Bautasteinen er ca. 4 m høg, 0,7 m brei og 0,3 m tjukk. Han smalnar av i ein spiss mot toppen. Bautasteinen har plane flater på nord og sørsida og han hallar svakt mot N. Bak nausta i sundet SO for bautasteinen ligg ein stein som kan ha vore ein bautastein. Steinen ligg inntil ein steingard og han er overgrodd. Han er 4 m lang, 0,8 m brei og 0,3 m tjukk, men smalnar av mot toppen. Steinen ligg i retning N-S.
Samling fornminner bestående av 1 rundhaug, 2 rundrøyser. Midt inne på den svakt S-hellende grusmoen lengst N: Fornminne: Rundhaug, bygd av grus og noe stein. Markert med tydelig bred fotgrøft. Forsvinner i det tette krattet, men er lett synlig. Bratte sider. Stort krater (diameter 2,8 m, dybde 1,2 m) i midten, trolig gravd til bunns. I bunnen og i sidene sees flere store rundkamp og blokker. Fra krateret og i N-lig retning er det gravd en sjakt gjennom siden (bredde 1 m, dybde 1 m). Materialet fra denne ligger over fotgrøfta langs N-siden. Mindre maurtue i SSØ, ellers jevn og pen. Tett overvokst av større bjørketrær og annet løvkratt samt to store, halve inntørkede grantrær, et på Ø-og et på V-siden. Mål: diameter 13 m, høyde 1,7 m. 10 m S for fornminne 1, noe høyere: Fornminne 2: Rundrøys, bygd av stor stein og blokker. Ytre kant skiller seg tydelig fra resten av terrenget. Ganske lett synlig, tydelig i terrenget. Jevn, pent avrundet profil. Utkastet midtparti til et N-S orientert krater (lengde 2,5 m, bredde 1,5 m, dybde 0,7 m). I bunnen av denne sees omrotet stein. Sidekantene er forholdsvis jevn. Vegetasjon av eldre bjørker, noe løvkratt, einer og mose. Mål: diameter 9 m, høyde 1,3 m. Kant i kant V for fornminne 2: Fornminne 3: Rundrøys bygd av større stein. Klar merkering mot Ø inntil røys 2, er ellers lett å følge, men sterkt overgrodd. Ganske tydelig i terrenget. Avrundet profil. Midtpartiet noe omrotet uten tydelig grop. Tett overvokst av einer. Noe løvkratt i midten. Mål: diameter 5 m, høyde 0,9 m. I V-lig retning fra fornminne 3: Større steinsamlinger som ligger inntil berget. Ikke mulig i det tette krattet og avgjøre om det er en røys eller istidsavsetninger, høyst sannsynlig det siste.
Gårdshaug, rund, 30-40 m i diameter, ca. 1 m høy. Gårdshaugen er helt typisk og god, tegner seg som en svak forhøyning i terrenget. Svartjordslag på 1,5-2 m tykkelse. Her er funnet endel hos Peder Vaskinn, bl.a. skiferbryne, kleberbrott søkksteiner, spinnhjul og vabeinsrull av hvalbein. Dette oppbevares på gården.
Vollen er oppbygd av stein og dekket med gras og mose. Den er avgrensa i NNV og åpen i SSØ. Indre tv.mål er ca. 12 m og vollen er ca. 1,5 m brei.I strandkanten S for vollen ligger mulig en båtstø. Støa er noe omrotet p.g.a. sterk sjø. Stein ligger oppmuret. Støa ligger lunt idet det danner seg en vik i strandkanten. Støa er 12 m br. innvendig målt og 15-20 m 1ang N-S.
Fornminne: Tingsted. Nærmest rektangulær seinsetting (ca 10 x 10 m) ligger i områdets Ø-ende. Ellers er området avgrenset ut fra skjønn. Identifikasjonen bygger på at tingstedet i Vågan er omtalt både i Heimskringla: "Finn sendte bud til Tore Hund på Bjarkøy og lot kreve leidang der som andre steder. Og da kongens bud kom til Tore, gjorde han seg i stand til å reise og satte huskarene sine til mannskap på det skip han hadde hatt på Bjarmelandsferden sommeren før; han rustet det ut helt på egen kostnad. Finn stevnete sammen i Vågan alle de håløygene som bodde nordafor; der kom det sammen en stor flåte om våren, og alle ventet på at Finn skulle komme nordfra. Tinget omtales også i DN III nr 150 (CNN nr 28, 1290. Det er ei kunngjøring fra erkebiskop Jørund om tinget på Bruberget i 1282 der Bjarne Eringsson: erklærte Våganboka ugyldig, bekrefta kristenretten fra erkebiskop Sigurd og Kong Håkon, forbød nye tiender- båttiende- kirkeleietiende, forbød Gudmund å betale seltiende av Sørvær (90 sel), og bestemte at skreitienda skulle betales med fradrag av utgiftene.... Lokalkjente hevder at akustikken på sletta bak Bruberget er eksepsjonelt god. Det er antakelsen om navnekontinuitet og vurdering av terrengforholdene som er grunnlaget for identifikasjonen.
Feltet består av et gravfelt med over 1000 gravrøyser samt kulturminner fra tidlig industri og husdyrhold. Flere av røysene kan faktisk være rydningsrøyser og er således minner fra tidlig jordbruksvirksomhet. Aktivitetene ved Gardbergfeltet spenner fra bronsealder til moderne tid. Blant funnene her er et sverd med 70 cm lang klinge. Sverdet er sannsynligvis fra romertiden. Einangsteinen er den eldste runestein i Norden som står på sin opprinnelige sted.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området er et ra på en stor flate i en ellers bratt skråning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Går fra gården og langs toppen av raet ned til den møter dagens gårdsvei. Den ene kanten er bygd opp øverst ved gården.
R1. Ledevarder. Antall: 17. Beskrivelse: 0,2 -0,8 m. høye varder. Vardene ligger i ø-v retning. Avstanden mellom vardene varierer fra 1 til 10 m. Den nederste og vestligste verden består av en stor steinblokk med flere hodestore stein oppå. Vardene varierer i art, størrelse og funksjon. Veivarder er gjennomgående større enn ledevardene. Ledevardene kan ha en stor tidsdybde, fra eldre steinalder til moderne reindrift. Ledevardene ligger strategisk til ved vegetasjonsbeltene som er ferdselsårer for rein. Flere steder kan en se at armene til hovedvegetasjonsbeltet er avsperret ved tettliggende varder. Hensikten er for å hindre at reinen forlater hovedåren.
Fangstgrop . Mål: ca. 1x1,2 m indre diameter, 50cm dyp. Gropen er noe oval. Vokser en liten busk i bunnen. Ligger på lyngdekt rygg i slak og småkupert skråning.
Kirkegården danner et platå i haven. Omkring dette løper en steinmur som opprinnelig skal ha vært høyere enn selve platået. Innenfor murene skal det være funnet menneskeskjeletter samt bein av hest og andre husdyr. Området er 17,5x17,5m, og det fortsetter inn under hovedbygningen.