Det ble påvist en kokegrop i dette området (S1). Den ble snittet, dokumentert med tegning og foto i plan og profil. Det ble også innsamlet prøve til datering. Det ble åpnet et område med radius på 5 m rundt den kokegrop for å undersøke om den var isolerte struktur eller del av et større felt. En annen kokegrop (S 2) ble funnet slik. Beskrivelse: S1: Oval kokegrop, 120x150 cm, med maksimal dybde 15 cm. Inneholdt mye skjørbrent stein, med et lag kull langs bunn og i kantene. Fyllmassen mellom steinene og oppå bestod av brun leire. C14-prøve VP1 ble sendt til datering. S2: Rundoval rest av ildsted, 60x60 cm, med dybde kun 3-4 cm. Formen var noe ujevn, og den kan ha blitt noe redusert av pløyning. Den bestod stort sett av trekull iblandet brun leire. Et par små stein var skjørbrent, men disse var trolig ikke en bevisst del av strukturen. C14-prøve VP2 ble sendt til datering. S2 ligger 4 m N-NØ av S1
Det ble påvist en kokegrop i dette området (S3). Den ble snittet, dokumentert med tegning og foto i plan og profil. Det ble også innsamlet prøve til datering. Det ble åpnet et område med radius på 5 m rundt den kokegrop for å undersøke om den var isolerte struktur eller del av et større felt. Ingen kulturminner ble funnet i nærheten. Beskrivelse: S3: Rund kokegrop, 100 cm i diameter og med en maksimal dybde på 32 cm. Strukturen var fylt, nærmest tettpakket, av skjørbrent stein, både mindre (5-15 cm) og større (20-30 cm). Særlig i strukturens midtre del var det mange store skjørbrente stein. Langs bunnen lå et tynt lag trekull, og visse spredte kullbiter fantes også i fyllmassen mellom steinene, som bestod av gråbrun til mørk grå leire. C14-prøve VP3 ble sendt til datering.
Rundrøys.Bygget av store rundkamp og enkelte bruddstein. Sterkt overkastet, særlig i V og N. I NV 2 store heller. Den ene brukt som delemerke. 1-2m lange. D 8m, br 1m. Påvist av Johannes Thorstensen, Hasli, Skjeberg. N-kanten av røysa ligger på 1019/2, resten på 1099/1.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass med funn av flint og kvarts, samt skjørbrent stein i prøvestikk. En slak hellning ned mot sørvest ser ut til å inneholde utdratt masse i forbindelse med tidligere dyrking. Her ble det gjort funn av flint og kvarts. Funnene ser ut til å ligge i den oppdyrkede jordmassen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass med tre positive prøvestikk, flint, kvarts og skjørbrent stein. Det ble også funnet et flintavslag i bekken.
Beskrivelse fra kontrollregistrering 2024:
Steinalderlokalitet med funn av flint. Den er lokalisert på en flate som ligger på rundt 19-20 moh. Flaten er orientert øst – vest og ligger i bunnen av en sørvendt skråning som danner avgrensning mot nord. Mot sør er flaten beskyttet av en liten bergnabbe som er rundt 2-2,5 m høyere enn flaten. Flaten er smalest mot øst og vest, litt bredere i midten, og heller svakt nedover mot øst, lavest punkt er i øst. En tidligere enkel vei/tømmerslepe går gjennom lokaliteten som har gitt en tydelig skjæring som deler lokaliteten i to tydelige høydenivåer. Den nordlige delen som varierer mellom 0,5 til ca. 2 m i bredde ligger opptil 0,8 m høyere enn den sørlige og større del av flaten. På den nordlige delen så er det en del stein synlig i overflaten.
Tidligere beskrivelse:
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass. En vei/sti/tømmerslepe skjærer tvers igjennom boplassen. Bare et lite parti (overflaten av boplassen) står igjen ganske urørt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass med funn av flint.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass med funn av flint. Boplassen er sannsynligvis noe forstyrret pga veibygging og påfylt/omrotet masse.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av flint i prøvestikk.
Fordypningene nr 1, 3 og 4 bør være sikre tufter etter hus fra steinalderen. De har alle en tydelig nedgraving og det er voll rundt denne, i det minste delvis. Nr 2 er litt mindre tydelig og det samme med nr 5. Boplassområdet manifesterer seg også ved funn av steinalderartefakter og påvisning av skjørbrent stein i tuftene. Sistnevnte kan tyde på at en har hatt ildsteder innendørs. Området har ellers en rekke mindre fordypninger med tverrmål ca 1,5 ¿ 2 m som kan være naturlige eller laget av mennesker. Det ble som nevnt tatt ett prøvestikk i en slik fordypning uten relevant resultat. Det er videre sannsynlig at det kan ligge avfallsplasser utenfor inngangspartiet til tuftene. Hele flata der tuftene ligger må ha vært aktivitetsflate i forbindelse med boplassen og tilhører denne som kulturminne. Stedet bør ha ligget i relasjon til det delvis skjermede landingsområde for båt ut mot V. Området der tuftene ligger er tuete og lyngen er opptil 0,4 m høy. I tillegg er torva på enkelte steder relativt tykk. Ut fra dette kan små tufter (mindre enn de registrerte) være oversett. Sannsynlig alder på boplassen: Dersom vi regner at sjøen sto i nivå 4-5 m under boplassens nivå, kan vi regne at vannet sto ca 27 m høyere enn i dag den gang husene her var bebodd. Ut fra dette skulle boplassen kunne relateres til ei strandlinje som kan dateres til mellom 5.000 og 5.500 B.P. (først og fremst ut fra Bjugn-kurven).