1964: Borgen ligger på den N-lige del av Slottsfjellet. Den er mot S adskilt fra resten av fjellet med en Ø-V-gående kløft. Adkomst til borgområdet fra N hvor terrenget faller forholdsvis slakt av. Mot V og Ø er åsen stupbratt, en dyp dalsenkning går langs åsens Ø-fot. Muren finnes på N-siden, og strekker seg fra dets N-V til den NØ del av borgområdet i en l av 100m. Den er bygget av rundkamp og bruddstein, enkelte steder til dels grov kampestein. Den er mye utrast og tildels sterkt nedgrodd. Enkelte steder synes den å ha bestått av flere lagog bergknauser er utnyttet som underlag for dem. En del lavgrodd og enkelte steder nokså utkastet. En kort mur, l 24m, finnes langsmed den Ø-V-gående kløften mot S. 4m V for den Ø-ligste del av muren, en åpning med store liggende bruddstein på hver side. Dette kan ha vært porten da letteste adkomstvei til området finnes her. Det er imidlertid ingen markert inngang. Borgområdet er småkupert med bergknauser og glissen furuskog. Ingen myr eller vannansamling finnes på borgområdet. I den S-lige del av borgområdet (i Rønnelds del, 1081/1): Rundrøys. Av bruddstein. Sterkt utkastet, bare bunnlaget igjen.Den ligger på S-vendt skrånende berg, 2m Ø for kløften som avdeler fjellet. I røysens V-side, helleformet bruddstein, l N-S 1,5m, st br 0,75m. Røysens d 8m, h 0,3m. Borgområdets N-lige del ligger dels på 1095/1, dels på 1082/2 og dels på 1081/1. Borgområdets S-del ligger på 1081/1. Nok et murstykke på borgens SØ-del finnes langs den tidligere nevnte kløft, fra dens begynnelse i SØ og 27m NV-over. Br 2m, ytre h 1,3m. På innsiden går den i ett med bakken. Denne muren er stort sett godt bevart, lite lavgrodd og består av inntil 1,7m l helleformede bruddstein, lagt på tvers av murens lengderetning. Omtrent midt på lengden er steinene revet ut. Ser ut til å være gjort nylig.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert sentralt på en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i V og Ø, og går slakt ned i retning N og S. Murene avgrenser platået i N (enk.3) og S (enk.4-5). Platået er med enk.4-5 i tillegg avgrenset av en NVSØ-orientert klove. Det ligger en røys (enk.2), på platåets V-del. Trolig ikke et gravminne som har overlevd yngre borgaktivitet. Det står også en nyere tids grensestein (enk.6) SV for enk.3, nøyaktig hvor skillepunktet mellom nåværende eiendomsgrense ligger. Steinene er trolig tatt fra enk.3. Det ble i tillegg observert en steinstreng (enk.7) NV på platået, tolket som nyere tid. Høyeste punkt er 123 moh, og det laveste punkt er 100 moh, i N og Ø-del. Laveste punkt i S og V er 110 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 23 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 155 meter.
Syllmur, omkring 1900 e.Kr., godt synlig og godt markert som en lav tørrmur med 1-3 omfár stein som danner to rom. Inni syllmuren ligger en del rustne jerngjenstander, glass og en rekke fragmenter av slipesteiner. Det kan være en branntuft, evt. er gjenstander deponert og kanskje brent inni tufta. 9 x 3 m., ytre mål, største rom 7 x 3 m. i SØ. Syllmuren er orientert NV-SØ. Ikke tidligere registrert.
Under registrering i forbindelse med anleggelse av ny gang-/sykkelvei langs Rv 33 i Østre Toten, og Gjøvik kommuner ble det avdekket 2 funnlokaliteter hvorav denne utgjør lokalitet 2. Funnene består av en koksteinsforekomst og 3 trekullholdige nedgravninger med uviss funskjon. Det knytter seg noe usikkerhet til alderen på de kullholdige nedgravningene, men nærheten til koksteinsforekomsten gjør at de bør vurderes som automatisk fredete.
Beskrivelse fra lokalitet:
Her skal vera tri gravhaugar. Den siste som grov der, fann ei øks og noko som dei meinte måtte vera sverd eller spjotspiss. Staden er berre grovt lagd av på kartet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I dette området (det er berre grovt lagd av på kartet) skal det finnast tre gravhaugar. Den siste som gorv der, skal ha funne ei øks og noko dei meinte måtte vera eit sverd eller ein spjotspiss.