1964: Rundrøys. Klart markert, bygd av rundkamp. Røysa er bygd opp om enbergknaus. Den er nå sterkt utkastet og steiner ligger omkring i terrenget, særlig i Ø. På røysa vokser to furuer. D 11m, h inntil 0,5m. Tillegg 19.04.2011, ØFK; I følge H. Johnsen i 1916 skal det "På midten av Løberget, sør for delet mellom Bessberg og Mjølløs (Melløs) være en utkastet gravrøys av middels størrelse. Severin Knatterød fortalte at det er funnet et leirkar med brente bein. Mellom steinene i grusen fant jeg noen brente beinstumper og et lite lerikarstykke (C.21941)".
Heller med livdemur under stor steinblokk, god plass til 2, eller til 4 om livdemuren blir lødd høgare. I livdemuren låg det ein stein med fleire innhogde initial frå familien Eptestøl som gjette her i 1876, men denne steinen har visstnok seinare dutte ned og sprukke. Her var driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1920.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ca 10-15 m rett S for terrassekanten, på en gammel strandvoll like N for en gammel avlingsvei: Skipsformet gravhaug, til dels klart markert og tydelig i terrenget, orientert NØ-SV. Haugen er bygget av kuppel rundkamp og iblandet relativt store mengder sandmold. Haugens midtparti er temmelig utkastet, og her sees stein og jord. Her ble for lenge siden gravd en jordkjeller, men gravingen stoppet da man støtte på en større steinhelle med hulrom under. Utgravd masse kastet mot siden i NV, og litt i SØ. Det er påstått funn av sverd og del av et skjold på Drogsøy, - mulig fra denne haugen. Haugen er dekket av grastorv og mose, med einerkratt i haugens ender. I SV-enden står et større bjørketre. Sjakta i midtpartiet er orientert som haugen, ca 3 x 5 m og 0,8 - 1,3 m dyp. Haugens mål: L.13 - 14 m, br. ca 6 m, h. 1 - 1,5 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skipsformet gravhaug med helledekket kammer. Mål: 13-14 x 6 m, h. 1-1,5 m.
Heller under den nordlegaste av to steinblokker nær foten av svafjellet, med hellelagt golv og med liten livdemur på baksida, liggjeplass til 2. Nedgangen til helleren ligg i smòget mellom dei to steinblokkene og er vanskeleg å sjå på avstand. Var driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1920 og slåtte vidare fram til 1930-åra.
Jernvinneanlegg, trolig fra eldre jernalder. Består av flere slagghauger og det som ser ut til å være rester etter fire ulike blestringsovner. Anlegget strekker seg over et område på minst 20 x 10 m, målt NV - SØ og NØ - SV. Anlegget ligger på en rygg, inntil en elvedal i sør. Se skisse i rapport av Oppland fylkeskommune 11. september 2007. Den nordlige delen av anlegget ligger ca 100 m sør for skjæringen mellom den gamle og den nye Kvitfjellvegen, der denne er lagt om. En del av anlegget ligger 6 m fra den nye Kvitfjellvegen og 15 m fra den gamle. I nord ligger rester av brent leire, trolig ovnsforing sammen med slagg. Dette er eksponert pga vegskjæring til den nye Kvitfjellvegen. Slagg og ovnsforing ligger mellom 3 - 4 m fra dagens vegskjæring. Slaggtypen består av store klumper, trolig fra en gropsjakteovn. Anleggene er derfor antatt å være fra eldre jernalder. Det ligger også mange større slaggklumper i skråningen ned mot den gamle vegen. En del av anlegget er gjennomskåret av den gamle traseen for Kvitfjellvegen og ligger på vestsiden av vegen. Det ligger en mulig ovn på toppen av en liten høyde, inntil en større slagghaug. Her er mye brent leire og ovnsforing. Til sammen ligger det kanskje minst fire ovner innenfor lokaliteten. Anlegget er ikke eksakt avgrenset på kart - har tatt med et noe større område, for å være sikker på at hele anlegget er med.