Jernvinneanlegg. Anlegget består av en større slagghaug med rester av ovnsforing, en forsenkning som kan være selve ovnen lengst nord og nærmest stien og et område med kull lengst sørøst (mulig kullager). I SØ (like ved kullforekomsten) ligger en større, flat stein/mulig fjell. Rett inntil den mulige ovnen og vest for denne ligger en stor slaggklump på ca 40 x 40 cm. Anlegget ble påvist av kultursjef Arne Julsrud Berg og Amundsen (?). Sistnevnte hadde funnet anlegget med metallsøker. I området ble det under 2. verdenskrig droppet forsyninger fra fly av engelskmennene til motstandsfolket. Rester av disse kan fortsatt finnes på myrene.
Beskrivelse fra lokalitet:
1964: Rundrøys. Noe uklart markert, bygget av mellomstor bruddstein. I ytterkanten, bare ett lag stein igjen. Noe SV for midten sirkelformet oppmuring av stein, åpen i midten, d 2m, br 0,3m, h 0,5m. Røysen er litt lav- og mosegrodd. Furuer i S- og V-kant. D 4m, h 0,1m. 2004: Flere stein tatt til varden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
NIKU, 2004/2009: Rundrøys, bare ett lag stein igjen i ytterkant, diameter: 1m, høyde: 0,2m. Sirkelformet oppmuring (skyteskjul) i midten, diameter: 2m, høyde: 1m. 2004: Stein tatt til vardebygging.
Gropastein. Ristingsflata hallar mot V, og er oml. 2 1/2 m tversover. Granska 1951 (Egil Bakka). Om lag midt på er ei stor gryteforma grop (11cm tvm og 3,5 cm djup), resten - i alle fall 17 groper - står i ujamne rekkjer og grupper på øvre helvta av ristingsflata. Hine groper varierer i storleik nedover frå 8 cm tvm., 2,2 cm dj. til 3 cm og grunne. Steinen er tolleg mjuk, fylitisk, mager steinslag.
Adriansen 1995: Stor steinblokk (270 x 270 x 80/200 cm) med 18-20 groper.
2019: Lokaliteten ble kontrollregistrert av Nordland fylkeskommune i samarbeid med Norges Arktiske Universitetsmuseum. Det ble åpnet søkesjakter i myra og nord og øst for myra, for å forsøke å gjenfinne den tidligere registrerte lokaliteten. Det ble ikke gjort funn av spor etter båtbygging. Myrområdet tolkes til å inneha materiale som har flytt ned i myra fra omliggende og høyereliggende flater i terrenget. Det ble derfor åpnet sjakter også i omliggende områder, der det ble gjort funn av to strukturer/trekullforekomster som har blitt trekulldatert til førromersk jernalder. Det tidligere registrerte funnområdet omdefineres nå til funnsted for trevirke, som har tilkommet myra sekundært ved naturlige prosesser.
Ts16095
Tidligere beskrivelse fra lokalitet:
Aktivitetsområde fra jernalderen, båtbygging tilbake til romertiden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Aktivitetsområde fra jernalder, båtbygging tilbake til romertiden.
Område med 4 smårøyser (eller matgjemmer?) og 2 reiste stein, med en utstrekning på ca 150 x 25 m,orientert NNV-SSØ. 24 m NNV for rørledning: 1. Lav rundaktig røys av til dels store bruddstein som nærmest utgjør en steinpakning i bakkenivå. Midt i røysa et rektangulært hulrom, dybde 0,9 m, lengde og bredde ? x 0,25 m. I bunnen små kuppelstein dekket av mose. Mål: Diam 2,5 m, ingen høyde. Ca 11 m VNV for 1, 2. En reist stein, stukket ned i en bergsprekk. Steinen peker mot nord. Mål: H. 1,1 m, br. 0,27 m, tykkelse 0,11 m. 22 m N for 1, 3. En rektangulær oppbygging av mellomstor bruddstein, lagt rett på berget, orientert VSV-ØSØ. I midten flate stein, ingen tegn til ildsted. Åpning mot V. Mosegrodd. En del løse stein utenfor. Mål: 0,7 x 1,5 m. 52 m VNV for 2, noe høyere opp, på en bergflate, 4. En samling stein som ligner noe på nr 3, tilnærmet kvadratisk. En del stein ligger tett opptil, bl a en stor flat overligger. Mål (på hulrommet): 0,5 x 0,5 m. 10 m NØ for 4, 5. En samling stein, lett rotet, men også disse synes å ha dannet et kvadratisk hulrom, med målene 0,4 x 0,4 m. Ca 58 m NV for 5, 6. En reist stein stående sentralt i en liten steinrøys,fungerer nå som varde og ligger nær ved en geangsti. Stein kan være tilført av forbipasserende. Mål: Diam. 1,6 m.
Lokalitet med tre kolgroper og ein slagghaug. Det vart gått etter Ågotnes (1967:46-47) sine opplysningar om blester ved øvre Sjodalsvatnet, men det er truleg ikkje denne lokaliteten han har skildra. Den passar ikkje heilt med skildringa hans.
Også registrert av Stokkstad 2007.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ein steinalderbuplass, tidlegare registrert av Østmo (1975) "nedre Heimdalsvatnet 5".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderbuplass, tidlegare registrert av Østmo (1975), kalla "nedre Heimdalsvatnet 5". Ved årets registrering vart det observert fem-seks grå flintavslag, fem-seks ljosbrune kvartsittavslag og eitt bergkrystallavslag på ei open grusflate på vestleg del av haugen. Ingen funn vart teke inn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ein steinalderbuplass. Tidlegare registrert av Østmo (1975), og kalla "nedre Heimdalsvatnet 8".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderbuplass NV for Hestgjætarbui. Tidlegare registrert av Østmo (1975), og kalla "nedre Heimdalsvatnet 8". Ved registreringa 2007 såg ein fem kvartsavslag på overflata heilt ytst på neset mot V. To av dei hadde slagbule. Ingen funn vart teke inn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med eit klebersteinsbrot. Påvist av Torgeir T. Garmo, Lom.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Klebersteinsbrot. Berg med tydeleg brotflate, L ca. 15 m, høgde kanskje kring 5-6 m. Tydelege spor etter truleg både eldre og nyare tids uttak av stein. Det er spor både etter 5-6 runde uthoggingar og eit par firkanta blokker. Spora etter blokkene skiljer seg ut frå resten ved at berget har mykje ljosare farge der desse er teke ut. Berget i dei runde uthoggingane er mykje mørkare. Spora etter dei firkanta uttaka er ca. 1 m høge, B ca. 0,5-1 m. Dei runde uthoggingane har gjennomsnittleg mål på ca. 0,50x0,50m. Frå berget sin A-lege del går det ut ein haug som går mot A. Det går ein stig oppover denne haugen. I kanten eller profilen av denne er det synleg truleg avfall frå brotet her. Det ligg mindre bitar kleber der. I framkant av berget er terrenget flatt, bortsett frå at det 1-2 m ut frå berget mot N går ein kant. Mogleg gamal brotkant?