Boplass som ligger ved Storbekkhaugan i Kvikne. Boplassen består av et steinhus, jordkjeller og mulig buvrie-sijjie V for Storbekken, og gåetie-sijjie Ø for bekken. Åpent terreng med god utsikt mot Rundhøgda i S. Steinhuset ligger på en tørr bakke og er murt opp av flate steiner. Innvendig er det nært kvadratisk ca. 230 x 230 cm, og ca. 150 cm høy. Døråpningen er ca. 180 cm bred. Ut fra døråpningen er det henholdsvis 200 cm og 150 cm mur i samme høyde som resten av kjelleren. Kjelleren er delvis gravd ned i bakken. Slik den nå står er det en åpen kjeller, men det har nok vært tak, men det er ingen sikre spor etter taket inne i tufta. Men det står/ligger noen store steinhyller inne i kjelleren som kanskje har vært en del av taket. Murveggene er meget godt bevart. På utsida er murveggene fylt opp med jord slik at tufta utenfra ser ut som en rund haug. Ca. 16 m N for denne kjelleren er det en kvadratisk mur i ca. to høyder med 1-2 ekstra steiner i hvert hjørne. Innvendig er det gravd litt ned i bakken. Innvendig høyde inklusivt mur er ca. 40 cm. Tufta er nær kvadratisk og måler ca. 150 x 150 cm. Sannsynligvis er dette en buvrie-sijjie. Ca. 30-40 cm SØ for steinhuset ligger gåetie-sijjie. Vollen er svært uregelmessig, og det er derfor vanskelig å måle tufta. Det kan ha sammenheng med at gåetie i følge tradisjonen ble revet av bønder fra Kvikne på slutten av 1880-tallet. Aernie-gierkieh er flyttet og lagt opp i en haug ved siden av selve aernie, og det er gravd i aernie. Det ble likevel påvist kullrester i det området aernie må ha ligget.
Beskrivelsen kommer fra de originale registreringene på 80- og 90-tallet. Boplassen har ikke blitt kontrollregistrert.
Boplassen ligger i Bratthødalen i Kvikne i Tynset kommune ved grensa mot Vingelen. Åpent, sørvendt helling mot Bratthødalen med tett vier og fjellriskjerr. Tufta er uryddig. Steiner fra aernie er lagt opp i en haug ved siden av selve ildstedet, og det er tydelig spor på at det har vært gravd i ildstedet. Tjukt sotlagt påvist. Vanskelig å fastslå størrelse på tufta, men innvendig mål kan ha vært ca. 4,5 m.
Beskrivelsen kommer fra de originale registreringene på 80- og 90-tallet. Boplassen har ikke blitt kontrollregistrert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Malthus tufta. Lettingslia. Gammetuft hvor samen Jonas
Andersen i 1799 fikk besøk av Thomas Robert Malthus. Malthus var en britisk prest og
samfunnsforsker og er mest kjent for sine teorier om at det ikke gikk å øke tilgangen til mat,
slik at den kunne holde tritt med en stadig økende befolkningsvekst. Disse teoriene ble gitt ut i
”An essay on the principle on population” i 1798, mens i 1799 ga Malthus ut ”Reisedagbok
fra Norge 1799”. Malthus skildrer nøyaktig veien han red for å komme til boplassen til Jonas
Andersen, og dette stemmer veldig godt over med denne gammetufta, som ble registrert av
Leif Pareli i 1975 ( Fjellheim 1999:180).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
''Malthus- gamma''. Se beskrivelse av lok.
Gammetuft hvor samen Jonas
Andersen i 1799 fikk besøk av Thomas Robert Malthus. Malthus var en britisk prest og
samfunnsforsker og er mest kjent for sine teorier om at det ikke gikk å øke tilgangen til mat,
slik at den kunne holde tritt med en stadig økende befolkningsvekst. Disse teoriene ble gitt ut i
”An essay on the principle on population” i 1798, mens i 1799 ga Malthus ut ”Reisedagbok
fra Norge 1799”. Malthus skildrer nøyaktig veien han red for å komme til boplassen til Jonas
Andersen, og dette stemmer veldig godt over med denne gammetufta, som ble registrert av
Leif Pareli i 1975 (Fjellheim, Sverre. 1999: Samer i Rørostraktene. Saemien Sijte, Snåsa, s. 180).
Boerne som ligger ved en krøttersti i S-hellende terreng ca. 2 km Ø for Rausjøseter. Før lokaliteten ble undersøkt var den synlig som en oval, ca. 1 m djup grop med diameter ca. 2,5 m omgitt av en bred, låg voll med ytre diameter på ca. 7 m målt N-S. Vollen var dårlig synlig mot V. Etter oppmåling og fotografering ble det foretatt en utgraving. Innvendig var gropa foret med steiner i uregelmessig størrelse. Det ble ikke funnet trerester, trekull eller annet daterbart materiale. Lokaliteten blir kalt "Finnkjellaren". Informanten mente at den var eldre enn meieriet på Rausjøseter som ble anlagt i 1856. Registrert 1975.
Lokaliteten ble besøkt av Sametinget og Innlandet Fylkeskommune 26.08.2021. Vi trodde først dette var en fangstgrop, men etter å ha fundert litt kom vi fram til at plasseringen og fraværet av andre groper tyder på at dette heller må være en boerne. Det stemmer jo også med navnene Finnkjellaren og Finntrøan. Dog gropa er veldig stor og atypisk. Kanskje har den vært brukt til flere kagger.
2 graver. Utstrekning: 15 x 5 m. Grav A: grop i rullesteinsvoll. Markant voll mot nord. Måler 2 x 2 m., innvendig 1,2 x 1 m. Største dybde 70 cm. 7 m. NV for grav A ligger Grav B: Grop i rullesteinsvoll. MArkant voll mot NV. Måler 2 x 2 m. (innvendig 1,2 x 1,2 m.) Største dybde 60 cm.
Svakt markert tuft der vises som en lett forsenkning i terrenget. Bevokst med lyng og dvergbirk. Måler 5 x 3 m. og er opp til 10 cm. dyp. Ved prøvestikk fanntes en del større grene nederst i torven rett på steinene i bunden. Ellers ingen tydelig kulturhorisont. Litt usikkert kulturminne.
Kontrollregistrering utført 06.03.24 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune:
Lave, runde, gressbevokste hauger tolket som gravhauger. Gravminnene fikk ny kartfesting og ble målt inn ved bruk av LiDAR. De ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser. Det er noe usikkerhet om hvorvidt disse er gravhauger eller krigsminner.
----------------------
Eldre beskrivelser:
Det er fire gravhauger og ei steinrøys i området. Gravhaugene er ovale, ca. 10 meter i diameter, og sprer seg fra haug nr. 1 i vest til haug nr. 4 i øst. Gravrøys ligger sør av haug nr. 2. På østsida av gravhaug 3 og 4 ligger tre tyske bunkersanlegg. Det er et annet tysk anlegg ca 50 meter nordvest av gravhaug nr.1