En stor stein ligger på fast fjell. På alle kanter under steinen er det små "rom". Det er plass til å sitte 2-3 personer i hvert av de enkelte ¿rommene¿. Steinen ser ut til å ha vært i bruk som oppholdssted. Når denne bruken har funnet sted og hvorvidt den har vært midlertidig eller permanent er vanskelig å avgjøre. Men ut i fra ¿rommenes¿ størrelse er det naturlig å anta at bruken kun har vært til kortere opphold. I et av ¿rommene¿ er flere flate steiner lagt utover som et gulv. Taket her ser ut til å kunne være påvirket av varme, med avflaking og sprekker, men dette kan også være naturlig.
På den nordlige siden av bukta, ligger en stor stein/heller. Det er plass til 3-4 mennesker inne under hellen. Taket innvendig er tydelig påvirket av varme, med store sprekker, avflakninger og sot. En gammel historie forteller at det var under denne hellen de første menneskene som kom til øya bosatte seg.
Ute på Kvalholmen, som ligger ved innseilinga til Furtesundet, finnes en stor stein/heller med tre små rom under. I den nordlige delen av steinen ligger det største rommet, med plass til at 3-4 mennesker kan sitte. Omkring hellen er flere steiner lagt opp i en mur og danner en ytre vegg. Det går an å smyge seg fra det ene av de minste rommene til det rommet med veggen. I de små rommene er det ikke nok høyde til at man kan sitte, men i hvert av rommene vil to personer som ligger tett inntil hverandre få plass. Taket i det store rommet ser ut til å være varmepåvirket. 6-8 meter nord for steinen ligger restene etter en liten vannkilde. Det er her gravd et hull på ca 60x60 cm slik at grunnvannet kan komme opp og samle seg.
På grasbevokst flate ned mot hovedveien gjennom Grimsdalen: Rest av tuft. Tufta vises i dag ved lave grasbevokste jordvoller hvor middels store stein også er synlig spredte steder. Lengst i Ø kan en vegg sees, med lengderetning N-S. I N svinger veggen mot V. Inni tufta er det en forsenkning. Veggen N-S er i bevart lengde 4,1m. Veggen Ø-V er ca 3,4m. Veggene er veldig utflytende, særlig mot N. Ingen markert kant. Høyden på veggene er i dag ca 5-25cm. Det mest markerte i dag er S-kanten av N-veggen og V-kanten av Ø-veggen. Steinene er mest markerte i N-veggen. Tufta er overvokst av gras. I S er tufta skadet av veien. Forsenkningen midt i tufta er forårsaket av "nyere" graving.
OFK v/Øystein R. Andersen 31.10.2018: Datert til cal AD 1400-1450 (T-4352). Datert på bjørk og furu. Dateringsprøve tatt fra kullsjikt 15-20 cm under markoverflaten, jf. E.K. Barth: Fangstanlegg for rein, gammel virksomhet og tradisjon i Rondane, NINA Trondheim 2009 (s. 16, fig. 14)
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop i knekkpunkt mellom skråning mot S, og skråning ned mot N. Voll mot N, Ø og V. Sidegrop mot SØ. Kull påvist i begge. Kullgropa har rektangulær bunnform. Ytre mål ca. 7 x 6 m. Indre mål ca. 4 x 3 m. Dybde ca. 0,5 m. Tett granskog. Bilveg i N.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop i knekkpunkt mellom skråning mot S, og skråning ned mot N. Voll mot N, Ø og V. Sidegrop mot SØ. Kull påvist i begge. Kullgropa har rektangulær bunnform. Ytre mål ca. 7 x 6 m, indre mål 4 x 3 m. Dybde 0,5 m. Tett granskog. Bilveg i N.
Beskrivelse fra lokalitet:
Forhistorisk åker datert til slutten av yngre steinalder/senneolitikum (3710±70 BP). Påvist i søkesjakter i forbindelse med kulturminneregistrering. Åkerens utstrekning er beregnet til ca 250 m2. Omrotet mot V-NV. Et relativt høyt innhold av kullfragmenter i dyrkningslaget indikerer rydning/avsviing, muligens i forbindelse med svedjing.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åkerhorisont datert til slutten av yngre steinalder/senneolitikum. Åkerens utstrekning er beregnet til ca 250 m2, men har trolig vært større ettersom den er redusert/skadet mot S og V i forbindelse med planering i marken. Et relativt høyt innhold av kullfragmenter i dyrkningslaget indikerer rydning/avsviing, muligens i forbindelse med svedjing. Det ble ikke funnet littisk materiale i undersøkelsen. På lokaliteten ble det også funnet rester etter et dyrkningslag som datert til førromersk jernalder (2080±60 BP). Dette laget var deponert over laget fra senneolitikum. Konteksten var imidlertid betydelig forstyrret og utbredelsen av jernalderåkeren er derfor usikker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Forhistorisk åker fra slutten av eldre bronsealder (kalibrert 1080 år f.Kr). Konteksten ble definert ut fra et kullholdig dyrkningslag som ble påvist i sjaktprofiler i forbindelse med kulturminneregistrering. Åkerens utstrekning ble beregnet til ca 400 m2. En helling i vestlig del av åkeren danner en åkerreinsituasjon hvor jordmassene har blitt akkumulert i nedkant av åkeren som resultat av pløying og bearbeiding av jorda ovenfor.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Forhistorisk åker fra slutten av eldre bronsealder. Konteksten ble definert ut fra et kullholdig dyrkningslag som ble påvist i sjaktprofiler i forbindelse med kulturminneregistrering. Åkerens utstrekning ble beregnet til ca 400 m2. En helling i vestlig del av åkeren danner en åkerreinsituasjon.
Utvasket steinalderboplass. Avslag og redskaper ble plukket opp på sandstranden. All overflatevegetasjon var vasket bort og bekker hadde gravd seg ned i sanden. Ingen synlige spor etter noe kulturlag. Redskapene som ble funnet: - 1 flatehugget pilespiss i kvarts - 1 flatehugget pilespiss i kvartsitt - 1 grovt tilhugget spiss i kvarts som lå på N-siden av et båtnaust. Hovedkonsentrasjonen av de avslagene som ble plukket opp lå nært opptil båtnaustet på Ø-, N- og V-siden av dette. Det ble også gjordt funn av avslag innunder naustet.