1 rektangulær gammetuft med ytre mål på 14 x 6,5 m. Veggvollene er fra 1 - 1,5 m brede, høyde fra 0,2 - 0,35 m. Det er ikke stein i vollene. Gulvet ligger i bakkenivå. Tufta har to rom; det østlige har indre mål på ca. 5,5 x 4,5 m og har et forhøyet midtparti som kan være ildsted. Det vestre rommet har indre mål på 5 x 4 m. Dette rommet har også et mulig ildsted på gulvet, og har et mulig inngangsparti mot N. Vi kan her stå overfor en "fellesgamme" med rom for folk og fe under samme tak.
2019: Kartfesting endret basert på beskrivelse, sett i lys av ortofoto, LIDAR og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
4 tettliggende gammetufter, middelalder eller nyere tid. Hele feltet gir likevel et helhetlig inntrykk der det hever seg over terrenget. Man tenker uvilkårlig på en gårdshaug. Tankene går også til "drueklasehusene" (mangeromstuft) på Vadsøya, selv om de enkelte strukturene her ikke er så store ller dype. Om vi her står overfor enkelthus eller et større kompleks er usikkert.
Det ble tatt et prøvestikk på 40 x 40 cm ved NØ-"veggen" av FM 4. Kulturlaget besto av brunsvart, feit jord med mye trekull og noe ubrent tremateriale. 25 cm ned i kulturlaget kom en jevn helle av stein fram. Jeg tok en trekullprøve på oversiden av hella (se funnpose merket A) og en på undersiden av denne (merket B), dette for eventuelt å påvise to bruksfaser. På 37 cm dybde kom steril gruppe i form av gul sand og grus.
Mellom FM 1, 2 og 3 ligger en noe uregelmessig flate som kan være et rom med indre mål på 5,5 x 3,5 m. I N-enden av denne er et mulig inngangsparti. Mellom FM 2 og 4 ligger også et uregelmessig område med tre forsenkninger. Feltets utstrekning bør settes til 30 m i retning NØ-SV og 25 m i retning SØ-NV.
2019: Kartfesting endret basert på LIDAR, men også beskrivelse, ortofoto og terreng - også for enkeltminnene. Dette er trolig en mangeromstuft, ikke fire gammetufter i klynge. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Lokaliteten ligger i grensen mellom bøkeskog og granplantefelt, mellom 2 sørvest-nordøstgående åsrygger. Området er ca 9 x 40 meter og er godt avgrenset i sidene av åsryggene. Sentrum av lokaliteten ligger der terrenget er lett hellende mot sørvest, men før det blir veldig bratt. I denne enden av lokaliteten har det vært fint å dra opp båter, og trolig har hele lokaliteten ligget ganske lunt til. Mot nordvest flater terrenget mer ut, og bergryggene i ytterkantene blir noe lavere.
Steinalderlokalitet Askjem lok 2 (ID111968) ligger østnordøst for Askjem lok 1 (ID111967). Den østre åsryggen som avgrenser lok 1 faller på østsiden ned i en bratt skrent, og ca 5 meter lavere ligger lok 2. Lokaliteten ligger dermed på ca 65 m.o.h. Denne lokaliteten er en flate som ligger nesten nord-sør, og den er svakt hellende mot sør. Lokaliteten er mye større enn lok 1 og måler omtrent 30 meter i øst-vest-retning og 47 meter nord-sør. Den ligger i blandingsskog med gran, furu og mest bøk. I hellingen i sør har det vært fint å dra opp båter. Det er stedvis slake ¿trappetrinn¿ i landskapet, trolig gamle strandflater.Lokaliteten avgrenses i nordøst av en lite synlig steinur, bevokst med bjørnemose. Rett nord for dette steinbeltet dupper terrenget litt ned innenfor en liten bergknaus, og danner et søkk som også har egnet seg godt til båtopptrekksplass. Boplassen har dermed hatt tilgang til havet både i nord-og sørenden. Rett nordøst for det nevnte steinbeltet ligger en liten flate, ca 5 x 5 meter, som atskilles fra hovedflaten av en lav bergknaus.Mot øst og sør avgrenses lokaliteten topografisk av en bratt skrent som faller ca 10-15 meter ned mot en skogsvei og en bekk.
Område hvor det ble avdekket ca. 2mål flate ved utgravning mellom 1981 og 1984. I alt 50-55 kokegroper, adskillige stolpehull og andre nedgravninger avdekket. I tillegg ca. 50 kilo brent leire og et gravminne. Sistnevnte datert til ca. 2årh. e. kr. I denne gravhaugen som var 11m vid og 1 m høy med kjernerøys ble det funnet brente bein av to individer, ei kvinne på 45-50 år og en person- trolig mann, i alderen 20-25 år. I alt 14 bjørneklør ble funnet spredt blant beina. Av kokegropene var en falt dateringene av en stor del i perioden eldre jernalder, altså mellom 500 f.kr til 400 e.kr. med et tyngdepunkt til romertid- altså perioden fra rundt år 0 og frem til 400 e.kr. Dog falt en datering helt tilbake til 1000 år f.kr (grop 8) og en grop til omtrent 1000 år e.kr. (grop 5). Samme type aktivitet hadde da på bemerkelsesmessig vis forgått på samme vis og på samme sted over et par tusen år.
Beskrivelse fra lokalitet:
Born fann sinders og kasta dei ut i vatnet. Funnstaden skal heita Sinnerodden. Han er ikkje nøyaktig lagd av på kartet, men han skal vera i bytet mellom Galdal og Vatland. Er Sinnerodden lik Massteinsodden ?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Borna brukte å finna sinders her og kasta han ut i vatnet. Funnstaden skulle heita Sinnerodden og er ikkje nøyaktig lagd av på kartet, men han skulle liggja i bytet mellom Vatland og Galdal. Er Sinnerodden lik Massteinsodden?
Beskrivelse fra lokalitet:
3 eldstader. Dei ligg på ein flate ved bekkeosen. Sør for bekken ligg ein eldstad med ein diameter på 1 m. På overflata ligg det fleire lag med skøyrbrende steinar. Jordboring viste sand nedst, lenger oppe 6 cm kol, øvst 8 cm sand. Nord for bekken , 25 m nord for fyrstnemnde eldstad, ligg det to eldstader. Alder uviss.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
3 eldstader på ein flate ved bekkeosen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ved LRV går det eit grusrygg sørover på vestsida av Åstølsosen ca. 600 m nord for Voilevadbrua. Det blei funne minst 4 eldstader / kolflekkar. Her er funne sinders (jernslagg). Det var 8 små dropeforma renneslagg. Dei låg i sanden innmed ei steinblokk som var misfarga og vitra av varme.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Her er funne jernslagg (sinders). Det var 8 små dropeforma renneslagg. Reg.nr. R 001 j/m eller 36.