Lokaliteten består av fem sannsynlige teltboplasser (K1-K5), i form av árran/ildsteder, som ligger i nærheten av hverandre på en sydvestvendt svakt hellende flate. K1 og K2 er tidligere registrert (Reiersen 2006). I løpet av 2011 ble det funnet tre nye i nærheten av de tidligere registrerte ildstedene. Disse er føyd til den samme lokaliteten.
Se enkeltminner for beskrivelse.
Kontrollregistrering utført 08.03.23. av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune:
Lite markert, svært overgrodd og utflytende røys beliggende på bergknaus. Ca. 0,4 meter høy, bevokst med lyng. Røysen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
----------------------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Gravrøysen ligger rett over berg/fjell og har direkte oversikt over havet. Mellomstor steiner formulerer den sørvestlige del av røysen. Resten av røysen er veldig vanskelig å se på grunn av tett vegetasjoner. Røysen er ca. 3 meter i diameter.
Lokalitet med 17 fangstgroper. Lokaliteten er registrert i tre omganger. først av Øystein Mølmen, deretter i forbindelse med ØK-registrering og nyligst av NINA. NINAs registrering foregikk 2001-2002, da ble gropene målt inn med håndholdt GPS, og det er de innmålingene som er brukt her. Beskrivelse hentet fra ØK-registreringen: Fangstanlegg bestående av 15 dyregraver i rekke. Anlegget starter i V i skråning mot Vålåsjøen. Det strekker seg mot Ø og ender på brink mot myr. Den følger stort sett terrasser og terrassekanter, men hvor disse ikke er markerte ligger gravene i den slake skråningen. Dyregravene er alle oppgravde groper, alle unntatt to er av rektangulær form. Nesten alle har synlig jordvoll, men den er overalt svært utflytende i form, br 0-3,2m, h 0-0,8m. Alle gravene er mye sammenvokst og gjenrast, flere er helt dekket av einer og kjerringris. Kun de på terrassekanten er lett synlige, disse er også best bevart. Mål: L 2,1-4,5m, br 2-4,2m, dybde 0,3-1,2m. Dette anlegget er en del av et større fangstsystem, hvor R01 danner V-ende og R03 er fortsettelsen mot Ø. For enkeltbeskrivelser se originalen.
Lok. ligger på en smal N-S-gående hylle, hvor en bergvegg danner naturlig le mot V, mens en lav bergknaus virker skjermende mot Ø. Flott beliggenhet. Det ble gjort tre positive og fem negative prøvestikk på flaten, og det ble funnet til sammen tre flintavslag i prøvestikkene. Lok. har en størrelse på anslagsvis 240 m2. Flintfunnene representerer trolig et mindre bo- eller aktivitetsområde, og kan strandlinjedateres til senneolitikum.
Hulvei i retning Ø-V. Del av annen hulvei (ID 116083). Denne kan følges sammenhengende ca 40 m. Hulveiene er stedvis godt synlig i terrenget, selv med tett undervegetasjon, og de er dypest og bredest i den slakke hellingen lengst Ø. Lengst V: ca 30-40 cm dyp, ca 1,5 m bred. Mot Ø: 40-60 cm dyp, og ca 2-2,5 m bred.
Lok. befinner ligger på en slakt hellende N-vendt flate, hvor en mindre bergvegg danner naturlig le mot V og SV. En lav bergknaus virker skjermende mot Ø. Med et havnivå 22 m høyere enn i dag, ville man hatt en skjermet vik NØ for lok. med gode muligheter for båtopptrekk. Det ble gjort 6 positive og 10 negative prøvestikk på flaten, og det ble funnet totalt 8 flintavslag og 1 flintfragment i prøvestikkene. I tillegg ble det funnet 1 keramikkskår i et prøvestikk. Trolig et bo- eller aktivitetsområde. Lok., som har en størrelse på anslagsvis 600 m2, kan strandlinjedateres til senneolitikum, ca 2400-1800 f.Kr.
Hulvei i retning Ø-V. Hulveien som etterhvert deler seg i to løp (ID 116083). Denne kan følges sammenhengende ca 140 m. Hulveiene er stedvis godt synlig i terrenget, selv med tett undervegetasjon, og de er dypest og bredest i den slakke hellingen lengst Ø. Lengst V: ca 30-40 cm dyp, ca 1,5 m bred. Mot Ø: 40-60 cm dyp, og ca 2-2,5 m bred.
BERGE, gnr. 167. 168 Berge øvre og ytre (Å/Lyngdal sogn). Nedlagt kirkested. Eldste omtale av en kirke på (gnr. 167) Berge er ved omtale av kirkegården i 1388 (kirkiugardenom a Berrghi, DN XVIII:32). Da ble det gjennomført en eiendomsoverdragelse, og det var det presten på Å (Lyngdal) som bevitnet handlingen. Dette viser at det da ikke lenger var egen prest ved Berge kirke, og at kirken var anneks til hovedkirken på Å. Berge var tingsted i seinmiddelalderen (bl.a. DN VIII:413). Kirken er ikke nevt i Stavanger bispedømmes jordebok ca. 1620, så den må ha vært nedlagt ved denne tid. På Berge fantes tidligere navn som Kjørkegardsåkeren, Kjørkeledet og Presteledet. Amtmann Peder Holm skrev i 1790-årene at det i Berges utmark «findes Tegn til at have været en Kirkegaard uden at man ved at der i fordum Tid har staaet Kirke» (Sundt 1937:4). «Det er gammel tradisjon at begravelsesplassen var der den eldste del av Berge skole og lekeplassen nå ligger, her hette det ’kjørkeågeren’» (Eikeland 1981:62). Dette er i nordre utkant av nåværende Lyngdal sentrum, 700 meter nordnordøst for nåværende kirke. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Eldre beskrivelse:
Bergs kirkegård er omtalt i to middelalderdiplomer, i 1388 og 1465 (DN XVIII nr. 32 1388 og DN VI nr. 561 1465). Kanskje nedlagt under reformasjonen. I 1623 ble en selvmorder gravlagt på den da øde kirkegården. Etter tradisjonen var begravelsesplassen der den eldste del av Berge skole og lekeplassen nå ligger, her hetter det Kjørkeågeren. Avmerkningen er veiledende.
Beskrivelse fra lokalitet:
Om lag 6m fra land ligger det ei oval steinrøys som er opptil 2m lang og opptil 1,5m brei, omgitt av skjellsandbunn. Steinrøysa er 1 - 1,5m høy. Den består av rundkamp (store naturstein av nokså lik størrelse). Steinrøysa er vel ikke naturlig, men kan være enten ei gravrøys eller ballast.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Enten gravrøys eller ballastrøys.