Bygdeborg kalt Digerberget. Ligger på en NØ/SV-gående bergrygg stikkende ut i fjorden. Glimrende utsikt over fjorden i V, Frosta i NV og Langstein mot S. Ligger langt unna kjente gravminner. Kraftigste murverk mot NØ, som skjermer den enkleste adkomstvei
Beskrivelse fra lokalitet:
Lo kirkested. Ligger ned mot Lofjorden, sør for gårdstunet Lo. Nevnt både som kirke og kapell i skriftlige kilder. Usikkert om det også har tilhørt et gravsted til kirka. Nevnes i Aslak Bolts jordebok fra 1432, og kirke ble trolig oppført på 1200-tallet, i allefall før svartedauen. Har trolig vært ei stavkirke her i sin tid. Et gammelt sagn nevner at Lo kirke ble bygd for å dekke tilreisende fiskeres behov for et gudshus. Det skal ha vært et rikt sildefiske i Åsenfjorden. I 1589 var det 26 gårder som sognet til Lo kirke. Ut ifra dateringer av den siste kirkebygningen, er det slått fast at den siste kirka som har stått her er bygd omkring 1615. Denne bygningen står i dag på Sverresborg, etter at den i 1859 ble solgt til Ole Saltøy på Skatval, hvor den på Saltøya hadde tjent som sjøhus frem til 1909. Den ble tatt ned i 1911, og gjenreist på Sverresborg i 1920. Lo kirke hadde også inntekter fra fast eiendom, som i 1661 omfattet disse gårdpartene i Åsen, alle uten bygselrett: Nonstad, ½ øre. Vatn, ½ øre. Undlien, 1 øre. Spilset, 4 marklag. Brakstad, 8 marklag. Tildren, 6 marklag. (all informasjon lagt inn er tatt fra Vudduane og Langås 2004, nevnt under kilder.)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lo kirkested. Antas opprinnelig å ha vært en stavkirke her, kanskje oppført en gang på 1200-tallet. Nevnt i Aslak Bolts Jordebok fra første del av 1430-åra, og i Olav Engelbrektsons eiendomsregister fra 1530-åra.
Diameter: 48m. Høyde: 6m. Type: Rundh. Attributter: Pl gr. Sv¿r i dm, men relativt avflatet steinblandet gravhaug. Imponerende størrelse. 7x11m plyndringskrater orientertNNV/SSØ rett Ø for høyeste punkt. Ø del tilsynelatende rast ut i elva, og ytre markering av hele haugen er nogenlunde uklar. I følge grunneier skal haugen ha vært opp mot 10m større i utstrekning mot N, og deler av den skal ha blitt brukt som grustak. I dag skjemmet av en forfallen bygning og en del rammel. Ligger rett ved Vang Kirkested, på brinken ovenfor en elvedal som går ned fra Hoklingen. Gårdene Hove og Husby synlig mot N og NØ.
Tre mulige røsteplasser ligger på høydedrag/ holme i myr. Bevokst med mose og små furu. Mer vekst på dette stedet enn på tilsvarende høydedrag i mærheten. God utsikt fra ø til sv.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tjæremile av "flåttå" typen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mila ble oppdaget da man skulle grøfte området. I dag er det bare omrisset av gropa igjen. Treverket er lagt opp i stabel ved siden av, beskyttet av bølgeblikk. Gropa er 1,5 m dyp og 2 til 2,5 m i diameter.
På en bakkekant ved bekken som renner fra Raudmyra, ligger et jernfremstillingsanlegg. Dette består av to slagghauger og en grop hvor det er rester etter ovnen. Det kan se ut som ingeniørvegen skjærer gjennom anlegget. Området er ikke undersøkt utover en befaring av overflaten, og kan være større enn beskrevet her.
Loakliteten består av 9 bogasteller hvorav 5 ligger samlet i en og samme røys. Enkelte av bogastellene kan alternativt tolkes som kjøttgjemmer. Det ligger flere andre steinkonstruksjoner i området, hvorav noen er tydelig nyere tids kulturminner fra militærets aktivitet i området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av et bogastelle bygd opp av oppmurt stein mot større jordfaste steiner.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygd opp mot større jordfast stein i N. Sirkulær: 3,5-3,6 m i dm. Høyde til høyeste oppmurte punkt: 75 cm. Utnyttet 3 større jordfaste steiner, rundkamp og heller. En del utrast. Hellene ligger langs strukturens ytterkant.