1964: Feltet består av minst 10 rundhauger. Haugene er ikke regelmessig avgrenset i terrenget, men likevel tydelige. De er mer eller mindre steinblandete. Rundt kanten av en av haugene stikker ihvertfall 4 steiner i dagen med 2m mellomrom. Ellers er det mulig at også flere av haugene har fotkjede. Alle haugene er mer eller mindre flate på toppen. Lengst mot Ø ligger to utydelige og utflytende hauger, av den S-ligste står kun kanten igjen. I midten her, større rundkamp. Mulig utgravet. På V-siden av den sistnevnte haug ligger litt ned i marken, en bautaformet stein av rød granitt. Mellom de to N-ligste haugene er kanskje en haug hvorav den NV 1/3 part mangler, mulig den som i ØO s. 164 benevnes som nr. 9, 32 skritt i d. I skogen N for feltets N-del, gravhaug. NØ-siden er utgravd. D 5-10m, h 0,5-0,75m.
2009 (NIKU): Det ble registrert 13 gravhauger i området. Lokalitetsgrensen er derfor utvidet.
2025: Det er observert to mulige skålgroper i tilknytning til gravfeltet. Den ene ligger på en lav, jordfast stein i ytterkant av lokaliteten mot SØ, den andre på et bergskjær V for lokalitetens S-re del. Gropene er begge ujevne, og defineres som mulige, men usikre skålgroper.
Lok. Refsnes 3, område B. Innen område B ble det funnet indikasjoner på større konsentrasjoner av boplassmateriale. Funn i prøvestikk: Område B: 1 antatt kvartsavslag. Skjørbrent stein. T22324. Steinalderlokaliteten/-området inngår i undersøkelsesområde 2. Det ble på flaten her tatt 24 prøvestikk, hvori det ble gjort en rekke funn av skjørbrent stein samt tildannete artefakter av fint og kvartsitt. I tillegg ble det påvist tre hustufter som beskrives for seg. Det er vanskelig uten nøyere prøvestikking/testgraving å skulle avgrense spesielle lokaliteter innen området. Trolig har en her å gjøre med flere steinalderlokaliteter som ikke trenger å ligge særlig langt fra hverandre i tid. Så langt det er mulig å tolke dette, synes stort sett hele dette området å ha vært brukt i steinalderen, kanskje med noe unntak for NV-ligste del.
Revsnes 1. 5 prøvestikk, ca 30x30 cm i størrelse, ble gravd. Ett av disse lå ca 2,5 m Ny for ei furu delt i tre større og to mindre stammer. I dette stikket var det øverst torv med ei stripe grå sand under. Deretter kom et ca 10 cm tykt kullag over brun sand (mulig kulturlag?) . Dette stikket og to andre inneholdt tydelige fragmenter av skjørbrent stein. Ett prøvestikk inneholdt et antatt kvartsas1ag. Vanlig stratigrafi i jordsmonnet her var torv over sand og der steril bunn antatt lå ca 25 cm under overflaten. Funna ble gjort i sandlaget. Det ble observert trekull nede i sanden og lengre opp i de fleste prøvestikk.
Steinalderlok. Revsnes 2. Det ble på sletta tatt 4 prøvestikk, hvorav to av disse ga funn av skjørbrent stein. I tillegg lå det i en gravd blotning inntil kanten mot gressgrodd mark et tildannet flintstykke med slitespor som trolig har rast ut fra humusholdig lag. I en annen blotning hvor torvlaget var vekk lå det et kvartsittavslag i overflaten. 7 2. Det var delvis vanskelig å komme til med prøvestikk i området på grunn av at dette brukes som opplagsplass for diverse ting. Det ble forøvrig også observert skjørbrent stein i blotninger i overflaten flere steder innen området. Ett av stikkene i antatt urørt område, etpar meter V for veien over brekka her, viste ca 10 cm torv over 15-20 cm tørr humus. Torv-/humuslaget inneholdt 1-2 lag stein. Der området syntes urørt er det trolig at stratigrafien er omtrent som i det nevnte prøvestikket. To av prøvestikkene viste omroting i jordsmonnet med påført masse.Steinalderlokaliteten her har trolig brukt hele det flatere området oppå brekka her som bofiate og aktivitetsområde. Dette arealet er skjønnsmessig estimert ved inntegning på kartet. Pr. i dag er denne lokaliteten svært omrotet og må påregnes temmelig ødelagt.
Gravfelt av sirkulære røyser i sammenheng med rektangulær gravrøys. Rektangulær røys er av utseende som ei rektangulær hustomt med sylisteiner i hjørnene og påfylt stein inni. Bra synlig i terrenget. Dette fornminnet er tidligere registrert som hustuft ved ØK-registreringen i Rissa i 1967. Overvokst av gress, annen urtevegetasjon og noen lauvtrær, men mange steiner vises. Rektangulær av form med lengderetning VSV-ØNØ. Det ser ut som om det ved SØ-hjørnet er fjernet en del steiner slik at ca 3 x 4 m (3 m NNV- SSØ, 4 m VSV-ØNØ) av dette området mangler. Her er da en innsynkning i røysa. I hvert av de øvrige hjørner er det plassert en stein, større enn de andre steinene i røysfyllen. Langs SØ-lige langside sees flere steiner lagt på rekke. Hele arealet innen røysas fire kanter er fylt med stein. Noe uregelmessig i toppfiata, men hovedinntrykket er en oppbygging som er flat og lett hvelvet. I midtpartiet et rundaktig krater ca 1,5 m i største dimensjon, ca 0,3 m dypt. Ellers flere mindre forsenkninger i overflaten. Noen steiner er kastet ut over langsiden i NV Mål: Lengde ca 11 m, bredde ca 5 m, høyde ca 0,4 m. Bakken over hele flata der alle røysene ligger inneholder forøvrig mye stein.
Lok. Refsnes 3. Område C. I område C ble det funnet indikasjoner på større konsentrasjoner av boplassmateriale. Funn i område C kan også tolkes som en lokalitet for seg selv. Lokalitet C ligger inntil og på N-siden av et langsgående bergparti i retningen NØ-SV. Område C: i kvartsstein med avspaltninger i kvartsavslag. Skjørbrent stein.Området her har trolig en del eldre rotvelter. Bakken er svakt ujevn med mange forhøyninger og fordypninger og det ligger mye kvister etter skoghogst i området. Det er derfor vanskelig å observere overfiatestrukturen her skikkelig.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok. Refsnes 3 A. Innen område A ble det funnet indikasjoner på større konsentrasjoner av boplassmateriale. langsgående bergparti i retningen NØ-SV. Funn i prøvestikk: Område A: 1 flintavslag med slitespor el. retusj 1 mulig tilslått kvartsstykke. Skjørbrent stein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok. Refsnes 3 A. Innen område A ble det funnet indikasjoner på større konsentrasjoner av boplassmateriale. langsgående bergparti i retningen NØ-SV. Funn i prøvestikk: Område A: 1 flintavslag med slitespor el. retusj. 1 mulig tilslått kvartsstykke. Skjørbrent stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Smårøys av Velfjordtypen. Langoval, orientert Ø-V. Mål: 1 x 1,5 m, h. 0,3 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Liten lanngoval røys, 1 x 1,5 m, h. 0,3 m.
Boplassfunn fra yngre steinalder (C29440) med funn av flekkepil, flekker og avslag/stykker av flint. Innkommet som gave fra finneren, Kjell Karlsen, Sevik.
5 smårøyser / steinkretser av Velfjordtypen som ligger oppover langs en fjellrygg, der den laveste ligger 15 moh, den høyeste 145 moh. Ca 120 m V for N-enden av Sjøvatnet, på en liten fremstikkende bergnabb: 1. Rund røys. Oppreist stein midt i. Mål: Diam. 0,9 m, h. 0,4 m. Ca 140 m S-SSV for nr 1, 150 m V for Sjøvatnet og 440 m NNØ for sagbruk mellom Sjøvatnet og Sørfjorden, lagt i hellende terreng: 2. Rund varderøys. Mål: Diam. 1 x 0,8 m, h. 0,7 m. 350 m SSV for nr 2 og ca 30 m S-SSV for det høyeste punktet på fjellet (også kalt Høglia): 3. To små steinkretser rett ved hverandre. Lengst i NV: Rund steinkrets med antydning til rektangulær form. Stein i ett lag. Innenfor kretsen en del løsmateriale, sandblandet jord. Mål: Diam. 0,8 m. 0,4 m SV for denne: En tilsvarende steinkrets, åpen midt i. Mål: Diam. 0,8 m, ingen høyde. Noe lavere ned og 150 m S-SSØ for nr 3, på en svakt skrånende bergflate: 4. Rund steinkrets, anlagt med 2-3 små stein i bredden. Mål: Diam. 1 x 1,1 m, h. ett steinlag. Lengst nede på fjellryggen og ca 70 m NØ for nr 1, ca 15 m SV for Rv. 803: Rund steinkrets med antydning til rektangulær form. Mosegrodd. Mål: Diam. 1 m, h. ett steinlag.