Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft, påvist i forbindelse med registreringer av jernvinne i området
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hustufta ble påvist i forbindelse med registreringer av jernvinne i området. Tufta, som ligger nær en jernfremstillingsplass/i et fangstgropanlegg som er sekundært i forhold til den påviste jernfremstillingsplassen med kullgroper i samling, er ikke nærmere dokumentert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop, enkeltliggende (etterprøvd som jernfremstillingsplass med negativt resultat)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mellomstor-stor kullgrop med svært kraftige voller. Tilnærmet kvadratisk i bunnplanet. Ytre diam: ca 9 m, indre diam: ca 5 m, dybde: ca 0,80 m.
Geometri oppdatert på skjerm ut fra LIDAR den 21.6.2021.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop, enkeltliggende (etterprøvd som jernfremstillingsplass med negativt resultat)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor, kvadratisk grop med kraftige voller. Ligger i S-hellende terreng. En stor gran står i gropa, og nedfallen bjørk ligger over gropa i ØSØ. Ytre diam: 7-10 m. Indre diam: 4 m. Dybde: ca 60 cm. Voll: -
Vanskelig å se på LIDAR, men geometri omtrentlig oppdatert på skjerm den 21.6.2021.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop, enkeltliggende (etterprøvd som jernfremstillingsplass med negativt resultat)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mellomstor-stor kullgrop beliggende midt oppå en SV-NØ-gående grusrygg. Gropa har forholdsvis kraftige voller. Det står en stor gran i vollen. Gropa er fullstendig overvokst av gran og einer, og er knapt synlig, selv på nært hold. En sti passerer gropa i NØ (jf. id. 150407). Kull påvist. Det ble søkt noe med metalldetektor rundt gropa, uten resultat. Ytre diam: 6-8 m. Indre diam: 3-4 m. Dybde: ca 50 cm. Voll: -
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop, enkeltliggende (etterprøvd som jernfremstillingsplass med negativt resultat)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mellomstor-stor kullgrop med kvadratisk bunnplan. Kraftige, brede voller. Ligger i slakt hellende terreng ned mot myra i S. Kull påvist. Ytre diam: 6-7 m. Indre diam: 3-3,5 m. Dybde:ca 90 cm. Voll: høyde opp mot 50 cm.
Geometri oppdatert på skjerm ut fra LIDAR 21.6.2021.
Lengst i N på knausen "Harehaugen": 1. Rundhaug. Klart markert. I midten av haugen liten grop. Bevokst med løvtrær, busker og gress. D 12m, h 0,5-1m. Ca 50m SSV for haug 1 på en annen knaus: 2. Rundhaug. Uklart markert. Tydelig i terrenget. Urørt? Bevokst med stor bjørk og løvkratt. D ca 12m, vanskelig å bestemme eksakt da haugen går nokså mye i ett med knausen, h ca 0,5-1m.
Mulig skålgropfelt.
2008: Skålgropfeltet ved Krusebyen i Vestby kommune består av et svært stort antall skålgroper. Det endelige antallet er foreløbig uklart, men det kan dreie seg om flere hundre. Skålgropene ligger hovedsakelig i grupper eller på rekker, men det er en del som ligger alene. Gropene varierer fra ca. 3 cm til ca. 8 i diameter og er fra ca. 0,5 cm til ca. 1,5 cm dype. I all hovedsak er skålgropene klart markerte og lette å se uten markering. Ved registrering ble vekstlaget rullet av berget og lagt i hauger på nedsiden av svabergene. Hensikten med dette var å avdekke feltets omfang og at vekstlaget skulle bevare fuktigheten slik at det kunne rulles på etter endt registrering. I utgangspunktet var det bare svaberg en og svaberg to med synlige skålgroper, men etter fjerning av vekstlaget på to lignende svaberg rett nordøst, ble det oppdaget et stort antall skålgroper også her. I området rundt skålgropene består undergrunnen av en annen bergart der det ikke er gjort noen funn.
Hele skålgropfeltet dekker et område på ca. 18,3 meter langt og ca. 6,6 meter bredt.
2021: Lokaliteten omfatter fire små bergskjær med helling mot N. Finkornet bergart av gneis med naturlige kvartsbånd. I berget er det spor etter mange åpenbart naturlige prosesser i form av groper og linjer iblandet en del runde, skålgroplignende fordypninger. Alle sporene i berget ligger samlet på de samme bergpartiene der det også er tydelig, naturlig forvitring. Det er ingen synlige huggespor, og mye taler for at også de runde gropene er resultat av de samme naturlige prosessene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noen av gropene har vært bearbeidet av mennesker.