Rundhaug. Klart markert. Avflatet på toppen hvor Haneborg-slekten nå har sitt familiegravsted. Det består av en nesten kvadratisk oppmurt platting, 12x12m, omgitt av jernstakitt og oppfylt med jord inntil 0,5-0,75m over haugens toppflate. Rundt haugen en fotgrøftlignende ring med voll utenfor, trolig anrettet med parkanlegg og beplanting i forbindelse med familiegravstedet. Haugen er bevokst med gress, enkelte bjørketrær og er kranset av graner. D 25m, h 1,5-2m. Iflg den nåværende eier på Botner, skal det ha hørt en stor gravhaug til denne gården, beliggende S for selve gården. Den ble kalt Osterhaugen (el Asterhaugen), men ingen kan i dag påvise den. Han fant det sannsynlig at det er denne haugen som er blitt brukt til familiegravsted i nyere tid ettersom det området i sin tid har tilhørt Botner. Ingen forespurte kan opplyse om den hermed registrerte haug i sinhelhet ble lagt opp ved anlegg av gravstedet i forrige århundre.
Steinalderboplass med funn av en del melkehvit kvart/kvartsitt. Disse lå lett synlig i overflaten innenfor et område på minst 25 kvadratmeter (funnene ble liggende in situ). På samme sted, få meter videre opp fra vannet ble det dertil observert et ca 5 cm tykt svart, trolig kullblandet lag som lå synlig i flere meters lengde i en loddrett skjæring. Dette er trolig et kulturlag som kan ha hatt forbindelse med funnområdet.
I V-kant av løvskogen, i en forsenkning 10m Ø for jernbanelinja: 1. Rester av rundhaug, med dypt krater i midten, d 2m, dybde 0,5m. Bevokst med mose og løvtrær. D 8m, h 0,1-0,2m. 15m SSØ for 1. og videre langs jernbanelinja: 2. Flat rundhaug. Temmelig klart markert. Grop i midten. Bevokst med løvtrær. D 7m, h 0,5m.
Område med overflatefunn av flintavslag, meisel i bergart, pilspiss (A-1 eller A-2 pil), 3 cm lang glass-stang, samt mindre biter av blåhvitt opak glass.
På flaten ble det gravd seks sjakter (nr. 1-6 i registeringsrapport). I sjakt 5 ble det påvist 13 strukturer i form av stolpehull. Disse lå relativt samlet i den SØ delen av sjakten lik NØ for tidligere registrert langhaug (id 34987). I fem av stolpehullene var det brent leire, mens det var fragmenter av brente bein ett. I den østlige kanten av den dyrka marka ble det funnet er mulig røys. Denne er ca 3m i tvm og 0,4m høy. Synlig på overflaten. Røysen ligger i kanten av et område (fuktige myra Ø for den dyrka marka med bosetningsspor) som er drenert med gravemaskin, så det er usikkert om røysen er spor av forhistorisk rydding eller et resultat av moderne aktivitet. Noen av steinene i toppen er i hvert fall moderne.
2025: Lokaliteten ble kontrollregistrert med maskinell sjakting. Steinsettingen ble gjenfunnet og et større område rundt ble åpnet for å se etter full utstrekning på steinsetting. Steinsettingen viste seg å være en del av en tuft. Omtrent 8-9 meter mot sørøst ble det i 2008 observert en steinrekke. Denne ble også gjenfunnet. Basert på likhet på steinene som er brukt i de to konstruksjonene og nivået de ligger på, tolkes de som samtidige og sannsynligvis tilhørende til hverandre. Tufta tolkes som mulig middelalder. Steinrekken kan ha vært en form for terrassering eller grense mellom dyrket mark på østsiden og myr på vestsiden.
Opprinnelig beskrivelse 2008:
Beskrivelse fra lokalitet:
En steinsetting av tilnærmet flate steiner/heller som ligger i en svak bueform. Ingen funn i tilknytning til steinen. Ble påvist under markoverflaten i sjakt 8. På denne flaten ble det gravd tre sjakter (nr. 7-9 i registeringsrapport), men ingen andre funn i disse. Steinsettingen lå i den NV delen av sjakt 8. her er grunnen relativt tørr i motsening til de S delen av denne flaten
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinsetting med flate steiner/heller. Har en svakt buet form. Ingen synlig nedgravning eller lignende der steinene ligger. Ingen funn.
Gravrøys fra bronsealder eller jernalder beliggende på høydedrag mellom Vassumveien og jordene vest for gården Fjellstad, helt på grensa mellom Frogn og Ås (Fjellstad tilhører Ås kommune). Gravrøysa ligger like nedenfor høydedragets høyeste punkt med vid utsikt i alle retninger. Røysa er svakt oval i formen, bygd opp av homogen hodestor stein, og måler ca 8,45 nord-sør og ca 10,45 øst-vest. Røysa er godt avgrenset og tydelig markert, men noe utrast mot øst. Sentralt i røysa er det en svak antydning til plyndringsgrop. Høyden er ca 1 m ved kanten av plyndringsgropa. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog. Gravrøysa ligger ca 20 m vest for jordekanten, og det er ca 2 m stigning fra jordet og opp til røysa. Det ligger ingen rydningsstein i området mellom jordekanten og selve gravrøysa.
Kontrollregistrering 2017:
Plyndringsgropa er ca. 1,6 meter Ø-V, 0,9 meter N-S. Om røysa dateres til bronsealder kan denne gropa være et gravkammer. Røysa er primært bygd opp av rundkamp med en diameter på opp til 0,5 meter. Det ligger spredt med steiner sørover fra røysa. Røysa er bevokst med løvtrær, bringebærkjerr og bregner. I nord står det et stort grantre og sprenger opp stein, likeledes i sørvest hvor det vokser et furutre.
1964: Feltet består av: Ca. 11 runde gravrøyser, ca. 6 bautasteiner, ca. 9 steinsetninger, herav 1 trekantet, resten runde. --Steinrøyser; De fleste røysene er klart markerte, bygget av rundkamp. Den største lengst i NV er markert ved et 2-3m "brett". Alle viser spor av tidligere gravning, som oftest med krater i midten eller med søkk i sidene på 1-8m i d og 0,5-1m i dybde. Gjennomgående d 8-20m, h 0,5-2m. --Bautasteiner; Alle unntatt en er veltet. Den stående bautasteinen står med bredeste side mot NV, h 2m, br 0,8m, t 0,3m. Tilsvarer nr 11 i ØO. Denne befinner seg i feltets midtre del. L 1,5-2m. --Steinsetninger; Består av dels rundkamp, dels av bruddstein og er gjennomgående 6-13m i d. Steinh 0,5-2,3m. Steinantall 4-13. Mange av steinene er veltet. Flere av ringene har steinpakning i midten. Av steinsetningene vil de følgende fremheves: - Rund steinsetning av 4 helleformede bruddstein, 2 står, resten veltet. Steinh 1,65-2,3m. Steinpakning i midten d 1m. Tilsvarer nr. 12 i ØO s.167. - Rund steinsetning av 6 steiner, 2 står, en står på hell, 3 helt veltet, h 1-1,5m. Steinavstand gjennomgående 1m, men i SØ 6m. Her er sannsynligvis noen borte. Steinpakning i midten d 6m. Tilsvarer nr. 13 i ØO. 5m NV for foregående: - 1 rundkamp og 2 bruddstein i trekant - trekantet steinsetning? 2 stein står, den 3. er veltet, h 0,35-0,45m. Steinavstand 0,7m. Trekantens sider 1,5m l. Tilsvarer ØO nr. 14. De 3 foregående minnesmerker finnes i feltets midtre del. I feltets NØ-kant helt gjengrodd dam eller myrhull. Feltets N-lige del gjennomskjæres av den gamle Rakleveien som går i retning NØ-SV. En rund steinsetning, nå bestående av 4 muligens opprinnelig 7 eller 8 bruddstein samt levninger av 1 eller 2 røyser ligger i uthugget skog i feltets SSØ-del og kant i kant og SØ forstien som deler mellom 1023/1 og 1023/2. Disse minnesmerkene tilhører 1023/1. Den veltede bautastein - ØO nr. 22 - som må ha ligget i denne kant av gravfeltet, kunne ikke gjenfinnes. De funnede fornminnene finnes jevnt fordelt over hele feltet og ligger ikke i grupper.
1990: Nyregistrering av gravfeltet 18.06.1990 (A-S. Hygen), oppdaget to nye enkeltminner på gravfeltet. 38; Lav rydningsrøys. bestående av åkerstein (10-20 cm store, noen opptil 40 cm). Røysa har blitt godt synlig etter rotvelt. Uregelmessig avgrensing, 4-5 m i dm og ca. 0,2- 0,3 m høy. 39; Gravrøys, klart markert rundrøys. Bygd av åkerstein (30- 60 cm store). Plyndretr ved en sjakt ca. 2,5 m lang og 0,75 m bred fra V. 2 groper midt i røysa. En del utkastet stein ligger rundt røysfoten. 12 m i dm og ca. 2,0 m høy i øst og 1,0 m høy i vest.
1995: Under befaring ved bl.a. Hilde R. Amundsen 22.02.1995 ble det konstantert at 4 av de 6 bautasteinene er knekt tvers av og toppdelene ligger veltet ved siden av. Videre er det anlagt en traktovei tvers gjennom en steinsetning. Og generelt virker dagens plantefelt sterkt skjemmende på fornminnefeltet.
2004 (NIKU): Området er i V-delen helt gjengrodd fordi det er plantet gran der. Umulig å få oversikt. Et av de mest varierte og spesielle gravfeltene i Sarpsborg.
2008: Deler av feltet er fortsatt svært utilgjengelig pga. tett vegetasjon. Dette gjelder spesielt partiet i N. Det ble under kontrollen oppdaget en ny røys lenger N (ID 118129) som kan betraktes som del av dette gravfeltet. I tillegg ble det observert at gravfeltet strekker seg lenger N enn det som er markert på kartet (nå rettet). Lengst N ligger en større røys som anslagsvis er 2-3 m høy, diameter 15-25 m. Trass i størrelsen er røysa vanskelig (!) å få øye på i den tette vegetasjonen. Rett V for røysa går Gamle Kongevei, som har også blitt benyttet i moderne tid. Veien går rett gjennom en steinsetting. Inntil området tynnes for vegetasjon, er det vanskelig å få en nøyaktig avgrensning på feltet. Den tette vegetasjonen skjuler høyst sannsynlig flere gravminner / steinlegginger. Et variert og flott gravfelt med svære bautasteiner og store gravrøyser, men dessverre er det pga vegetasjonen nærmest umulig å ferdes på feltet. Lokalitetsgeometrien utvidet nordover. Nyregistrert gravrøys fra oktober 2008 (ID 118129) tolket til å være en del av dette gravfeltet og tilført som enkeltminne_40. ID 118129 er derfor nå slettet, geometri på gravrøys (40) og opplysninger fra okt. 2008, er tilført denne ID (11553).
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammelt reintrekk med ledegjerder (lave tilgrodde steinmurer) for rein. Opprinnelig synes ledegjerdene å være anlagt for styrtfangst, i det de ender opp ved en kløft som fører ut mot en stupbratt skrent som har et loddrett fall på 5 m, og nedenfor dette en glatt bergskrent med et ytterligere fall på 5 m som ender opp i fjæresteinene. Senere skal anlegget være brukt i forbindelse med tamreindrift og blitt utnyttet til reinsamling i perioden da man drev intensiv drift med små reinflokker. Spor etter anlegget kan sees både på nord- og sørsiden av munningen til Lissbørja i Velfjorden. På nordsiden ser man at reintrekket gikk ned mot sjøen til Draugvika og Sildvika, der en tverrgående mur (lengde ca 25 m) plassert vinkelrett på kystlinjen bidro til at reinen ville følge et avsmalnende dalføre sørover langs sjøen ut en liten vik ved Draugvikodden (også kalt Kabelodden). Den tverrgående muren ville også hindre reinen i å snu. Langs dalen, mot landsiden, er det lagt opp en del stein, sannsynligvis for å hindre reinen i å rømme oppover mot fjellet igjen. Eneste alternativ ble da å svømme over til Storbørjeneset og gå i land ved Otervika og Yttervika på Storbørjeneset. Ca 100 m SSØ for fjordmunningen støter man på et muranlegg som går i en bue i retning SØ-NV mot fangstfellen lengst i SØ. Hele anlegget med mur, naturlige formasjoner i terrenget og skrenter/stup er litt over 400 m, mens innmålt oppbygget mur har en samlet lengde på 274 m, målt langs muren. Anlegget er urørt og kan den dag i dag utnyttes på den gamle måten. Muren synes stedvis å ha blitt holdt ved like, og dette kan dels være gjort i forbindelse med en husmannsplass som en ser rester etter på nordre Børjenes, for å holde reinen unna innmark og slåtteng for bufe. En nøyaktig oppmåling og tolkning av hele anlegget ble foretatt av Edel, Odd og Kjell Nicolaisen 17.9.1992.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Drivfangstanlegg for rein, som ender i et stup med samlet fallhøyde ca 10 m.