Mulig gravhaug/rest av gravhaug. Haugen ligger på den nordlige kanten av en terrassetunge som er orientert i retning nord-sør. Denne terrassen, som ligger rundt 80 meter øst for gamletunet på gården, skrår relativt bratt nedover i nord- og vestlig retning. Selve haugen tegner seg som en lav forhøyning i terrenget, og er 0,5 meter på det høyste. I retning nord-sør er haugen ca 6 meter i tverrmål, mens den er ca 7 meter i retning øst-vest. Haugen er best markert mot sør og øst, mens den følger det hellende terrenget mot vest og nord. I den nordlige kanten er det noen steiner, den største av disse har et tvermål på rundt 90 cm. Det er mulig at haugen er en naturdannelse, og 2 meter sør for haugen ligger en lignende forhøyning som er rundt 1 meter på det høyeste. På denne forhøyningen ligger det imidlertid tre store jordfaste steiner, og det er tvilsomt at denne er rester av en gravhaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dyrkningslaget avtegner seg som et mørkere humusholdig lag. Massene er også kullblandet, og silt- og leirholdig. Dyrkningslaget var 12 meter langt og 40 cm tykt.
Dyrkingslaget ble i 2015 gjenfunnet ved sjakting og avgrenset, og får en ny geometri. Lokaliteten ligger 30 meter sør-sørvest for id.nr.215548, i svakt skrånende terreng mot vest. Ca. 50 meter mot øst ligger gårdstunet til Eidsvoll prestegård og 40 meter mot sørvest er åkerkantet og en bratt skråning ned til en ravinedal.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Dyrkningslag
Mål: 8 x 3 meter avdekket i sjakt 1012, i tillegg til et lite område i sjakt 1013.
I 2008 ble dyrkingslaget beskrevet som et 40 cm tykt, mørkt humusholdig lag. Dette stemmer godt overens med det som ble registrert i 2015, hvis man ser lag 2-4 under ett. Ved gjenregistreringen ble profilet tolket som to mulige dyrkingsfaser. Dagens matjordlag er 25 cm tykt. Undergrunnen består av lys, gråbrun silt.
I profilen er det flere lag og sannsynlig 2 dyrkningsfaser.
Lag 1: 10 cm lysere siltholdig lag, som skiller seg fra matjorda.
Lag 2: 7 cm mørkebrun fet humusholdig masse med kullspett – dyrkingslag.
Lag 3: 8 cm lysere blandingslag, som skiller seg fra lagene over og under.
Lag 4: 15 cm mørkere, humusholdig blandingslag, med et 2 cm kullag i midten og 2 cm kullag nederst – dyrkingslag.
Fornminne: Kullgrop. Ytre diameter 5,20 m, indre diameter 3,70 m, dybde 60 cm. Kvadratisk. Furuer på voll, delvis tydelige voller. Grønn mose, gras i gropa, noe småkvist.
Relativt klart markert grop med voll i NV og SØ (i det som tolkes som driv- eller trekkretning). Ytre mål (NV-SØ): 8,0 m. Indre mål: 4,5 m. Dybde: 0,7 m. Uvanlig med enkeltliggende fangsgrop, men den smale flata beliggende mellom elva en bratt og høy skråning tilsier at det er mulig å gange elg i ei grop ved bruk av et ikke alt for langt sperregjerde.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøysa består av rundkamp med opptil 0,8 m i tverrmål og en rektangulær blokk som måler 0,2 x 0,7 x 1,7 m. Røysa er sterkt utkastet (beskrivelse ved registrering den 30.04.1982). I 1981 ble gravrøysa beskrevet av Åsmund Knutson: "Rundt sjølve gravrøysa er det lagt en ring av stein med en diameter på omlag 20 meter. Steina har en størrelse på omlag 0,7 x 0,6 m. Innenfor den ytre steinringen er det lagt en ny ring av stein med omlag 10 meter i diameter. Og innenfor den siste ringen er det samla sammen stein i en haug. Det er blitt rota i haugen. Ei steinhelle på 1,75 x 0,6 x 0,2 m kan ha tjent som lokk på et gravkammer".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøysa består av rundkamp med opptil 0,8 m i tverrmål og en rektangulær blokk som måler 0,2 x 0,7 x 1,7 m. Røysa er sterkt utkastet.
2022:
Kontrollregistrert med CPOS
Svært stor grop av sirkulær form med bred og tydelig markert voll som omkranser hele gropa. Selve gropa er nesten helt oppfylt av moderne avfall. Stikk med jordbor i øvre del av gropsidene og voll påviste ikke spor etter trekull. Dette sammen med størrelse og beliggenhet tyder på at den er ei ulvestue. Ytre mål: 15,0 m. Indre mål: 9,0 m. Dybde er uviss pga at gropa er fylt med avfall. En ansamling av store steiner ligger NØ for gropa. Uvisst om steinene har sammenheng med gropa eller om den er sekundær.
Gravfelt, beståande av 2-4 gravhaugar. Fredrik Gaustad registrerte i 1969 to jordblanda gravhaugar, d. ca 8-10 m. Begge hadde spor etter graving. Tyskerane hadde kanonstillingar her under krigen, med tunnellar i mellom. På innsida synes kanten å være rast ut. Skråningen er også kraftig erodert av vind, og på innsida syntes kanten å vere rast ut. I dag framstår feltet som 4 lave forhøgningar, men det er sannsynleg at to av desse høyrer til det samme gravminnet.