Røysa fk.nr. 1/2 ligg på høgaste knausen. Ho er 7 m i tverrmål og 0,5 m høg. I toppen er eit 2,5 m vidt søkk som i sentrum går ned mot botn. I austre kant av søkket stikk nokre 30-40 cm store steinar/blokker i dagen. Røysa er tilvaksen med mose, gras og lyng.Røysa fk.nr. 1/1 ligg 30 m OSO for fk.nr. 1/2, på ein liten knaus for seg sjølv 4-5 m lågare. Røysa er kring 8 m i tverrmål og 0,5 m høg. Ho er noko uregelrett langs kantane der ein del 15-25 cm store steinar stikk i dagen. Røysa er mose- og lynggrodd. Ho er ikkje heilt utan tvil.
Feltet består av 4 rundrøyser og 1 åkerrein. På toppen avhøyden i S-kant av feltet: 1) Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Krater i midten 1,5 x 3 m, dybde 0,5 m. Et steingjerde går NØ-SV over SØ-del av haugen. Dyrka mark på SØ-siden av steingjerdet. Her er haugen overpløyd og delvis fjerna. En del grantrær langs gjerdet på SØ-siden. Haugen er graskledd med en del stein i dagen. D. ca 15 m, h. 2-3m. Ca 4 m N for 1: 2) Rundrøys. Uklart markert, men godt synlig. Mye stein fjernet fra haugen, mest i S. Gresskledd med mye stein i dagen. D. ca 11 m, h. ca 1 m. Ca 2 m V for 2: 3) Rundrøys. Bare Ø-kant igjen. En del stein i dagen midt i haugen. Ellers graskledd. V-del fjerna ved dyrking. Opprinnelig d. 8-9 m, h. 1 m. Urørt kant ca 2 m br., h. 0,5 m. Ca 6 m N for3: 4) Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Smågroper i i SØ- og NØ-del. En del stein i dagen her. I N-kant deler av fot- kjede av større stein. Haugen er graskledd med noen stein i dagen. D. 11 m, h. ca 1,75 m. Ca 13 m NV for 4: 5) Åkerrein. Går i en bue nede i bakken mot SØ ca 40 m. Her en 10 m bred åpning. Deretter fortsetter åkerreina ca 25 m mot S hvorden ender i dyrka mark ved en steingard. Den er klart markert og ca 0,5 m h. Graskledd uten synlige steiner. Haug nr. 4 ligger på grensa mellom 115/1 og 119/1. Resten av feltet ligger på 115/1.
Samling gravrøyser bestående av rundoval og rundaktig røys. På rabbens S-brink, der denne faller av mot dyrket mark: Fornminne 1: Rundoval røys, Ø-V orientert. Bygd av middels stor rundkamp og små bruddstein. S-lige halvdel godt markert, da berget synes i dagen under røysa. N-lige halvdel forsvinner under torva. Ganske lett synlig. Flat profil. Langs midtaksens S-side ligger på rekke 4 rettsidete blokker (høyde inntil 0,4 m). Danner muligens S-veggen i et kammer. En eventuell N-vegg langt mindre markert, men kan sees i V-enden i form av 3 steiner, ca 0,5 m N for S-veggen. Stein mangler stort sett langs N-siden av denne rekken i en bredde av ca 0,5 m. Steinblokkenes samlede lengde er 3 m. Ellers er mye stein utkastet langs bergskrenten mot S. Noe lyng, litt einerkratt og mose. Mål: lengde 9 m, bredde 4,5 m, høyde 0,5 m. 7 m V for fornminne 1, på samme snauberg: Fornminne 2: Rundrøys, bestående av flere kvasskantete bruddstein og småblokker. Ingen ytre markering, synes ved at blokkene stikker opp gjennom mosen uten å danne noen tydelig form. Synlig i terrenget, flat røys. Steinene ligger noe spredt, og røysa er tydelig, noe utkastet. Mosedekke. Mål: diameter ca 4 m, høyde 0,3 m.
Lengst V mot bergryggens V-kant: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil. Bygd av jord og stein. Innbruddsgang fra N og inn mot sentrum, 6x1-3m (bredest i sentrum), dybde 0,5-0,7m. Fotkjede i S-del. D 11m, h 1,25m. 1m 90 grader Ø for 1: 2. Rundhaug. Lav, liten haug av jord og stein, klart markert og tydelig når vegetasjonen er liten. Rundt hull i sentrum, d 1m, dybde 0,5m. D 5,5m, h 0,5m. 1m S for 2: 3. Lav, vid røys. Noe utflytende form, da terrenget skråner noe mot S. Stein langs kanten gjør det lett å følge avgrensningen, bortsett fra mot N der de forsvinner inn under torva. Hull i sentrum, d 1m, dybde 0,3m. Selv om den virker noe avlang N-S, er den like lang som bred. D 6m, h 0,3m. 4m 40 grader NØ for 2: 4. Rundhaug. Lav, vid forhøyning, stein og jord. Klart avgrenset mot S, N-re halvdel gjemt under halmavfall. D 3,5m, h 0,3m. Kan være fjellskjær med jord og litt stein på, men må tas med i denne kontekst.
Der bekken har skore seg gjennom terrassen og elles i eit par søkk, får ein raskantar kor ein kan sjå kulturlag som er kol- og sandblanda. Over dette laget ligg det ca. 20 cm med torv. I desse kantane vart det funne 4 avslag av flint og 1 stykke skifer.
Fornminne 1: Boplass. I det aktuelle område fantes det 5-6 rundaktige forsenkninger, diameter ca 3 m. Uklart markert, men skilte seg tydelig ut i terrenget. Den tydeligste i NNØ. Ikke antydning til voll. Lyngbevokst med enkelte mindre kamp inni. Dybde inntil 0,2 m.
På grusbanken: Steinalderlokalitet. I grusen langs bergknausen i SØ, er oppsamlet: C36049 a:Mikroflekkekjerne av flint. C36049 b: Flekke med sideretusj. C36049 c: Flekkefragment. C36049 d: Flekkeliknende avslag av flint. C36049 e: 16 flintavslag. C36049 f: 10 splinter av flint. C36049 g: Splint av hvit kvart. Lokaliteten kan vise seg å være sammenhengende med 7827 N12 R21.
Samling gravrøyser. V-spissen av dragets krone, noe lavere enn høyeste punkt, bygd delvis over liten bergrabb: Fornminne 1: Rundrøys av små og middels, enkelte store rundkamp, noen få bruddstein. Klart markert, noe overgrodd enkelte steder slik at røyskant og bergrabb går i ett. Ganske godt synlig i terrenget fra kort avstand. Stor sirkelformet forsenkning i sentrumspartiet, hvor en mengde steinmateriale er fjernet. Mål: diameter 2,7 - 3 m, dybde 0,4 m. Temmelig overgrodd av lyng, lav og mose, torvdekke. Steinmaterialet i sentrum dekket av noe lav. Enkelte små skudd av løvtrær i sidene. Mål: diameter 6 m, høyde 0,7 m. 16 m V for fornminne 1, på lavereliggende bergknatt, ut mot sjøen: Fornminne 2: Rundrøys av små og middels rundkamp, muligens noe bruddstein. Ganske klart markert mot NV. SØ halvdel fjernet og eventuelt bunnlag med kantmarkering av stein, overgrodd. Meget dårlig synlig i terrenget. NV halvdel intakt. Formen ganske toppet, delvis på grunn av fugler som har brukt røysen som rasteplass. Temmelig overgrodd av lyng, meget lav og mose. Formen på grunn av rasering nå nærmest rektangulær, orientert NNØ-SSV. Mål: lengde 5,5 m, bredde 3,5 m, høyde 0,8 - 0,9 m.
Lokalitet med fem eller sju dyregraver. To av gravene er registrert av Edvard Barth mellom ca. 1940 og 1996. Eksakt dato står trolig i dagbøkene hans. Fem dyregraver er registrert av NINA, Norsk Institutt for Naturforskning, i 2004. Registrering 5 og 6 hos NINA kan være identisk med Barth sine registreringer.