Lokalitet 4 ligg på ein mindre kulle i landskapet, berg og røys aust og vest utgjer ein naturelg avgrensing på lokaliteten. Nord for lokaliteten går det eit lite dalføre, medan sør for området ligg det ei flate. Det går eit våtdrag gjennom denne flaten, nord for flaten gravemaskin vore nytta til drenering. Det har òg vore lagt ned ei stikkrenne under stien som går ved flaten.Det er funnen 8 flintavslag fordelt på tre positive prøvestikk på lokaliteten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Låavth-gåetie-sijjie - telplass - uten voll. To steiner fra ildstedet er synlige, resten ligger under torv. Midt over ildstedet ligger en 1,5 m lang halvt oppråtnet stokk. Den er avhogd og 10 cm tykk i rotenden. 1,5 m nordøst for ildstedet ligger ei 1 m lang og 4 - 5 cm bred metallplate. Plata stikker en bit opp fra bakken. Plata er full med småspiker i kantene og har trolig blitt brukt til å reparere en knekt ski eller en sprekk i en pulk.
Loklaitet med sju små kullgroper. Det var mye kull i jordborret i alle gropnene bortsett fra nr. 3. Det er kjørt med skogsmaskin i flere av gropene, men de er lite skadet.
Bur som har påbygg og ble brukt som bolig i en periode.
Buvrie har punktvis bæring, og står på syllsteiner. Det ble restaurert i 2002. Plassen ble senest bebodd av Georg og Marie Kvitfjell. De overtok etter reineier Ole Kasper Johnsens død i 1920. Han kjøpte og fraktet buret til Stavassdalen i 1904. Buret er i sin helhet oppført i småvokst tømmer. Materialet stammer fra sølvvaskeriet ved den gamle sølvgruven i Svenningdal. Ole Kasper Johnsen døde i 1917 og buret ble da overtatt av Georg Kvitfjell. Han satte også opp en gåetie/gamme dette året. Tilbygget til buret kom i 1930.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rund haug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av leire. Haugen er avflatet på toppen og her ligger en god del leire som trolig er påfylt i nyere tid. Haugen er dekket med gras, bortsett fra toppen som er bar. I N og V vokser høye bjørketrær. I S og Ø småkratt. D 15m, h 2-2,5m. Da de grov ut kjelleren i Røyken kirke la de leirmassene i enhaug utenfor kirkegårdsmuren, skal gamle folk ha sagt og gravhaugen utgjør denne leirmassen. Dette virker ikke så sannsynlig da haugen ligger høyt oppbygd på toppen av en kneik, mens masser antakelig ville bli tippet ut skråningen. Haugen er blitt pyntet på av Røyken historielag i 1970.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug, rund i formen med en diameter på 18-19 meter. Høyde på inntil 1,5 meter. Gresset rundt haugen blir klippet, så haugen fremstår som meget markant i 2013.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den arkeologiske lokaliteten består av flere dyrkningshorisonter og en mulig kokegrop/ildsted. Det er bare profilen som er dokumentert. Profilen som ble dokumentert var ca 3.5 m høy og 7 m bred. Pga høyde på profilen og rasfare var kun deler av profilveggen mulig å rense opp. Ettersom arbeidet ble foretatt i en smal gang mellom profilveggen og en nyoppsatt betongmur var lysforholdene i tillegg noe vanskelige. Arkeolog Asle Bruen Olsen fra Bergen museum ble konferert per telefon. Botaniker Dagfinn Moe fra Bergen museum var tilstede undersøkelesesdagen og ble konferert i forhold til prøveuttak. Det ble påvist tre ulike lagskiller som er tolket som forhistoriske dyrkningshorisonter (lag 2, 3 og 4, tegning 2), og en struktur (struktur 1, tegning 2 og 3) i profilveggen. Det ble tatt ut til sammen 6 stk 14C-prøver, 4 stk makropøver og 26 stk pollenprøver (se tegning 2 for markering av prøveuttak) fra profilen. Følgende forhistoriske dyrkningskontekster ble påvist: Lag 2: Mørk grå humusholdig sand med kullfragmenter. Tolket som forhistorisk dyrkningshorisont Lag 3: Brun humusholdig samd med kullfragmenter. Noe småstein. Tolket som åkerrein uten markante lagskiller. Lag 4: Brun til mørk brun spraglet humusholdig sand med kullfragmenter. Laget er diffus enkelte steder mot lag 3, svært tydelig mot lag 5 og 6. Tolket som forhistorisk dyrkningshorisont. Struktur 1: Tydelig nedgraving med mørk grå kullblandet minerogen masse. Dels finkornet sand og grus. Større kullinse til venstre i strukturen. Tolket som mulig ildsted/kokegrop. En 14C-prøve tatt ut i profil.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble påvist tre ulike lagskiller som er tolket som forhistoriske dyrkningshorisonter (lag 2, 3 og 4, tegning 2), og en struktur (struktur 1, tegning 2 og 3) i profilveggen. Det ble tatt ut til sammen 6 stk 14C-prøver, 4 stk makropøver og 26 stk pollenprøver (se tegning 2 for markering av prøveuttak) fra profilen. Følgende forhistoriske dyrkningskontekster ble påvist: Lag 2: Mørk grå humusholdig sand med kullfragmenter. Tolket som forhistorisk dyrkningshorisont Lag 3: Brun humusholdig samd med kullfragmenter. Noe småstein. Tolket som åkerrein uten markante lagskiller. Lag 4: Brun til mørk brun spraglet humusholdig sand med kullfragmenter. Laget er diffus enkelte steder mot lag 3, svært tydelig mot lag 5 og 6. Tolket som forhistorisk dyrkningshorisont. Det ble også påvist en struktur (S 1). Denne ble tolket som en mulig kokegrop/ildsted.
Njuana - tange - brukt til samleplass for rein. I følge Lars Stenvik sin rapport skal det finnes en samleplass for rein brukt til merking av rein på nordenden av Finnkrutjønna. Bengt Jåma og registrator mente at det må være denne tangen som har vært brukt fordi den er spesielt fin til denne bruken.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Giedtie-aevjie - gjerdeplass - på slette med frodig bjørkeskog. Det vokser frodige planter og gamle store bjørker her. Mot en stein er det brent et bål. Steinen er delvis overgrodd med mose.