Gammetuft på 6 x 5 m. Markerte og godt synlige voller. 0.7 m fra gulvflate til topp av voll. Mye trekull i gulvflate. Steiner kjennes ved prodding med jordbor. Grantre vokser i tuftas S-ende og i vollen.
I vest: Heller under flat steinblokk som kviler på andre steinblokker. Golvet er rydda for stein. Golvet kan bli fuktig. I aust: Heller under nordvestre side (baksida) av sigd-forma steinblokk. Det var vel her den fyrste stølen låg, den som heiter Hedderen (Helleren), før stølen blei flytt vestover.
1 fangstgrop, ca. inntegnet på kartet (ikke målt inn nøyaktig da utstyret ikke virket). Fangstgropa er innrast i bakkant (nord), den har en svak antydning til voll i sør. Ingen klar markeing i øst eller vest. Det vokser en busk i nordlige del av fangstgropa. Ingen kasse er synlig sannsynligvis pga. nedrasningen i nordenden. 1-2 m. i diameter indre mål.
Hustuft fra steinalder, 2,5 m. i diameter indre mål. Tydlige voll i øst, klart markert forsenkning i midten. Tufta er uklart markert i sør-vest og nord, muligens på grunn av stien/kjøresporet som går parallelt med ene vollen.
2025: Ifølge ortofoto skal det mellom 2009 og 2014 ha blitt skåret et dypt terrenginngrep tvers over geometrien til denne tufta. Antagelig er den borte, men bør kontrolleres i felt. Høyden over havet (16 moh) gjør imidlertid steinaldertolkningen noe uviss.
Beskrivelse fra lokalitet:
1) Rydda flate på 3 x 4 m som kan vera ei utydeleg tuft. Inni tufta er det ein kvadratisk 1 x 1 m stor eldplass som er kantsett med rullesteinar. 2) Kvadratisk 1,25 x 1,25 m stor eldplass med raudleta og skøyrbrend stein i fleire lag. 3) Jernvinne eller eldplass, 1 m i diameter. Raud og skøyrbrend stein i fleire lag med noko slagg innimellom. Nord og aust for dette blei det funne slagg i eit 10 x 10 m stort område. Ei større samling av slagg blei funnen 9 m nordaust for dette. Mellom 1) og 2) blei det funne ei tangepil av flint, og like nord for 2) blei det funne eit flintavslag. I eit område aust for 2) og 3) blei det funne fleire samlingar av skøyrbrend stein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengst sørvest på ein grus- og steinrygg som stikk ut i vatnet ved lågvatn: 1) Hustuft / eldstad, kvadratisk 1 x 1 m, kantsett med rullesteinar og med skøyrbrende steinar og kol i overflata. Eldstaden ligg på ei rydda flate som kan vera ei tuft, om lag 3 x 4 m. 2 m mot aust: 2) Eldstad, kvadratisk 1,25 x 1,25 m, med raude og skøyrbrende steinar i fleire lag, men utan kol. 2,5 m nord for 2): 3) Jernvinne / eldstad, 1 m i diameter, med raude og skøyrbrende steinar i fleire lag, og med noko slagg imellom. Nord og aust for dette blei det funne spreidd slagg i eit 10 x 10 m stort område. Ei større slaggsamling blei funnen 9 m nordaust for dette. Ein kunne sjå teikn til at sanden var blitt påverka av varme, og nokre skøyrbrende steinar stakk opp. Kan vera ei jernvinne. Mellom 1) og 2) blei det funne ei tangepil av flint, og like nord for 2) blei det funne eit flintavslag. I eit område på 15 x 5 m like aust for 2) og 3) blei det funne fleire samlingar av skøyrbrende steinar. Området er mykje utvaska. Mellom
Gravrøysa er rund og noe uklart markert i øst og vest. Den er bevokst med lyng og lav. En del stein er synlig. Diameter er 7 m, høyden 0,3-0,7 m (størst i nord). I nordre del ligger rester av et nedfalt gjerde. Det er rundskue fra røysa.
2025:
Kontrollregistrert.
Omtrent 6-7 meter diameter, 50 cm høy. Noe uregelmessig i formen. Kuttes av vei og grøft i østlig ende. Overgrodd med lyng. Ingen synlig stein I overflaten. Består av tettpakket stein. En 20x50 cm håndgravd sjakt ble åpnet sørvest i strukturen for å bekrefte gravminnet.
Den registrerte lokaliteten har en utstrekning på omlag 9 x 5 m orientert O-V. Lokaliteten ligger i sydvendt helling mellom en del større blokker. I S grenser den ned mot dyrka mark. Avgrensinga ble forsøkt gjort ved hjelp av prøvestikk. Funn av flint og kvartsitt i prøvestikkene, bl.a. flekker og mikroflekker.
Det gamle veifaret som kommer fra Gjelleråsen passerer nord for Skedsmo middelalderkirke/gravfeltet ved Sten-Tærud skole i vest. Her er det opparbeidet som gang/sykkelveg som krysser Leirsundvegen og går over til å bli gårdsvegen til Farseggengårdene. Fra den nå forfalne plassen gbnr. 15/10 har veifaret et klart hulveipreg som følger en markert høydedrag mellom to leirraviner. Lenger mot øst faller veien ned mot et boligområde og Leirsund. Farseggen er en del av Pilegrimsleden.
Lengst mot N: 1. Slagghaug av store slaggklumper. S-ligste del fjernet. Oppå haugen står en høyspentmast. Oppr lengde ant 25m, br 10m, h 2,5m. 20m SV for 1.: 2. Halvmåneformet slagghaug. Klart markert. Orientert NV-SØ med åpning mot S. Bevokst med lyng og grantrær. L 15m, h ca 1m. Tegllignende klump i overflaten. Muligens har det vært brukt leire til å dekke med.