På gårdstunet: Rektangulær Ø-V-gående tuft. Trolig har trekapellet som er nevnt av Jens Nilsøn i 1594, stått her. Kapellet sto fremdeles på hans tid. Tuften består i N og Ø av tørrmur, h 0,8m målt på utsiden. Inne i tuften går markoverflaten som er svakt konveks, i ett med murens overkant. Tuftens S ogV-side går i ett med terrenget omkring. Utstrekningen mot V er vanskelig åanslå, men N-S-utstrekningen er klart avgrenset ved mur.På tuftens Ø-del vokser en klynge lønnetrær, ellers er den gressbevokst.Ø-V ca 38m, N-S 21m.Påvist av fru Auestad. Det råder en del usikkerhet om denne tuften er stedet hvor kapellet nevnt av Nilsøn, har stått. En annen tradisjon går ut på at kapellet har ligget på jordet V for våningshuset, avmerket som X02 på samme flyfoto. Det er imidlertid aldri funnet noe som tyder på dette ved jordarbeid på nevnte lokalitet.
Befaring 2014, AFK: Lokaliteten ble kontrollregistrert. Ny geometri målt inn og ny tilstandsrapport utarbeidet.
På moreneåsens høyeste punkt: Rundhaug. Uklart markert. Avflatet topp. Haugen er i VSV dekket med kampestein i S og N med bjelker, takstein og murstein. En traktor står på Ø-siden.Bevokst med 6 store lønnetrær i ring. D 21m, h 1,25-1,5m.
Befaring 2014, AFK: Lokaliteten ble kontrollregistrert. Ny geometri målt inn med GPS og ny tilstandsrapport utarbeidet.
Fossil åker NØ-SV 450m, NV-SØ ca 200m. Se skisse:Lengst i NØ en SV- og V-hellende gjenvokst eng med glissen løvskog. Engen skjæres av en Ø-V-gående grøft som svinger mot SV etter ca 30m. Grøften kan minne om en hulvei, men er antagligvis en dreneringsgrøft. Etter ytterligere ca 30m krysser grøften en steingard, som like NV for grøften går i N-lig retning langs nåværende åker. På Ø-siden av steingarden, og på engens NV-del ligger 2 steinforete groper med ukjent funksjon. Steingarden går dessute frakryssningspunktet med grøften ca 50m i SØ-lig retning, parallelt med skogssti.Etter kryssningspunktet med steingarden fortsetter grøften først videre i SV-lig retning, etter ca 15m svinger den mot V, hvor den følger nåværende åker (som er et nybrott). Mellom grøften og åkeren er en dreneringsgrøft som antagelig eranlagt samtidig med åkeren.På S-siden av åkeren og de to dreneringsgrøftene er en skogsvei. På S-sidenav denne i en bredde av ca 35m og i en lengde av ca 90m ligger en eng som i Ser sumpig, i N mere tørr. Parallellt med engens lengderetning går 8, ca 5mbrede, markerte N-S-gående furer med mellomliggende konvekse rygger,heretter kalt teigpløyde åkre (se Vidar Asheim: Kulturlandskapets histories 102-103). Engen er fremdeles åpen, men skogen er i ferd med å nå inn påV-siden. På Ø-siden og parallelt med engen går en dreneringsgrøft fylt med rydningsstein. Ø for denne en paralleltgående steingard.V for og langs engen renner en liten bekk fra den nåværende åkeren i N mot S. INV og 55m V for bekken ligger en hustuft, mulig fra en nedlagt husmannsplass.Tuften er 8 x 8m. Består av rester av grunnmur i en høyde på ca 0,3m og har spor av ildsted, antaglig peis, i NV hjørnet. Fra tuftens NØ-hjørne går en steinfylt dreneringsgrøft som ender ved bekken nevnt ovenfor. Parallellt meddenne sees spor av en teigpløyd åker, furene har Ø-V-lig retning. 30m S for dreneringsgrøften enda en steinfylt grøft med spor av teigpløyd åker på S-siden,til tre teigpløyde åkere med mellomliggende grøfter. På N- og S-siden av denS-ligste teigpløyde åkeren finnes i tilegg til de steinfylte grøftene dreneringsgrøfter uten stein. I SØ-hjørnet av S-ligste åker en rydningsrøys, ca4m i tvm og 0,3m h. Av de tre overnevnte teigpløyde åkrene, er de to S-ligstehelt gjenvokst med løv- og bartrær. Den N-ligste er ennå delvis åpen. PåS-siden av ovennevnte anlegg går en Ø-V-gående sti.På S-siden av stien kan også spor av teigpløyd åker sees, men her mere sporadisk og flekkvis. Nærmest stien et de tydligste og de går på S-siden avstien i Ø-V-lig retning. Det er vanskelig å si om det er vegetasjonen (gammel ogtett granskog) eller det fuktige jordmonn som har fjernet sporene. Ca 150m V for stiens kryssning med bekken deler stien i seg i en V-lig og en NNV-lig retning. Ca 15m V for delingspunktet en steinansamling, antaglig en rydningsrøys. Steinansamlingen består av to tilnærmet parallelle steinhauger hvorav den N-lige er markert større, både hva steinstørrelse og utstrekning angår. Steinsamlingen er 14 x 8m, orientert VSV-ØNØ. 20m N for denne er en30m lang Ø-V-gående steingard som krysses av den NNV-gående stien. I kryssningspunktet er steingarden uklar. 5m SØ for Ø-enden av sistnevnte steingjerde ligger en steinansamling, 10m lang og 2-3m bred. Steingarden ogden mulige tuften ligger på fast fjell i barskog.I skogområdet mellom overnevnte og en SØ hellende bergskråning N for stien sees flere steder spor av teigpløyde åkre. Furene går her i N-S-lig retning. Parallellt med stien og 30m V for den mulige tuften, går en 25m lang steingard.Ved dens V-ende og 30m i NØ-lig retning går en forsenkning som kan være en igjenvokst dreneringsgrøft. NV for SØ-enden av denne ligger en rydningsrøys, ca5m i d og 0,2m høy. SV for denne en steinforet grop 2m i d.Ca 10m V for sistnevnte steingard kan enda en steingard følges i ca 80m`slengde V-over og 45m NNØ-over. En 10m lang steingard går fra vinkelen avsteingarden og parallellt med denne V-over. Håkon Glørstad 1995: Avgrensningen beskjeden. Denne ødegårdens omfang tre ganger større enn opprinnelig: I S avgrenses av dyrket mark; i Ø av bebyggelse; lengst i N av dyrket mark og i NV av bonitetsgrensen mellom dyrkbar mark og fjellgrunn. Innenfor dette området er det en stor variasjonsrikdom i spor etter tidligere jordbruk og området må romme flere bruksfaser. Innenfor ødegårdsområdet var det spor etter noe som som så ut som en arkeologisk prøvegraving.
På Ø-siden av Åsveien på fjellskjær:Rundhaug, uklart markert. Avtegner seg tydelig i terrenget. Vid og flat form.Bygd av jord og stein, enkelte store blokker opptil 0,8m i tvm, stikker i dagen.Toppen er urørt, men i S-kanten er det fjernet endel mase. I midten en storbjerk, i S-kanten 2 bjerker. Ellers gressbevokst.D ca 15m, h 1,25m.
Befaring 2014, AFK: Lokaliteten ble kontrollregistrert. Ny geometri målt inn og ny tilstandsrapport utarbeidet.
Beskrivelse fra lokalitet:
På en høyde i dyrket mark:Rundhaug, klart markert. Bygd av jord og stein. Fordypning i midten 2,5m itvm. Bevokst med løvkratt. D: 14m, h ca 1,3m.
Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn og tilstandsrapport utarbeidet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På en høyde i dyrket mark:Rundhaug, klart markert. Bygd av jord og stein. Fordypning i midten 2,5m itvm. Bevokst med løvkratt.D 14m, h ca 1,3m.
Gravfelt, bestående av 2 gravhauger beliggende 10m S for gårdsvei. 5m V for nybygd hus: 1. Rundhaug, klart markert. Bygget av jord og stein. I midten grop rundt en stein (0,6m i tvm), 3m i tvm. Haugen er bevokst med tett gran- og løvkratt. D: ca 8m, h: 0,75m. Kant i kant og S for 1:2. Rundhaug, klart markert. Bygd av jord og stein. 3m vid forsenkning i midten 0,3m dyp. Mindre grop i SV-siden. Haugen er bevokst med tett løv- og grankratt. D: ca 12m, h: 1m.
Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn og tilstandsrapport utarbeidet.
Fangstgrop 3. Oval skålformet fordypning med voll rundt. Lengderetning. NNV-SSØ. Ytre mål: 7x5 m, indre mål: 2x3 m, dybde 1,5 m. Ca 1 m mellom grop 2 og 3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet som består av en kullgrop som befinner seg i flatt lende i åpen furuskog 25 meter sør for Osveien. 5 meter mot sør er det anlagt en øst-vestgående skogsbilveg som starter og ender på Osveien. Det vokser furutrær i vollen av gropa. Kullgropa er godt synlig i landskapet med markant voll og grop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop med rund form som måler 9 meter i diameter inklusiv voll. Kullgropa har bred voll på 3 meter bredde og bolleformet bunnform. Dypeste mål var 130 cm. Det ble påvist kull med jordbor.