Lokaliteten ble registrert i forbindelse med feltkurs for arkeologistudenter 2004. Den ligger på en flate Ø for det østlige smale myrdraget, på forhøyningen mellom Stendavika og Melkevika. Bergknauser i dagen ligger på SØ og SV side. En høyspentmast står inntil lokaliteten i Ø. Boplassen er abgrenset ved prøvestikk i S, naturlig i Ø og V. Den er ikke avgrenset i N. Lokaliteten dekker et areal på minst 150 m2.
20m N for gravhaugen 015364: Rundaktig haug, uklart og uregelmessig markert, unntatt mot S og VSV, der det er en slags fotgrøft. Bevoksning som 1. Stor furu i NØ. Tvm 5m, h 0,9m. 13m NNØ for foregående: Rundaktig haug, helt som foregående. Bevoksning som denne. Tvm 8m, h 0,8m. Det ser ut til å ha vært tatt masse særlig på V-siden av haugene merketsom temmelig sikkert er naturlige. De har trolig fått sin hauglignende form av røttene til de store trærne som vokser på dem.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen 2011 ble haugene vurdert som gravhauger. Ettersom det er flere gravfelt og enkeltliggende gravhauger i området er det stor sannsynlighet for at haugene som utgjør R11389 er gravhauger. Haugene ligger 40 m N for haug 1 på gravfeltet R22171, og er svært lik denne i form og utseende. I Askeladden er art endret fra haug/groplokalitet – ubestemt, til gravfelt, og gravminne er lagt til under opprinnelig funksjon. Vernestatus er endret fra uavklart til automatisk fredet. Innmålt og gitt ny geometri. Lagt inn enkeltminnegeometri.
To groper, beliggende i sørhellingen av en slak Ø-V orientert rygg med åpen furuskog. Ryggen, som heller svakt mot SØ, ligger mellom et område med blokksteinur i nord og en bratt, steinet helling i sør. Grop 2 ligger 15 meter SV for Grop 1. Det er påvist trekull i grop 1, samtidig som gropen er svært dyp (opp mot 1,4 m). Det ble ikke påvist trekull i grop 2. Tolkningen som fangstgrop er usikker.
Heller med livdemur under stor bergblokk som ligger mot en bergflate i vest. Inngang imot nordøst, stort ryddet rom til venstre fra inngangen. Sprekker under bergblokken er blitt tettet med mindre steiner. Det er også et ryddet rom til høyre for inngangen.
Helleren er litt skjult i terrenget, men det er mulig å gå ned til sjøen i nord. Har mest sannsynlig blitt brukt i bronsealderen av de som bygde den store gravrøys på øya (ID 91315).
Ghattas Sayej og Joakim Wintervoll (AFK) befarte område sammen med SNO den 31. mars 2022 og kontrollregistrerte kulturminnene på øya.
1 steinkonstruksjon; mulig bogastille, uviss alder, bra synlig, lite markert. Enkelt lag stein lagt i to rekker inn mot sidene av en større jordfast steinblokk. Steinblokken er ca. 1 m. i diameter, 1 m. høy, de mindre steinene i rekker mellom 0,2 og 0,4 m. i diamete. 5 steiner på rekke danner "vegg" mot S. I N en mer rotete opplegging av større og mindre steiner. Noen steiner også i Ø, ser mer naturlig ut. Innenfor steinene, mot steinblokka i V, er det et lite "rom", ca. 0,8 x 0,8 m. Uviss funkjson, men muligens bogastille? Konstruksjon er lukket mot høyden bak og åpen mot elva. Ikke noe åpenbart fangstområde eller trekkvei for rein.
Kullgrop. Beliggende på flat furumo, sørøst for fuktig lysning i skogen. Gropa er avlang, orientert N¿S, med lave, til dels uklart definerte voller. Skrå kanter. Det ble observert trekull i sørøstre hjørnet av gropa (ca. 20 cm sjikt med trekullstøv med mindre trekullbiter rett under mosen og et tynt jorddekke). Ytre voll: 5x4,6 m. Topp voll:3,9x3,2 m. Max dybde: 0,9 m. Høyde voll <0,2 m.
Heller under fast fjell. Helleren har navn etter fisker og skomaker Erik Gunnersen Stokkeland, f. 1846, d. 1916. Han budde under helleren i heile laksesesongen for å vokte fiskegarna mot kobbe (en sel-art), slik at ikke kobbene kom og tok laksefangsten. I ventetida lappa han sko under helleren. Dermed utnytta han tida godt. Kona hans rodde ut til han to ganger i uka for å ro heim laksefangsten. Ho frakta laksefangsten til Kr.sand der den blei solgt.
Steinalderlokaliteten har ei utstrekning på omlag 17 x 5 m, orientert N-S. Den vert avgrensa mot V av fyllmassane til Arnaveien, medan den i S vert avgrensa av eit bekkefar og ein gardsveg. Avgrensinga vart gjort med hjelp av prøvestikk.
B 13725
Funn fra steinalderlokalitet Ytre-Arna, gnr. 102, bnr. 1, Bergen, Hordaland.
1) Seks flekkefragmenter av flint.
2) Tre mikroflekkefragmenter av flint.
3) En kjerne av flint.
4) Et kjernefragment av flint.
5) 30 avslag, 27 flint, 3 kvarts/kvartsitt.
6) Seks splinter, 3 flint, 3 kvarts
Lokaliteten ligger øverst på bøen til bruket ca. 15-20 m o.h., på en liten flate. I alt ble åtte prøvestikk tatt. (Rapport v/I. G. Auestad).