Lokaliteten består av bosetning/aktivitetsspor i form av stolpehull, ildsted, kokegroper, nedgravninger, rydningsrøyser, dyrkningsspor og en steinkonstruksjon i form av et kors. Lokaliteten ligger delvis i dyrket mark på det høyeste punktet på åker rett vest for bygningene på Haugland gård og delvis i nordvendt skråning i skogsholt. I skogholtet med bjørketrær ligger det rydningsrøyser, fossil åker og en steinkonstruksjon formet som et kors på bakken. Ved prøvestikking rundt rydningsrøysene viste det seg at flaten har vært dyrket, men det er ingen synlige spor etter dette på overflaten så utstrekningen på dyrkningsflaten er bare omtrentlig. Ved sjakting i dyrket mark var det vanskelige forhold, med svært mye stein i undergrunnen. Det var spor etter mye steinopptrekk, men det var ikke alltid like enkelt å skille på dette og førreformatoriske strukturer. Vurderingen ble tatt etter om massen var fast eller løs, og etter eventuell snitting. Resultatene fra dateringen viser problemene med å skille ut førreformatoriske strukturer. 14C dateringer av trekullprøve fra et ildsted/kokegrop viste aktivitet fra yngre bronsealder/førromersk jernalder, mens to av nedgravningene ble datert til etterreformatorisk tid.
Lokaliteten består av bosetning/aktivitetsspor i form av stolpehull, kokegroper/ildsteder, brent treverk/plank, nedgravninger, røyser og en grop. I tillegg ble det gjort flere gjenstandsfunn; en jernkniv, flint, et bronsefragment, et jernfragment, et bryne, et klebersteinskår, brent bein og brent leire. Selve høyden lokaliteten ligger på, gir inntrykk av å være dyrket, med enkelte røyser spredd rundt i terrenget, selv om ikke alle røysene har karakter av å være rydningsrøyser. Dette ble bekreftet ved prøvestikk og sjakting, ettersom det ble påvist et dyrkningslag på 20 cm. Det er mye kull i dyrkningslaget og noen skjørbrente steiner. Der hvor strukturene F6 og F7 ligger er det et område fritt for stein i undergrunnen, dette i kontrast til resten av området som har svært mye stein. Dette steinfrie området kunne også sees vest for F3 langs sjaktekanten. En mulig tolkning er at dette avgrensede området har blitt ryddet for stein, men det er vanskelig å avgjøre uten en utgravning. Det har vært dyrket mark på lokaliteten, men det er ikke mulig å datere dette i forhold til bosetningssporene. 14C dateringer av trekullprøve fra ildsted/kokegrop og brent treverk/plank viste aktivitet fra tidlig- til senmiddelalder.
Lokaliteten består av bosetning/aktivitetsspor i form av stolpehull, kokegroper og nedgravninger. Trekullprøve fra to kokegroper viste aktivitet fra yngre bronsealder/førromersk jernalder.
Veifaret er ikke sammenhengende hele veien, men kan følges i flere tydelige veiløp og kan med stor sikkerhet høre sammen. Mesteparten av veiløpene ligger i et hugstområde med mye kvist og kratt som gjør det vanskelig å se hulveien tydelig. Lengst mot nord nær gården deler veifaret seg i to, et løp går rett ut på jordet som ligger sør for vei som går til Havneberget og sørvest for gårdstunet. Det andre løpet går i skog parallelt med åkerkant og munner ut på samme åker i øst, og her ligger det også en grop tett inntil hulveien. I sør starter veifaret sørvest for to villaeiendommene og i veikrysset hvor skogsvei, adkomstvei til åker ved Hauglandsstua og turvei møtes.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av et veifar med hulveispreg. Ved hulveien i nord er det plassert noen store steinblokker som kan ha vært en mulig hvileplass. Ligger i nordvendt skråning og blir brutt av Oppegårdsveien, det vil si at hulveien ligger på begge sider av bilveien.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Hulvei Mål: dybde på 30-50 cm, bredde målt i bunnen fra 1 meter, bredde målt i overkant fra 2-3,5 meter. Bredde og dybde varierer, mer utydelig på nordsiden av bilveien der det ligger mye kvister i veifaret. Starter ved dagens åkerkant i sør og er svært tydelig ned mot bilveien. På nordsiden av bilveien fortsetter den ned skråningen der hvor den gjør en liten sving mot øst før den forsvinner ut i grøft og dyrket mark på Dal vestre, gnr 125. I denne svingen ligger det to store flate steinblokker lagt slik at de danner en sitteplass. Den en av steinene er lagt ned i bakken slik at den danner en stor flate nedenfor den andre steinen. Mål på steinen over bakkenivå er: 2 meter x 1, 3 meter, høyde 0,8 meter og er helt flat på toppen. Dette kan være en mulig hvileplass i forbindelse med hulveien. Det ligger ingen andre steiner i skråningen og steinene er plassert slik at den eventuelle sitteplassen er sørvendt og i begynnelsen av en bratt bakke. Steinblokkene ligger rett inntil kanten av hulveien.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av et veifar med hulveispreg. Beliggenhet på nordsiden av skogsvei som går inn til Stuene. Veifaret krysser en liten bekk som går i NNØ-SSV retning og renner ned mot Steinsleppen og Vestre Dalsveg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Hulvei Mål: dybde på 20-40 cm, bredde målt i bunnen fra 1,7-2,2 meter, bredde målt i overkant fra 2,6-3,5 meter. Bredde og dybde varierer. Starter tett inntil dagens skogsvei og er hulveispreget der veifaret går nedover i skråningen mot bekken. På andre siden av bekken kan bare veifaret anes, men kan følges til der den ser ut til å treffe skogsveien lenger nord. Sør for hulveien kan også veifaret følges der den svinger ut fra skogsveien mot øst og inn igjen der hvor den treffer skogsveien på flaten ved lokalitet 113443. Veifaret her kan bare anes svakt og har ikke hulveispreg. Det er mulig slik veifaret ligger slik at dagens skogsvei overlapper deler av det eldre veifaret. Der hvor hulveien krysser bekken er det bygd opp med stein. Et rotvelt ved bekkekanten avslører at det har blitt lagt staur av einer (vedartsbestemt av Helge Høeg) i kanten og over bekken. 14C datering av staurene ga nyere tids datering. En datering tatt fra staur fra overflaten viste at den var 50 år eller nyere, mens en av staurene som lå 10 cm under den øverste ga en kalibret datering til 1690-1730 e. Kr. og 1810-1930 e. Kr. og 1950-og opp til nyere tid. Dateringene representerer en fase hvor hulveien var i bruk og det ble ikke gravd dypt for å finne eldre treverk på grunn av å ikke ødelegge for mye. Det er derfor mulig at veifaret er eldre enn dateringene viser.
Lokaliteten består av dyrkningspor i form av rydningsrøyser, et steingjerde, en fossil åker, røyser og steinstrenger. Endel av røysene ligger ikke i tilknytning til synlig fossil åker, men ligger på et fjellparti sør på lokaliteten. Disse røysene kan ha inngått i et annet slags utnytting av området. Skogen består for det meste av gran så den fossile åkeren med de teigpløyde ryggene er tydelige i skogbunnen. På grensen mellom dagens åker og lokaliteten er det endel rydningstein, men har ikke form som røyser, steinene ligger mer spredt. Dette er vurdert som moderne rydningstein fra dagens åker. Nord på lokaliteten ligger et steingjerde, hvor et eldre veifar passerer gjennom en åpning. Dette veifaret går gjennom skogen og passerer rett nord for lokalitet 113436. Det ligger også store mengder store steiner øst for steingjerdet på et fjellparti. Steinene kan ha blitt tilkjørt og dumpet i nyere tid. Strukturene F12-F19 ligger alle sør for fossil åker med rydningsrøyser i tilknytning til denne. Disse strukturene kan ikke settes i forbindelse med noen synlige spor etter åker og kan derfor eentuelt være spor etter en annen virsomhet enn dyrkning. Eventuelt kan det ha vært dyrket i området, men at det ikke er noen synlige spor i dag etter åkre. Røysene og steinstrengene er klart menneskeskapte, den ene røysen består dessuten av kokstein. Muligens kan de små lommene av jord i mellom bergnabbene ha vært oppdyrket, for ved to prøvestikk ble det påvist et tykt svart jordlag som gikk helt ned til berg, dybde omtrent på 40 cm.