Brukerminner
Filter
Sorting
-
Narnte teglverk
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/0064c1e4-c1f3-11eb-a3a5-005056bf50a4id- 0064c1e4-c1f3-11eb-a3a5-005056bf50a4
Tittel- Narnte teglverk
Beskrivelse- Beskrivelse: Ruin av teglverk Store betongflater, avanserte sporsystemer og andre rester er synlig i terrenget etter omfattende utgravninger. Det er blitt bygd en gapahuk på stedet. Opprinnelig funksjon: Industri, fremstilling, produksjon Historiske opplysninger: Etablert 1898 med Søren Thv. Capjon som disponent. Modernisert 1933. Mindre modernisering 1946. Siste brenning 3. juni 1978 som siste av ca. 40 teglverk i Nedre Glomma. Stort forsøk på bevaring i 1980 med blant annet oppsetting av teglverkspillet "I blådress og blålere" av Klaus Hagerup med musikk av Alf Cranner og med Karl Solgaard som regissør. Ble foreslått fredet. Revet 1982. Området grodde igjen frem til høsten 2010 da det ble igangsatt storstilt opprydningsarbeid i regi av Nabbetorp historie- og miljøvernlag. Datering: 1800 tallet, fjerde kvartal Kilder: www.ettertid.no/teglverk/narnte-teglverk
Fylke- Østfold
Kommune- Fredrikstad
Opprettet- 2016-09-30T11:51:44Z
Opprettet av- Kristoffer Hagen
GPS-posisjon (EU89)- 59.22143670, 10.97782408
Endret- 2022-06-08T12:12:17Z
BilderUrlFotograf- Øystein Dyrlie
Beskrivelse- Glommen ved Narnte teglverk
Lisens- CC BY
Opprettet- 2019-04-29T17:15:29Z
Endret- 2021-10-06T12:12:05Z
———UrlFotograf- Øystein Dyrlie
Beskrivelse- Litt av skinnegang og gapahuk.
Lisens- CC BY
Opprettet- 2019-05-01T22:34:41Z
Endret- 2021-10-06T12:29:19Z
-
Kvernøy
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/03c9cd84-efe7-11ed-93b7-005056bf50a4id- 03c9cd84-efe7-11ed-93b7-005056bf50a4
Tittel- Kvernøy
Beskrivelse- På Store Kvernøy i Vansjø, kan du se restene etter ett dagbrudd som antagelig er en av de nedlagte
Feltspatgruvene, som det ligger flere av i de vestre delene av innsjøen.
Beliggende ca 50-100m. opp i skogen fra den søndre stranda.
Åpent dagbrudd som følger en åre ca 20m lang, ca 2m bred og fra 0 til ca 2m dyp.
Biter av feltspat og kvarts ligger rundt i bruddet.
Flere andre gruver ligger både inne på land og ute på andre øyer.(eks.: Både inne på Aanerød i
Våler, og ute på Feøya i Rygge, og sist men ikke minst også flere i Råde.)
Feltspat er en gruppe mineraler som utgjør ca 60 % av alle bergarter på jordskorpen, og er viktig for
industrien i produksjon av bl.a. Porselen, glass, og keramikk.
Feltspat går igjen i fargene fra hvit, grått, gult, rødt, brunt, svart og flere.
Bergverksdriften på Kvernøya forgikk nok samtidig med de andre bruddstedene, fra rundt ca 1870-
og 80 årene, og utover begynnelsen på 1900tallet.
Trygve Måleng
Gårdsnavn: Bråten
Registrator: Aage Olsen
Forening: Moss Ættehistorielag
Tilstand: Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget
Fylke- Østfold
Kommune- Moss
Opprettet- 2009-09-06T10:31:39Z
Opprettet av- Moss Historielag
GPS-posisjon (EU89)- 59.42233293, 10.76446800
Endret- 2026-10-02T11:12:40Z
-
Igsi -Kunsthiet -treningsinnhegning for dachshunder
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/0ba45038-c224-11eb-a3a5-005056bf50a4id- 0ba45038-c224-11eb-a3a5-005056bf50a4
Tittel- Igsi -Kunsthiet -treningsinnhegning for dachshunder
Beskrivelse- Treningsinnhegningen for dachshunder ble laget i Igsieskauen av Norsk Dachshundklubb (etablert i 1960 - eget forbund fra 1996). "Kunsthiet", navnet på treningsbanen, som var virksomt i 1962-1980 hadde tre kanaler. Treningen var å lukte, forsere, vanngrav, sandvoll og et nåløye på vei inn mot et prøvedyr, rev/grevling som var satt i et skjermet bur i ei kasse(Kittelen) i sentrum av kanalsystemet.
Fylke- Østfold
Kommune- Indre Østfold
Opprettet- 2019-11-22T09:47:00Z
Opprettet av- Gunnar Andreas Hjorthaug
GPS-posisjon (EU89)- 59.63769671, 11.03727937
Endret- 2026-01-30T12:23:18Z
BilderUrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Hundetreningsbanen 11.mai 2004
Lisens- CC BY
Opprettet- 2019-11-22T09:47:00Z
Endret- 2021-10-14T07:18:23Z
———UrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Porten til hundetreningsbanen. 1.januar 2008
Lisens- CC BY
Opprettet- 2019-11-22T09:47:00Z
Endret- 2021-10-14T07:19:22Z
———UrlFotograf- Gunnar A- Hjorthaug
Beskrivelse- Kanalsystem for åte? 1.januar 2008
Lisens- CC BY
Opprettet- 2019-11-22T09:47:00Z
Endret- 2021-10-14T07:20:28Z
———UrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Kunsthiet- Kanalsystemet 2008
Lisens- CC BY-SA
Opprettet- 2026-01-30T12:21:26Z
Endret- 2026-01-30T12:21:26Z
———UrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Kunsthiet - Kittelen med utgang til kanalene. 2008
Lisens- CC BY-SA
Opprettet- 2026-01-30T12:22:30Z
Endret- 2026-01-30T12:22:30Z
-
Grønn stein
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/0c018313-efe7-11ed-93b7-005056bf50a4id- 0c018313-efe7-11ed-93b7-005056bf50a4
Tittel- Grønn stein
Beskrivelse- Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hespriholmen er en holme, eller ei lita øy, i Bømlo kommune i Hordaland.
Holmen ligger 8 kilometer ut i havet vest for Bømlo, nord for Espevær. Berggrunnen i området tilhører den vestre gneisregionen.
Norges eldste bergindustri [rediger]
Hespriholmen er bare ca 250 x 100 meter. Høyden er knapt 30 meter. Etter systematisk leting lyktes arkeologer og geologer på 1920-tallet i å finne rester her etter ett stort og to mindre steinbrudd som har vært brukt i steinalderen. Økser av grønnstein herfra er funnet både sør i Rogaland, så langt nord som i Sogn, og en og annen øks er funnet østafjells. [1]
Hovedbruddet fronter havet i vest. Her er det under ekstremt vanskelige forhold hentet ut ca 350 kubikkmeter grønnstein. Dette åpne bruddet er ca 30 meter langt og ti meter høyt, med varierende dybde og den eldste delen liggende øverst. Steinbryterne har arbeidet seg nedover fra toppen og ut mot sidene. Veggene er dermed nærmest loddrette, og gulvet nokså flatt. Dette danner en avsats ca seks meter over dagens havnivå. Man har altså sluttet å hente grønnstein fra Hespriholmen da havet stod ca seks meter høyere enn det gjør i dag, dvs omkring år 2000 f.Kr. Om en regner med alle tre steinbruddene, er anslagsvis 4-500 kubikkmeter grønnstein fjernet fra holmen, dvs ca tusen tonn. Disse måtte fraktes i båt til hovedøyen ca 6 km mot øst. Dykkerundersøkelser tyder på at så mye som 70% av steinfrakten havnet på sjøbunnen. [2]
Store slagmerker tyder på at noe av steinen ble brutt løs med kraftige slag, mens bålrester tyder på at blokker er brent løs. Da må brensel være fraktet ut til holmen. Arbeidet har pågått om sommeren, for en liten skinnbåt kan bare legge til her i godværstider. En skinnbåt kunne neppe frakte mer enn et par hundre kilo stein om gangen. Steinalderfolk andre steder kunne gå alene på jakt etter flint eller skifer til redskaper, men de som hentet grønnstein på Hespriholmen, måtte organisere seg i lag for å bryte løs steinen og deretter frakte den over den farlige havstrekningen som ser ut til å ha slukt de fleste av transportene på vei mot land. Grønnstein var en svært verdifull ressurs for steinalderfolket som bodde i området. På noen av Bømlo-boplassene er det registrert opptil 1.700 avslag av grønnstein pr kvadratmeter blant avfallet. I tillegg ble grønnstein spredt over store deler av landet. [3]
Steinbruddet ble brukt i ca 5.500 år.
Gårdsnavn: Kambo
Registrator: Aage Olsen
Forening: Moss Ættehistorielag
Tilstand: Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget
Fylke- Østfold
Kommune- Moss
Opprettet- 2010-09-06T10:31:53Z
Opprettet av- Moss Historielag
GPS-posisjon (EU89)- 59.46193541, 10.67574100
Endret- 2026-10-02T11:12:58Z
-
Rossneshelleren
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/0f6fa60b-efe7-11ed-93b7-005056bf50a4id- 0f6fa60b-efe7-11ed-93b7-005056bf50a4
Tittel- Rossneshelleren
Beskrivelse- 155.Rosneshula,Helleren.
Fjellknaus i skogen med huleåpning, som under en heller.
Åpningen er omtrent en, 1meter høy og ca 3-4m bred og ca 4m dyp. Huleåpningen er mot Øst, og det er ca 20m ut til stien mot Øst, som går i rettning Syd-Nord fra Rosnesjordet og opp til Blodsteinen ved Nesveien og skysskafferbekken.
Rett på baksiden av Fjellknausen over Rosneshula mot Vest går Nesveien, og rett videre over den veien videre mot vest ligger Skysskafferjordet.
Skyssskafferbekken som renner rett forbi hulen, i denne bekken rett ved hulen, omtrent 30 meter utenfor mot nord øst ble det funnet en steinøks av ett pikebarn fortalte vår kjente lokalhistoriker og billedkunstner Edmund Ree. Øksen skal ha blitt levert til Kulturhistorisk museum.
Ett fint skjulested og boplass har det nok engang vært.
Trygve Måleng.
Gårdsnavn: Rosnes
Registrator: Aage Olsen
Forening: Moss Ættehistorielag
Tilstand: Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget
Fylke- Østfold
Kommune- Moss
Opprettet- 2011-03-07T10:31:58Z
Opprettet av- Moss Historielag
GPS-posisjon (EU89)- 59.44923975, 10.65068200
Endret- 2026-10-02T11:13:05Z
-
3118 551 Krogstad sag, del av Krogstad bruk, gnr. 311/2
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/1a2d6bc4-4bab-11f1-9b5e-005056bf50a4id- 1a2d6bc4-4bab-11f1-9b5e-005056bf50a4
Tittel- 3118 551 Krogstad sag, del av Krogstad bruk, gnr. 311/2
Beskrivelse- Krogstad var opprinnelig en gård med 365 mål innmark og ca. 2200 mål skog. Bygningene på luftfotografiet av Krogstad bruk: 1.Sag 2. Høvleri 3. Mølle 4. Ukjent 5. Møllerbolig 6. Hvilebrakke 7. Gangbru 8. – 10. Materialhus Den første opplysningen om ei sag på Krogstad har vi fra landskattelistene 1618-1620 hvor Even Krogstads sag er nevnt. Der står det at både den og damstokken står på hans egen odelsgrunn og at han har egen skog, men det var ikke blitt skåret noe der i 1618. Likevel ble han ilignet 2 riksdaler i skatt, men det var nok for skogen. I perioden 1618-1620 ble det skåret gjennomsnittlig 390 bord. For perioden 1621-1643 ligger kvantumet på 146-780 bord. For 1628 oppgis det at saga er ødelagt og derfor ikke brukt det året. Sagskatten var nok også medvirkende årsak til at saga ikke ble brukt. De slapp skatten for den perioden den ikke ble brukt. Derfor kom en del sager i bruk igjen, bl.a. saga på Krogstad. De neste årene er det en betydelig økning i skurmengden. En viktig endring har skjedd. Fredrikstadborgere har overtatt en vesentlig del av skjæringa. I 1629 skjærer borgermester Nils Lauridsen 2 ½ tylft, Claus Clausen ½ tylft Even Krogstad 1 tylft og Amund Åmodt 1 ½ tylft. Fredrikstad-borgere overtar mer og mer av driften, og skurmengden øker. Krogstadsaga er et betydelig bruk gjennom 1630-årene. I 1631 skjærer Ingri, enke etter Mads Madsen 400 bord, Nils Lauridsen 150 bord og Even Krogstad 150 bord og ble skattlagt med 3 ½ riksdaler. Omkring 1640 ligger saga ubrukt av Fredrikstadborgere, men bruken tar seg opp igjen, og i 1645 ble det betalt 10 riksdaler i skatt av saga. Da Nils Lauritsen døde, drev enka saga videre. Hennes mor Inger gikk også inn i driften 1630-1633. Fredrikstadborgeren Rasmus Jensen drev saga i 1650-årene. I 1656 blir saga kalt ei lita sag. I slutten av 1650 ble Krogstadsaga nedlagt for godt, og i 1661 kalles den for «øde». Det var antakelig lite tømmer igjen. Skogene ble ofte tømt for sagtømmer. I 1661 blir Svend Hansen i Fredrikstad og Rasmus Jensen, skriver på øvre Romerike, oppgitt som eiere av Krogstad med ½ skpd. hver. Gården er altså ikke eid av den som bruker gården, men brukeren er blitt leilending under utenbygds eiere. Ved matrikkelen i 1723 sies det at skogen som hører til gården er god, og det er nok til husbehov og noe til sagtømmer og last, men det ser ikke ut til at Krogstad har noen sag. Men i 1792 får Holm Pedersen Krogstad kongelig bevilling til å sette opp ei bygdesag. Det var bare lov å sage til bygdas behov, ikke for eksport. Han skjærer i 1793 480 vannkantede bord (bord der barken fortsatt sitter på) og i 1794 3000 bord. Sagbladets kvalitet var avgjørende for hvor effektivt oppgangssagene skar. De første klumpete bladene ble snart avløst av bedre, tynnere sagblad. Sagbladene kunne også monteres flere sammen i én ramme, da ble saga kalt en «silkesag». På slutten av 1800-tallet kom sirkelsagene, som med sin enklere mekanikk raskt utkonkurrerte oppgangssagene. Et rettsforlik i 1796 om vannrettighetene i fossen sier at det påhvilte eieren av Krogstad å sørge for å holde vannstanden slik at den ikke ødela for de nedenforliggende eiendommene. Det er fortalt at gamle Andreas Krogstad fulgte pålegget og sendte bud til bøndene om at de måtte komme og male kornet før han måtte åpne dammen (Indre Smaalenenes Avis 22.9.1933). Ved en syneforretning over saga 25.1.1819 ble det av bestemt at det på saga kunne skjæres 12 tylfter tømmer fra egen skog og 12 tylfter til sammen fra andre. Dette bl.a. fordi andre hadde rettigheter til bruk av vannet i elva. Ved siden av å gi vann til drift av saga ble elva også brukt til fløting av tømmer som skulle til Krogstad sag. Fra demningen ble tømmeret ført i tro eller renne fram til veien. Derfra ble det vinsjet inn på saga. Tømmer ble også fraktet med hest, senere lastebil fram til saga. Iver Hansen Bruserud bygde sammen med sønnene ny mølle og sag på Krogstad. Det kan ha vært på 1870-tallet. Han hadde utarbeidet en helt ny måte å sage stokken på. Flere sagblad var montert i ei ramme og kløyvde hele stokken på en gang. Høvleriet skal være bygd i 1884. I 1880 var det 8 ansatte ved Krogstad sag og høvleri. Folketellinga 1891 for Krogstad: Hans Peder Andreasen, 31 år, f. 1860 på Krogstad i Hærland, husfar, gift, gårdeier, gårdbruker og brukseier (sag og mølle), lastehandler Susanne Nilsdatter, 25 år, f. 1866 på Krog i Rødenes, hans kone, gift Martin Pedersen, 21 år, f. 1870 på Homstvet i Hærland, tjener, ugift, Jordbruksarbeider Maren Bergersdatter, 61 år, f. 1830 på Bergerplass i Båstad, tjener, ugift, Kreaturstell Marie Kristiansdater, 27 år, f. 1864 på Fosseløkken i Trøgstad, tjener, ugift, husgjerning Ved folketellinga i 1891 bodde Johan Iversen på Krogstad sag. Det er kanskje samme sted som også kalles Krogstadfossen. Han kalles husmand og jordbruger, sagmester og høvlerimester for andre, noe som sikkert innebærer at han jobber på Krogstad sag og høvleri. Han var født i Rødenes i 1855. Han var gift med Julie Augusta Andreasdtr., f. 1865 på Tulkerud i Herland. Barn: Marie Anette Johansdtr., f. 1888 på Krogstad sag. Petra Sofie Johanstr., f. 1890 på Krogstad sag. Samme sted bor Iver Hansen, f. 1818 på Våkålsby i Ødemark, Aremark Herred. Han er enkemann og kalles Sag og møllebygger. Han er antakelig far til Johan Iversen. Ingeniør Hans Petter Krokstad drev fra slutten av 1800-tallet betydelig trelasthandel og hadde både sag og høvleri på Krokstadfossen. Saga var sirkelsag med turbindrift. Senere fikk saga elektrisk motor. Nå kunne stokkene sages lokalt og sendes med jernbanen etter at den var ferdig bygd i 1882. Krogstad sag og høvleri var da et av de største brukene i Eidsberg. Fra Arne Sandem - Kaku-Kaku - på tur langs Hæravassdraget: Krokstadsaga hadde også en stor høvelmaskin. Den ble drevet av et slags vasshjul. Den kunne brukes til å produsere takflis. Det var store høvelfliser - cirka 80 cm lange og så tykke at de hver for seg ble et produkt til å tekke tak med. På andre kanter av landet brukte husbyggerne bjørkenever som takdekke under torvtak. Hos bønder i våre bygder blir slike takfliser brukt på uthustak under takstein. Flisene ble lagt på simpelt bordtak, og de ble festet med lange lekter langs taket. Avstanden mellom disse lektene var slik at taksteinene ble hengt på eller lagt på lektene. Krogstad er med på listen over vannsager i Hærland i 1914. Karl (Johansen) Haug, f. 1878, ble tilsatt ved Krogstad sag og høvleri da han var ganske ung (fra 1897) og arbeidet her til 1930. Folketellinga for 1900 forteller at han bor på Krogstadberget sammen med mora Kirstine Johannesdatter og brødrene Kristian, f. 1872 og Ole. f. 1874. Alle tre brødrene jobber på sagbruket. Broren Hjalmar, f. 1888, er ennå for ung til å jobbe på saga, men begynner der i 1905. Ved folketellinga i 1910 bor mora Kirstine fortsatt samme sted, og hun leier Krogstadberget. Nå bor fortsatt sønnene Karl og Hjalmar sammen med henne og jobber på saga. Ved folketellinga i 1920 bor Karl på Glansenberg og ble han kalt sag- og høvelmester. Da han flyttet i 1930, var det for å bli høvelmester på Susebakke Trevarefabrikk. Karls bror Hjalmar (Johansen) Haug, f. 1888, begynte å arbeide på Krogstad sag og høvleri i 1905. I 1920 bor han fortsatt på Krogstadberget og kalles fagmester. I 1938 ble han tildelt Norges Vels sølvmedalje og diplom for lang og tro tjeneste. Han hadde da vært sag- og høvelmester i mange år. Om denne familien står det mer under 3118 533 Berget. Da Hans Petter Krokstad døde på slutten av 1930-tallet, arvet den eldste datteren Ingeborg Moestue gården, mens de tre yngste barna Astrid Welle, Ragnhild Braarud og Ma Krogstad overtok bruket med sag, høvleri og mølle. Astrid var gift med bokhandler Bjarne Welle, en medarbeider og arvtaker etter Olaf Norli. Det var på den måten Norlis Bokhandel havnet på Krogstadfossen med en del av sin virksomhet. Leif Holmsen ble i 1939 ansatt som bestyrer ved Krogstad sag og høvleri. Einar Garberg fra Buvik i Trøndelag forpaktet Krogstad sag og høvleri for 5 år i 1953. Saga var lenge i familien og ble brukt helt frem til ca. 1967. Fra 1958 var saga bortleid til trelasthandlerne Grini og Jensen. Arve Jensen var født i 1919 og kom som toåring til Susebakke. Som sin far gikk han snekkerveien og begynte tidlig på Susebakke sag. I 1958 kom han sammen med familien sin til Krogstadfossen hvor han drev saga og høvleriet sammen med Hans Grini fram til flommen ødela dammen. De drev også Kallak sag og høvleri. Saga og høvleriet ble nedlagt i 1968 etter at en stor flom ødela demningen og flømmet innover industriområdet. Dermed var en lang tids drift av saga på Krogstad gått over i historien. Ved å se på flyfotoet over Krogstad bruk får en et godt inntrykk over omfanget av driften ved saga og høvleriet. Det er hus til oppbevaring av trematerialer spredd over et stort område. Mye av de ferdigskårne/høvlede materialene ble båret over elva på ei gangbru og oppbevart i mange av de husene som var på vestsida av elva. Senere ble det bygd ei bredere bru lenger ned. På den kunne en kjøre materialene med truck (se flyfotoet).
Fylke- Østfold
Kommune- Indre Østfold
Opprettet- 2026-05-09T13:29:27Z
Opprettet av- Eidsberg Historielag
GPS-posisjon (EU89)- 59.59020537, 11.39837337
Endret- 2026-05-10T10:44:46Z
BilderUrlFotograf- Øivind Larsen
Beskrivelse- Bru for kjøring av materialer over elva
Lisens- CC BY
Opprettet- 2026-05-10T10:43:59Z
Endret- 2026-05-10T10:43:59Z
———UrlFotograf- Indre Smaalenenes Avis 21.06.1929
Beskrivelse- Krogstad sag og mølle 1929. Legg merke til at tømmertransportrenna går over veien
Lisens- CC BY
Opprettet- 2026-05-09T16:38:41Z
Endret- 2026-05-09T16:38:41Z
———UrlFotograf- Med tillatelse fra Kartverket
Beskrivelse- Kart 1804
Lisens- CC BY
Opprettet- 2026-05-09T16:10:19Z
Endret- 2026-05-09T16:10:19Z
———UrlFotograf- Østfold fylkes billedarkiv
Beskrivelse- Bygningene på Krogstad bruk 6.9.1957
Lisens- CC BY
Opprettet- 2026-05-09T16:03:47Z
Endret- 2026-05-09T16:03:47Z
-
Bråten under Vestre Gusland
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/1d5504a5-c226-11eb-a3a5-005056bf50a4id- 1d5504a5-c226-11eb-a3a5-005056bf50a4
Tittel- Bråten under Vestre Gusland
Beskrivelse- Husmannsplassen Bråten lå under nåværende Gnr 855 Vestre Gusland. Plassen hadde 12 mål jord. Langs vestsida grenset jordveien til Skjolden og Fjeldshyttene. I dag er hustuften godt synlig oppe i den åslia øst for utmarksjordet til Gusland i ei vestvendt helling. Steinsettinga etter grue og ildsted er markert synlig på avstand og gråsteinmuringa viser godt håndtverk. Hustuften er ca. 70-80 m2. Like i nord ligger en stor potetkjeller som er 3x3x3 meter. "Det har vært bare ett tømret som i stua og der var det jordgolv. I østenden har det vært en gang av reisverk og bord. Den var røstet likt med resten av stua. I noen av vinduene skal det ha vært blått farvet glass. Torstein Haug sa fjøset var gravd inn i sandbakken, "men det var så lite at de måtte lukke opp døra når kua skulle kalve"." Ingvar Hoff med flere: Torstein Haug, Johannes Mjærum Kristian Haskilt, Kristoffer Hoff, Kr. Bjerklund, Håkon Hoff. Folkene på husmannsplassen 1801 - Simen Johnsen f.1759 "Bruger plads" Magrete Hansdatter f. 1759 og deres sønn Hans Simensen f. 1793. På plassen har de tatt inn Magerete Evensdatterf.1762 "Ænke ..Tilhold Indlæg" . og Marte Rolfsdatter "Ænke Tilhold Indlæg" 1717. 1865 - Kristian Paulsen f. 1825 Hobøl "Husmand med jord” gift med Marie Hansdtr f. 1821 i Hobøl. Deres barn: Paul Kristiansen f. 1849 i Hobøl og Anna Kristiansdtr f. 1857 i Hobøl. Hos dem bor Valdborg Olsdtr. f.1851 Kristiania ”Lægdslem" 1875 - Kristian Paulsen f. 1825 i Hobøl. "Husmand med Jord". Hans kone Anne Marie Hansdatter f. 1821 i Hobøl bodde fortsatt på plassen. Deres datter Anna Kristiansdatter f. 1857 i Hobøl "Hjelper Foreldrene". Karen Oline Larsdatter f. 1864 i Hobøl "pleiedatter forsørges av moderen", Hans Johannessen f. 1797 i Kraakstad "Lægdslem"- for han har de hel understøttelse da han er blind, Karen Paulsdatter f. 1838 i Hobøl "Logerende ugift Dagarbeiderske".Familien har 2 kuer. Dyrker bygg, havre, græsfrø og poteter. 1900 - Sigvart Svendsen f. 1844 i Hobøl. "Forsørges af Hobøl fattigvæsen" Dyrket litt korn og poteter og hadde høner. Gift med Keisa Andersdatter f.1849 i Sverige "Dagarbeide, vasking mm" Guslandbråten 55/1? 1900 - Ove Jensen f.1850 i Skiptvet ”Arbeidsmand, snedkeri og gårdsarbeide”. Enkemann. Guslandbråten 55/2? 1910 - Jens Hagbart Thoresen (Thorersen) f. 17.mai 1859 i Hobøl. "På Guslandsbråten (plads) er skogsarbeider og jordbruksarbeider”. gift med Helene Hansdtr. f. 1847 Ladegaansøen Vestre Aker - ”Husstell" i 1886). Hagbart bodde på Prestbråten Fjell i 1875 - 1886. 1920 - Hagbart Thoresen var enkemann. Livnærte seg med vedhugst. og var husmann. Hans husholderske: Josefine Olsen f. 7. aug.1857 i Hobøl. Dette var et fargerikt par som det er fortalt mange historier om også etter deres tid. 1938 - Hagbart kom på Haslerud pleiehjem. Jossa døde først og så Hagbart. d. 19. november begravet 28. nov.1938. Ingvar Hoff: "H A G B A R T O G J O S S A (Josefine Olsdtr. f. 1859 - 1938 26 sept.Kjellern Tingulstad.) Samboerparet Hagbart og Jossa er nærmest blitt en legende her i grannelaget. Kristin Haskilt sa at Hagbart flyttet omtrent hvert år mellom Guslandhytta og Fjeldshytta. Hagbart hadde vært gift med ei som het Helene. Da han blei aleine kom han til Fattiggården på Haslerud. Jossa, søster til Marius kjeller'n (Tingulstad) var budeie på Haslerud dengang, og de to ble forelsket i hverandre. De flyttet opp til Bråtan uten å være gift, noe som selvsagt forarget anstendige folk i bygda. Dette forholdet ble en gang behørig kommentert på et kvinnemøte der sognepresten var tilstede. Men sogneprest von der Feer avfeide det hele med å si at "dette er da ikke noe å koste prest på". Hagbart og Jossa bodde i Bråtan til 1938. Det var nok ganske enkle forhold der. Torstein Haug sa at det sto ei "såffe" på den ene langveggen og der sov de. I et hjørne var det et kaninbur, i et annet en potetbinge, og det lå en veastabel på gulvet ved skorsteinen. På den andre langveggen sto kua bundet. Dette hadde også Johannes Mjærum sett en gang han gikk der forbi sammen med faren sin - Arnt Mjærum. Det var ingen hjemme, men de tittet gjennom vinduet og så hvor kummerlig det var. Torstein fortalte at det var spikret piggtråd på kryss og tvers for vinduene. Hagbart var redd det skulle komme innbruddstyver når han og Jossa var ute. Og det var nok ingen som slapp inn om de var hjemme heller. Hagbart og Jossa hadde ikke barn, men Kristian Bjerklund sa at de en gang hadde tatt til seg en onge. Den lå i ei kasse som de hadde hengt opp i taket. Men denne ongen ble visst tatt fra dem igjen. Kristian Haskilt fortalte at Hagbart bestandig gikk men en stiv hatt (skalk) på hue. Om vinteren fikk han sydd på en fløyelskant med band i som han knyttet sammen under haka, så han ikke skulle fryse på øra. Jossa var ei lita kjerring og nokså mørk i huden. Hagbart var ikke stor han heller. Når de skulle noen steder, gikk de bestandig begge to. Hagbart var sjefen, han gikk først, og så kom Jossa fem skritt baketter. Slik gikk de enten de skulle til Oline Brekke og handle, eller de hadde et ærend fram til en gård. De gikk sjelden gårdsveien fram til husene på gården, men kom gjerne ruslende langs en skaukant - Hagbart først og Jossa etterpå. Og det passet bestandig så beleilig at de kom fram like før det var middag på gården, og da ble de jo bydd mat med de andre. Jeg kan enda huske en bemerkning fra Hagbart. Mor hadde som vanlig mye grønnsaker. En gang var det salat med sur fløte på, men det ville ikke Hagbart ha. "Nei takk, Mor, fattigfølk iter ette gras, Mor". Det fikk greie seg med kjøttkaker og poteter. Det var med Hagbart som med andre hytte-kællær i den tida at han tok på seg arbeid i skauen eller på gårdene. Han hadde ofte jobb med å renske opp tørrgran og annen vedaskau. Det var vanlig å regne for et godt dagsverk å hogge en favn ved når det var godt å hogge. Dette hadde han vel et par - tre kroner for. Da var Jossa bestandig med. Ho dro vel i bågasaga med Hagbart, og stablet veden som Hagbart kløyvde. Det var en kunst å stable vealaget slik at det "riste" mest mulig, og dette var Jossa svært dyktig til. Det ble sagt om vealaga hennes at "harran kunne huppe tvers gjennom vealaget", eller at en kunne "hive lua tvert gjennom laget". En tid var Hagbart også en slags fullmektig for Peterson, og hadde fullmakt til å omsette favneveden. Blant andre så kjøpte Fattigkassa ved som de gav til dem som trengte det. Men Hagbart glemte visst å levere oppgjør til Peterson, og da fikk han sparken. Prestebråtan lå jo svært så alene uti skauen. Og når Hagbart og Jossa bodde der, var det mange år siden det hadde vært folk i Skjøllihytta og Fjeldshytta. Det kunne vel gå dager og kanskje uker mellom hver gang disse to menneskene så andre folk i Prestebråtan. Men de hadde jo hverandre. Alf Berg, Pekstad fortalt meg at han en gang kom på ski forbi Prestebråtan en vinterkveld. Han lå i ei koie uti skauen og hogde tømmer, og skulle vel hjem et ærend. Det var skareføre og fint måneskinn. I Prestebråtan hadde Hagbart og Jossa stor moro med å ake på kjelke. De satte seg på ovafor stua og akte ned på jordet. Og så gikk de hand i hand og dro kjelken opp igjen. Hele tiden pratet de og lo og hadde det artig sammen. De ble jo gamle og skrøpelige etterhvert og i 1938 flyttet de til Haslerud igjen. Men Jossa levde ikke lenge der denne gang. Hagbart ble igjen alene i noen år. Han hadde som oppgave å hente posten ved postkassa ved Haslerudveien. Da var han bestandig tidlig ute, og jeg mange ganger sittet på veikanten der borte og pratet med Hagbart. Det var ikke fritt for at han hadde fantasi, og det hendte vel at han slo en plate for guttongen. - Som den gangen han var på spelljakt med munnladningen sin (de som kjente ham, visste at han aldri hadde hatt børse, og de tvilte på om han ville tore å skyte). Men så var han så uheldig at tiuren kom og slo seg ned i akkurat den furua som han satt under, og fauel'n satt litt bak ham også. Men Hagbart visste råd, kan la bare børsa mot aksla, med løpet oppover, og så gleima han oppover og bakover til han fikk sikta inn og dro av. Det var bare såvidt han ikke fikk fauel'n i hue. Den vog treogtjue merker. Håkon Hoff mintes ei artig historie fra krigens dager ( Her har nok historien tatt litt feil av årsangivelsen siden Hagbart døde i 1938). Sverre Hansen eide en lastebil og drev transport. Håkon jobbet litt for Sverre som hjelpemann dengang. Oppdragene kunne være så vidt forskjellige, men ofte var det å kjøre til byen og selge poteter, ved, eller andre produkter fra gårdene. Etterhvert som krigen dro i langdrag, ble det mangel på nærsagt alt mulig. Og en kunne få seg godt betalt om en greide smugle med seg matvarer som det ikke var papirer på, forbi politikontrollen og inn til byen. Prestebråtan ligger jo for seg sjøl uti skauen. Det er det lett, god sandjord der, og Jørgen Solberg hadde gjerne en gulerotåker i Prestebråtan. Dette var et fredelig og trygt beite for rådyrene. Dette visste Sverre og Håkon om, og en mørk høstkveld var de der ute og skjøt seg en stor fin bokk. De bandt sammen begge frambeina og bakbeina. Så trædde de en staur i mellom, tok stauren på aksla og gikk etter hverandre med bokken mellom seg. Men de var ikke kommet lengere enn fram i Sjøllihytta før de merket at det var flere folk ute i høstmørket. Det kom noen i mot dem på stien. Lynraskt la de seg ned bortmed gjerdet, men det var for seint. De andre hadde alt merket dem. De ble redde og to av dem tok kutten fatt og fløy nedover veien mot bekken og over i Haslerudskauen. Men en mann ble stående igjen litegrann, og da ble det straks oppklaret at det bare var kjentfolk. Mannen var Sverres bror, Eimar.
Fylke- Østfold
Kommune- Indre Østfold
Opprettet- 2020-03-17T09:34:54Z
Opprettet av- Gunnar Andreas Hjorthaug
GPS-posisjon (EU89)- 59.60316115, 10.95846641
Endret- 2025-09-14T21:18:48Z
BilderUrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Kjelleren sett vestover med Skjolden Prestebråten i bakgrunnen. 29. mars 2020
Lisens- CC BY
Opprettet- 2020-03-17T09:34:54Z
Endret- 2021-10-14T07:33:12Z
———UrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Prestbråten Gusland 16.mars 2020
Lisens- CC BY
Opprettet- 2020-03-17T09:44:36Z
Endret- 2021-10-06T09:33:34Z
———UrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Grua/pipa 16.mars 2020
Lisens- CC BY
Opprettet- 2020-03-17T09:45:41Z
Endret- 2021-10-06T09:35:12Z
———UrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Prestbråten sett vestover, nyhogst. 16.mars 2020
Lisens- CC BY
Opprettet- 2020-03-17T09:46:52Z
Endret- 2021-10-06T09:36:34Z
———UrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Potetkjelleren solid steinsetting, 3x3x3 meter. 16.mars 2020
Lisens- CC BY
Opprettet- 2020-03-17T09:48:06Z
Endret- 2021-10-06T09:37:52Z
———UrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Kaffekjelen på Prestbråten. 16. mars 2020
Lisens- CC BY
Opprettet- 2020-03-17T09:48:45Z
Endret- 2021-10-06T09:39:17Z
———UrlFotograf- Gunnar A. Hjorthaug
Beskrivelse- Oppvaskbalja på Prestbråten. 16.mars 2020
Lisens- CC BY
Opprettet- 2020-03-17T09:49:53Z
Endret- 2021-10-06T09:40:55Z
-
Handelsby
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/1e29f650-efea-11ed-93b7-005056bf50a4id- 1e29f650-efea-11ed-93b7-005056bf50a4
Tittel- Handelsby
Beskrivelse- 582. Handelsby 207/10.
K: 6589293/628015
Stedet har trolig ikke vært noen tradisjonell husmannsplass, men et utleiehus under Krosby med mulighet for noe dyrking og dyrehold. Det ble dessuten drevet handelsvirksomhet her fra rundt 1875 i 3 generasjoner fram til det opphørte i 1927. Det er fra denne virksomheten stedet har fått sitt navn. Handelsby ble sammen med Krosbyhestehagen fradelt Krosby som selveierbruk i 1902. I tillegg ble jordbruksarealene tilhørende Hellum lagt inntil Handelsby i 1971.
Beliggenhet: 1,3 km sydvest for Krosby, 80 m øst for vegen til Gryteland.
Utsæd i 1875: ¼ tønne rug, 1 t. havre og 10 skaalpund gressfrø
Dyrehold i 1875: 1 hest og 1 ku.
Bosetting: Stua på Handelsby ble oppsatt i 1870, og det er trolig Nils Pedersen som var den første leieboeren her? Han er iallfall oppført som inderst og snekker bosatt på stedet i 1875. Sammen ham der da er kona Karen Sofie Halvorsdatter, barna Hans Peter, Kristian, August og Hilmar.
Denne familien er også på stedet i 1875, men da er Hilmar død. I stedet har datteren Nicoline, født 1868, kommet til. Nils Pedersen har da blitt handelsmann og driver virksomheten fra Handelsby.
I 1891 er Karen Sofie blitt enke, og driver handelsvirksomheten videre. Hun bor der da sammen med Kristine Marie Halvorsdatter mens hun er der alene i 1900.
I 1910 har sønnen Hans Peter overtatt både stedet og landhandelvirksomheten som bor der sammen med kona Oline Tostensdatter og sine sønner jordbruksarbeider Einar og maler Hilmar. Familien hadde tidligere bodd på Krosbybraaten (1881), Kjensbæk under Sæves (1885-1893) og Krosbyhestehagen (1895-1902). Ved folketellingen 1920 bodde Oline sammen med sønnen Johan Alfred Hansen Handelsby. Ifølge skjøte av 1922 ble Handelsby overdratt fra Karl Magnus Hansen til Agnes og Johan Alfred Hansen.
Alfred representerte Rakkestad Arbeiderparti i tre perioder (12 år) i Rakkestad Herredsstyre, og arbeidet ellers som håndverker, interessert og aktiv medlem av Rakkestad Håndverk- og Industriforening. Alfred dør i 1966 og kona Agnes sitter som eneeier fram til 1968 da hun overdrar stedet til sønnen Johan Handelsby, som er eier fram til han dør i 2006. Kona Reidun solgte Handelsby til sønnesønnen Ole Magnus Handelsby i 2015.
Gårdsnavn: Krosby
Registrator: Rakkestad Historielag
Forening: Rakkestad Historielag
Kilder: Folketellingene 1875, 1891, 1900, 1910 og 1920. Skjøter. Dødsannonser.
Fylke- Østfold
Kommune- Rakkestad
Opprettet- 2017-07-09T10:53:52Z
Opprettet av- Rakkestad Historielag
GPS-posisjon (EU89)- 59.42258014, 11.25582039
Endret- 2026-10-12T17:04:42Z
BilderUrlFotograf- Tegning av Johs Jensen Østby fra 1981.
Beskrivelse- Handelsby. Landhandel i tiden 1880-1927.
Lisens- CC BY
Opprettet- 2023-10-04T10:09:30Z
Endret- 2023-10-04T10:09:30Z
———UrlFotograf- Rakkestad Lokalsamling
Beskrivelse- Handelsby
Lisens- CC BY
Opprettet- 2023-10-05T08:53:03Z
Endret- 2023-10-05T08:53:03Z
———UrlFotograf- Jarle Fosser 2014
Beskrivelse- Handelsby 2014
Lisens- CC BY
Opprettet- 2023-11-23T12:09:56Z
Endret- 2023-11-23T12:09:56Z
-
Lia
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/1eed307d-efea-11ed-93b7-005056bf50a4id- 1eed307d-efea-11ed-93b7-005056bf50a4
Tittel- Lia
Beskrivelse- 586. Lia (Lien) G.nr. 208/7. Husmannsplass under Korum.
K: 6588687/627127.
Lia var plass under Korum, trolig fra tiden 1865-1875.
Beliggenhet: 460 m sydøst for avkjørselen fra vegen til Solvang (Varteigvegen) til Korumdalen, 760 m sydvest for østre Korum.
Utsæd i 1875: ¼ tønne havre og 1 t. poteter.
Dyrehold i 1875: Ingen
Bosetting: Ifølge folketellingen 1875 bor jordbruksarbeideren Gunder Mathisen på plassen. Der bodde han da sammen med kona Anne Kristensdatter og datteren Marie.
I 1882 har det blitt nye folk på stedet. Ole Anthon Kristoffersen, Stensrud og Andrine Mathisdatter, Langbråten, giftet seg i 1878, kjøpte et stykke jord og noe skog fra eieren av østre Korum, Peder Olsen. Bygde nytt hus og flyttet inn i 1882/1883. Ole og Andrine fikk 11 barn og i 1891 bodde de sammen med 5 av dem: Karl Magnus, Johannes, Amalie, Olga og Olaf, og i 1900 sammen med Olga, Olaf, Emilie, Hanna, Ragna og Alfred.
Ole Anthon, som ble best kjent under navnet Ola Lia, ble betegnet som bygdekunstner og ”alt mulig mann”. Han var husmaler, snekker, gartner, kunstmaler, treskjærer, håndverkskunstner. Blant annet gjorde han en hustavle for prost Olaf W. Haaje og en krone til altertavle, som står i Os kirkes kjeller. Han skrev også en bok. Den het ”Aftenen på Huskelund”, som ble utgitt i 1900.
I 1910 har barna Olga, Emilie og Ragna flyttet ut, mens Karl Magnus og Johannes har flyttet inn. I tillegg bodde pleiedatteren Anna Karlsen der. I 1920 er Andrine Matisdatter oppført som såmbruker og bosatt på Lia. Hun bor da sammen med barna Karl Magnus, Hanna, Ragna og Alfred samt pleiedatteren Anna Karlsen. Karl Magnus og Alfred arbeidet ved lensa i Glomma. To av sønnene, Karl Magnus og Alfred, overtar Lia sammen i 1925. Som ung gikk Karl Magnus i skomakerlære i Askim og virket som skomaker samtidig som han arbeidet som lensearbeider i sommerhalvåret i Glomma. I vinterhalvåret drev han i mange år sin skomakerforretning på Valbjørk i Varteig.
I 1957 dør Karl, og arvingene Rudolf Bergerud og Anna Johansen overtar halvparten, og i 1958 overdrar de denne parten til onkelen Alfred. Ragna og Alfred Olsen selger stedet til datteren til Rudolf Bergerud, Kirsten Talberg i 1975, og hun igjen senere til Torbjørn Talberg, Skjeberg.
Gårdsnavn: Korum
Registrator: Rakkestad Historielag
Forening: Rakkestad Historielag
Kilder: Folketellingene 1875, 1891, 1900, 1910 og 1920. Avisomtaler. Skjøter.
Fylke- Østfold
Kommune- Rakkestad
Opprettet- 2016-07-10T10:53:53Z
Opprettet av- Rakkestad Historielag
GPS-posisjon (EU89)- 59.41754177, 11.24019200
Endret- 2026-10-02T11:13:53Z
BilderUrlFotograf- Rakkestad Lokalsamling
Beskrivelse- Lia i Os fra ca. 1950-tallet
Lisens- CC BY
Opprettet- 2023-11-30T09:05:47Z
Endret- 2023-11-30T09:05:47Z
———UrlFotograf- Rakkestad Lokalsamling
Beskrivelse- Lia 2011
Lisens- CC BY
Opprettet- 2023-12-01T08:25:16Z
Endret- 2023-12-01T08:25:16Z
-
Myrseter
https://api.ra.no/brukerminner/collections/brukerminner/items/23a1eec2-a347-11ef-9c46-005056bf50a4id- 23a1eec2-a347-11ef-9c46-005056bf50a4
Tittel- Myrseter
Beskrivelse- Gården ble fraflyttet sist på 1980-tallet, og forfallet har gått sin gang etter den tid.
MYRESETER (før MYREHULLET), br.nr. 2
av g.nr. 45, Nordre Vikeby
#
Denne plassen som siden 1943 har vært selveierbruk med
navnet Myrsæter, var siden 1700 årene husmannsplass under
Nordre Vikeby. Navnet har vært skrevet med mange variasjoner
av Myrehullet, som er mest kjent. Plassen ligger ved sør enden
av Hungervann og er ganske isolert, med veger som må betraktes
som skogsstier. Skal en østover, går vegen naturlig forbi
Aadal til Taraldrud, og vestover kommer en forholdsvis raskt
til Hærland over "Moene".
I midten av 1700 årene var Ingebret Ingebretsen fra
Trollsund i Øymark husmann og bodde på Myrehullet. Han var
gift i 1742 med Pernille Nielsdtr. Søndre Vikeby. Fra dette
ekteparet nedstammer en slekt som ble utbredt i Rødenes og som
vi har omtalt flere ganger. Amund, som skal omtales nedenfor,
ble født i 1744, enten på eller i nærheten av Ysterud. De fikk
også en datter, Aase, ca. 1750, men hennes fødsel kan ikke
sees notert i Rødenes. Hun ble gift i 1775 med Thor Andersen
Foss i Øymark. De bodde der i 1801 og de hadde flere barn.
Ingebret døde i 1760, 50 år og Pernille i 1780, 65 år.
Amund Ingebretsen ble husmann etter faren. Han giftet seg
i 1766 med Mari Hemmingsdtr. Hun ble født i 1734 av foreldre
Hemming Thorersen og Marthe Amundsdtr. som var forpakterfolk
på Falkenberg.
De hadde 5 voksne sønner:
1) Ingebret, født i 1767 og gift i 1799 med Anne Olsdtr.
Kåtorp. Samme år fikk de sitt første barn, datteren
Pernille, på Myrehullet. Hun ble gift i 1829 med
Mathis Fredriksen som da bodde på Nordby under Sandem.
Dit flyttet Ingebret etter å ha vært en kort tid på Kallak
og vi finner resten av hans historie der.
2) Hemming, født i 1771, giftet seg i 1803 med Thore
Haagensdtr., Skrikerud. Hun antas å være fra Høland. De
fikk også sitt første barn på denne plassen. Det var
Marthe, født i 1804. Hun er omtalt under Bekkevar og
familien ellers under Tøften og Holstein.
3) Niels, født i 1774, var på Myrehullet i 1800, men giftet
seg i 1804 med Marthe Madsdtr. Vestby. De fikk sitt eneste
barn, Anne i 1807. Niels var med i krigen i 1808, ble
såret og døde av sårene. Marthe ble som enke gift i 1809
med enkemann Peder Eriksen som hans 3. hustru. Det
tidspunkt for Niels Amundsens død (1810), som er nevnt i
bygdeboka, kan således ikke stemme. Anne er den Anne
Sandbakken som ble begravet i 1890.
4) Ole, født i 1776, var på Myrehullet i 1807, men flere
opplysninger mangler.
5) Thorkild var den siste og ble født i 1779. Han bodde på
Myrehullet til han ble gift i 1815 med enken Berthe
Hansdtr. De er nevnt under Kamperudneset. Se også
Orekleven.
Amund Ingebretsen døde i 1815 og Mari Hemmingsdtr. i
1821. Hun var da kommet til sønnen Thorkild på Kamperudneset.
Even Tarvaldsen var kommet til Myrehullet i 1816. Han er
omtalt under Myrås, hvor han ble født og hvor også hans barn
av 1. ekteskap var født. 3 av disse ble voksne. Det var Amund,
født i 1802 som blir omtalt nedenfor, Marthe, født i 1808,
gift i 1827 med Peder Jonsen Brunsnes og Anders, født i 1812.
Han ble gift i 1836 med Christine Olsdtr. Borgås og de bodde
på Myrås i Hærland.
Evens hustru, Christine Andersdtr., døde i 1843 og han
giftet seg i 1846 med Anne Maria Andersdtr. Hun ble født på
Grav i 1818 og foreldrene var Anders Pedersen og Jøran
Andersdtr. Grav.
De fikk datteren Maren Kristine i 1846. Hun vil bli
omtalt under Dammen av Taraldrud. Anne Maria døde allerede i
1848.
Amund Evensen giftet seg i 1829 med Andrine Pedersdtr.
se Ilerud. Hun var da enke etter Andreas Christophersen
Vikeby. De fikk sønnen Andreas i 1829. Han blir omtalt under
Slora. Om Johan, født i 1831, se nedenfor. Karen, født i 1834
ble gift i 1853 med Andreas Christiansen. Disse, som var
foreldrene til August Aas, bodde på Nordre Fallet.
Omkring 1850 overtok Amund Evensen forpaktning av Nordre
Vikeby og hadde denne til siste del av 1860 årene, da sønnen
Johan Amundsen ble forpakter. Amund døde på Vikeby i 1869
eller 1870. Andrine levde til 1899 da hun døde på Slora.
Johan Amundsen giftet seg i 1871 med Maren Olsdtr., født
i 1849. Hun var datter av Ole Simensen som er omtalt under
Sletta av Jaavall. Han avbrøt forpaktningen i 1878 og kjøpte
en part av Orderud, var deretter på Mellom Skrikerud og kom
tilbake til Vikeby i 1886. Familien flyttet til Myrehullet i
1891. Der ble yngste sønnen, Nils Petter født i 1892. Johan
Amundsen døde der i 1894. Det nåværende huset der ble bygd av
ham i 1892 93.
De hadde 9 barn, hvorav 8 ble voksne. I en ættebok
skrevet av Johan Vikeby, Oslo, som er deres sønnesønn, er de
enkelte av disse barns historie skrevet ned. Jeg vil bare i
korthet nevne 4 av dem som jeg har kjent og som hadde
tilknytning til distriktet. De øvrige flyttet fra bygda.
1) Alma, født på Vikeby i 1877. Hun drev delikatesseforretning
og kafèvirksomhet med bopel i Oslo. Hun var ugift og bodde
i eldre år endel i Rødenes.
2) Julius, født på Skrikerud i 1883. Han var urmaker og bodde
på Ørje, hvor han døde ugift i 1928. Moren døde hos ham i
1925.
3) Harald, født på Skrikerud i 1886. Gift med Thea Charlotte
Havnås, Hærland, død 1930. Han var forpakter på Aadal,
Kirkeng og Vikeby. Var senere ansatt ved Statens vegvesen.
4) Nils Petter, født på Myrehullet i 1892. Han var også ansatt
ved Statens vegvesen. Hans hustru, Inga Karoline var
datterdatter av Nicolai Johannessen som døde på Myrås i
1882. Begge ektefeller døde nylig i høy alder.
Vi går tilbake til 1858 da Amund Evensens eldste sønn,
Andreas ble gift med Maren Pedersdtr. Slupstad. De kom som
nevnt til Slor, men de var først en del år på Myrehullet og
deres barn ble født der. Disse var:
1) Anton, født i 1859, gift og bosatt i Oslo hvor han var
kommunearbeider. Han døde i 1949.
2) Johan Peder, født i 1862. Han var også gift og bosatt i
Oslo. Vaktmester ved Universitetsbiblioteket. Han døde i
1936.
3) Mina, født i 1864 var syerske og bodde i Oslo.
4) Anette, født i 1867 var ugift syerske, forpleiet på
Dikemark.
5) Amund, født i 1870, døde ugift i 1894.
6) Anne Marie er opplyst å være død i 1894, ca. 24 år gammel.
Hun kan ikke sees oppført som født, men skulle etter
alderen være Amunds tvilling.
Se videre om dette ekteparet under Slora (Tommelsrud).
Som nevnt ovenfor, var Andrine Pedersdtr. enke da hun ble
gift med Amund Evensen. Hennes første mann, Andreas
Christophersen, ble innlagt på sykehus i Oslo og døde der. Hun
har fortalt at hun gikk til Oslo og tilbake igjen da hun
besøkte sin mann. Deres sønn i dette ekteskapet, Anders, ble
gift i 1845 med Johanne Marie Olsdtr. Borgås og de bosatte seg
i Hærland.
En av deres 4 barn, Ole Anton, ble ifølge Johan Vikebys
opplysning, født på Myrehullet i 1856. Det stemmer, idet
kirkeboka for Rødenes forteller at han ble født der, men døpt
i Eidsberg og konfirmert i Rødenes. Han var en ivrig fisker og
friluftsmann. Han var på Myrehullet i 1875 og kanskje til 1878
da Oluf (Ole) Nielsen og Maren Beate Magnusdtr. var kommet dit
og fikk sønnen Niels Martinius. De blir omtalt under Buviken.
Anton Andreassen og Karen Olsdtr. var kommet dit i 1882.
De fikk dette året en sønn, Gunerius, som døde snart. Året
etter ble Karoline født og hun var deres siste barn. Om
disse se Myrås. Karen Olsdtr.'s mor døde på Myrehullet i
1882.
Etter Johan Amundsens død i 1894, bodde enken der med
sine barn. Våren 1916 kom Thure Sæther fra Setra i Trøgstad
til Myrehullet, og denne familien ble boende der. Thure, som
var svensk, var maler og dessuten kunstmaler en ferdighet
som også er arvet av barna. Han var gift med Maren Olsdtr.,
født på Nordre Vikeby i 1884. Hun fikk skjøte på bruket i 1943
og etter hennes død i 1949, ble eiendommen skjøtet til Erling, Herman og Ragna Sæther. Erling og Ragna bodde på Myrseter fram til 1987.
Registrator: Marker Historielag
Litteratur: Oskar Haugen: Nedlagte boplasser i Rødenes.
Ragnar E. Myhrvold: Rødenes i Østfold - En bygds historie.
Fylke- Østfold
Kommune- Marker
Opprettet- 2014-03-11T12:00:31Z
Opprettet av- Marker Historielag
GPS-posisjon (EU89)- 59.56749586, 11.53862600
Endret- 2025-10-31T21:19:22Z
BilderUrlFotograf- Solveig Krog
Beskrivelse- Erling på trappa.
Lisens- CC BY
Opprettet- 2025-10-31T21:17:31Z
Endret- 2025-10-31T21:17:31Z
———UrlFotograf- Solveig Krog
Beskrivelse- Søsknene Ragna og Erling Sæter.
Lisens- CC BY
Opprettet- 2025-10-31T21:18:44Z
Endret- 2025-10-31T21:18:44Z
———UrlFotograf- Solveig Krog
Beskrivelse- Huset på Myrseter 1999
Lisens- CC BY
Opprettet- 2025-10-31T20:58:14Z
Endret- 2025-10-31T20:58:14Z
———UrlFotograf- Solveig Krog
Beskrivelse- Erling Sæter foran huset på Myrseter
Lisens- CC BY
Opprettet- 2025-10-31T21:16:16Z
Endret- 2025-10-31T21:16:16Z
