Lokalitet med forhistoriske dyrkningsspor i form av ardspor. Antagelig flere mindre åkre. Det ble også påvist flere strukturer/nedgravinger som på bakgrunn av varmepåvirkning og funn av slagg tolkes i sammenheng med metallbearbeiding-/produksjon. I tillegg ble en struktur, tolket som et mulig stolpehull, 14C-datert til slutten av eldre steinalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nordvendt heller på nordøstenden av parkeringsplassen til Kyrkjetangen badevik. Helleren måler ca 15 meter øst-vest. Den har et dråpefall på ca 2,5 m i det bredeste partiet. I forkant lå påfyllsmasser som antagelig stammer fra aktivitet i forbindelse med tilrettelgging av parkeringsplassen. Det ble gravd ett prøvestikk under dråpefallet midt i helleren. Bøttelag 2 viste seg å være funnførende med tre avslag; ett brent flintavslag og to avslag av kvarts/kvartsitt. Det ble påvist mye trekull i prøvestikket og massene virket delvis omrotet.
10.12.2025: Befart i sammenheng med Askeladden kvalitetssikring i Bergen kommune (RS og TPI). Tilstand var god. Mye vegitasjon.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleren målte ca 15 meter øst-vest, med et dråpefall på ca 2,5 m i det bredeste partiet. Påfyllsmasser som antagelig stammer fra aktivitet i forbindelse med tilrettelgging av parkeringsplassen i forkant av helleren. Ett prøvestikk under dråpefallet midt i helleren inneholdt ett brent flintavslag og to avslag av kvarts/kvartsitt. Mye trekull i prøvestikket - massene virket delvis omrotet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten framstår som uberørt og godt skjult i et nokså utilgjengelig område. Lokaliteten ligger ca. 16 moh. Om man trekker havnivået 14-15 m høyere enn i dag blir lokaliteten liggende i strandsonen. Denne høyden på havnivået tilsvarer omtrent den seneste delen av eldre steinalder – senmesolitikum. Med havnivået 15 m høyere enn i dag har det vært fint å trekke opp båter fra vest, mens det mot øst har gå bratt ned i fjorden. Funnmengden på lokaliteten er begrenset, men flere av funnene kan likevel fortelle noe om hvilken periode de kommer fra. Et fragment av en mikroflekke tyder på senmesolitikum. Funnet av en amboltstein tyder på bipolar produksjon, noe som også var vanlig i den perioden. Bruken av råstoffet mylonitt er også et typisk trekk. Det at funnene kommer fra et klart avgrenset lag, tyder videre på at området enten har vært brukt intensivt over en kort periode, eller at den har vært sporadisk brukt over en lengre periode. Prøvestikk TM3 inneholdt i bøttelag 1: 3 avslag av flint med cortex, 1 mulig bipolart kjerneavslag av flint, 1 amboltstein av bergart. I bøttelag 2: 1 avslag av flint med cortex. Prøvestikk TM4 inneholdt i bøttelag 1: 3 avslag av flint, 1 avslag av mulig mylonitt, 1 avslag av kvarts, 1 midtfragment av mikroflekke av flint, 1 liten skraper med mulig bruksspor av flint. Prøvestikk TM5 inneholdt i bøttelag 1: 1 frostsprengt avslag av flint, 1 avslag av kvarts, 6 avslag av mylonitt. I bøttelag 2: 1 avslag av mylonitt, 1 vannrullet bit av flint.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten framstår som uberørt og godt skjult i et nokså utilgjengelig område. Lokaliteten ligger ca. 16 moh. Om man trekker havnivået 14-15 m høyere enn i dag blir lokaliteten liggende i strandsonen. Denne høyden på havnivået tilsvarer omtrent den seneste delen av eldre steinalder ¿ senmesolitikum. Med havnivået 15 m høyere enn i dag har det vært fint å trekke opp båter fra vest, mens det mot øst har gå bratt ned i fjorden. Funnmengden på lokaliteten er begrenset, men flere av funnene kan likevel fortelle noe om hvilken periode de kommer fra. Et fragment av en mikroflekke tyder på senmesolitikum. Funnet av en amboltstein tyder på bipolar produksjon, noe som også var vanlig i den perioden. Bruken av råstoffet mylonitt er også et typisk trekk. Det at funnene kommer fra et klart avgrenset lag, tyder videre på at området enten har vært brukt intensivt over en kort periode, eller at den har vært sporadisk brukt over en lengre periode. Prøvestikk TM3 inneholdt i bøttelag 1: 3 avslag av flint med cortex, 1 mulig bipolart kjerneavslag av flint, 1 amboltstein av bergart. I bøttelag 2: 1 avslag av flint med cortex. Prøvestikk TM4 inneholdt i bøttelag 1: 3 avslag av flint, 1 avslag av mulig mylonitt, 1 avslag av kvarts, 1 midtfragment av mikroflekke av flint, 1 liten skraper med mulig bruksspor av flint. Prøvestikk TM5 inneholdt i bøttelag 1: 1 frostsprengt avslag av flint, 1 avslag av kvarts, 6 avslag av mylonitt. I bøttelag 2: 1 avslag av mylonitt, 1 vannrullet bit av flint.
I vollene til gropene er det brukt store steiner, som siden er ramlet ned i bunnen; derfor er gropene temmelig deformerte unntatt nr 2,3 og 5. Nr 1 er berørt av en tømmervei og flomvann og derfor delivs gjenfylt. Gropene 1-5 har d 4m, nr 6-10 har d 3m. Den best bevarte gropen nr 2 har dybde 1,2m, mens de øvrige, unntatt nr 1 er 0,6m dype. Det er liggeplasser og elgstier overalt. Trekkveiene er anvist med blå streker på kartutsnittet. For beliggenhet: Se CQ 057-5-3, Utsnitt 2 R01. merket 3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor stein med helleristninger på (båtfigurer og en skålgrop).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
5 båtfigurer, en buet linje (påbegynt båt?) og en skålgrop, hugget i stor jordfast stein. Ifølge David Vogt (muntlige opplysninger) tyder båttypen på en datering til yngre bronsealder.
Fangstgrop. Ca. 2x3 m i indre mål. Ligger 20 [2] m S for vegen, nr. 2 i fra NØ i en NØ-SV-gående fangstrekke av i alt 8 fangstgroper. Muligens ligger det flere mot N; det er ikke undersøkt nærmere.
Fangstgrop. Ca. 2x3 m i indre mål. Nr. 4 i fra NØ i en NØ-SV-gående fangstrekke av i alt 8 fangstgroper. Muligens ligger det flere mot N; det er ikke undersøkt nærmere.
Jernvinneanlegg. N for bekken en flate med skråning ned mot bekken. Nedenfor skråningen ligger 3 store slaggklumper, 30-40 cm i diam. På flaten ovenfor er en forsenkning. I prøvestikk ble det funnet små bruddstykker av slagg, i skråningen slagg u. overfl