikt kulturmiljø fra nyeretid, bestående av hustufter, potetkjeller, steingjerder, ryddingsrøyser, brønn, brofundament, sommerfjøs m.m. I følge skriftlige kilder, og sammen med funn fra prøvestikk ble dette området trolig allerede ryddet og dyrket på 1600-tallet.
Reg: 1986: Steinalderlokalitet. R2 Arkeologisk undersøkelse 17.10.1986. Olav Liestøl og Gunnar Listøl.
I en S-hellende grusbakke på S- siden av bekk. ca: 125m N for R1, ble i prøvestikket funnet 5 flintavslag og 1 kvartsavslag.
Reg. 2016: Bosetting-aktivitetsområde fra eldre steinalder (sammenheng med Id 108951 og 224753). Det ble under registreringen gravd 79 prøvestikk rundt myrområdet på Lonestrand, av disse var 43 prøvestikk positive med flintfunn. Av de diagnostiske funnene var alle typologisk for mesolittisk tid (eldre steinalder). Forskning på marin grense og strandlinje forskyvning tilsier også en datering til eldre steinalder. Den strategiske beliggenheten sammen med funnmengde og funnutbredelse gjør det sannsynlig at området har vært en større boplass, og ikke bare vært i bruk som en jakt- og fangst lokalitet. På bakgrunn av reg. 2016 har lokalitetene fått ny geometri.
Ved overflateregistreringen ble det registrert et rikt kulturmiljø fra nyeretid, bestående av hustufter, potetkjeller, steingjerder, ryddingsrøyser, brønn, brofundament, sommerfjøs m.m. I følge skriftlige kilder, og sammen med funn fra prøvestikk ble dette området trolig allerede ryddet og dyrket på 1600-tallet.