Ved det i 1792 viktige fergested over Glomma ble da av det offentlige oppsatt en vakker marmorstøtte (flomstøtte, flomstein) ved vestre fergeleie. Støtten er ca 3 m høy og har 12 flomnivåmerkninger med årstall, de fleste på SV-siden.
BESKRIVELSE
Flomstøtten er ca 3 m høy. (3) angir 5 alen - 3,15 m, mens undertegnede beregner 2,89 fra mål i (6) + foto. Av marmor og i ett stykke. Med kvadratisk tverrsnitt, sidekant i basis ca 0,6 m. Fronten, SV-siden med kong Christian 7’s monogram, viser 8 flomnivåer. SØ-siden viser 3 flomnivåer.
På SV-siden står, ovenfra og ned:
Figur: Forgylt kongekrone
“C7”(Kong Christian 7’s monogram.)
HID TIL STEG GLOMMEN ELV AARET 1789
2.6. HIT 1995
HID TIL AARET 1773 TIL UNDERRETNING FOR EFTERSLÆGTEN AF Cr Pr Friderich
HID
1827
HID
1846
1890
1887
1867
På SØ-siden står, ovenfra og ned:
8. MAI HID 1934
25de MAI 1850
1916
Inskripsjonene på SV-siden er oppmalt med sort farge og her er fritt for mose/lav (2025). Mens SØ-siden er lavbevokst, med vanskeligere lesbar svart skrift.
Undertegnede synes marmoren er utrolig godt bevart.
HISTORIE
Flommer kommer, og storflommene minnes lenge. Under Storofsen i 1789 druknet i Gudbrandsdalen 60 og i Østerdalen 20 mennesker, og fra Aursunden til Elverum medgikk 219 gårder, 244 hester, 1637 storfe og 2705 småfe – og mange østerdøler (og gudbrandsdøler) ga da opp her og flyttet nord til Indre Troms (13). Om Storofsens meteorologiske årsak - med fuktig luft fra Sørvest-Atlanteren sugd nord til Norge av lavtrykk, som ga masse regn, se (9, 16).
Navnet Grindalen (Grinddalen) antas helst å komme av at her var inngjerdet område for husdyr med grindle («port») ut mot sundstedet ved Glomma (Glåma) (8, 10). (8) mener at her var innhegning som venteplass for krøtter som måtte ferges over – enkeltvis eller et par om gangen.
På 1700-tallet fantes intet tettsted i eller ved Elverum. Men et meget stort årlig marked fant sted over på østsiden av elva, Grundsetmartn.
En hovedvei krysset Glomma ved Grindalen over til Støa (4, 5, 19). Se kart blant bildene. Trafikken mellom Hedemarken i vest og Hernes, Trysil og Sverige i øst gikk her (15), se også (7). Fergingen over sundet hadde blitt drevet her av leilendingen (senere bonden) på Grindalen siden ca 1620 (15). Dette var altså et viktig trafikk-knutepunkt.
Fergestedet på østsiden av elva må ha vært umiddelbart utenfor der flomstøtten står nå i 2025.
Grindalsskansen (forsvarsanlegg) like sør for fergestedet fantes på den aktuelle tiden (14, 15), men var da nedlagt(19). Elverum var et strategisk sted og hadde en rekke befestninger. Som var nyttige for å hindre svenske tropper i å krysse Glomma her, som de gjorde bl a i 1567 (7).
Selv om kong Christian 7 formelt var konge inntil sin død i 1808, var det hans sønn, kronprins Fredrik, den senere kong Fredrik 6, som fra 1784 faktisk styrte Danmark-Norge (18).
Fredrik besøkte Norge sommeren 1788. Planen var at han etter sjøreisen fra Danmark skulle ankomme Norge (Fredrikstad) 19. juli, reise opp Gudbrandsdalen til Trondheim, og så returnere ned Østerdalen, så til Øst- og Sørlandets kystdistrikter. En betydelig del av besøket ville bli besøk på militæranlegg nær svenskegrensa. Hvorav 19. – 21. juli på Elverum. (1)
På Elverum bestemte Frederik at det skulle settes opp en flomstøtte (flomstein) ved Grindalen, med 1773-høyden avmerket (5), se senere.
29. juli besøkte Fredrik rikets marmorbrudd, Gjellebekk marmorbrudd i Lier, med obelisken til minne om Fredrik 5,’s besøk, i skanseområdet der Karl XII var blitt slått tilbake i 1716 (2).
Besøkene ved militæranleggene kom nok godt med, for straks Fredrik var kommet tilbake til København igjen, vendte han tilbake til Norge og, i henhold til gjeldene traktat med Russland, angrep Danmark-Norge Sverige (Båhuslen og Jemtland) (18).
………
Finne-Grønne skrev i 1921 (6) e om flomstøtten:
”Dengang kong Frederik VI som kronprins besøgte Elverum 23 juli 1788 lod han sig ved Grindalssundet forevise et merke for høieste vandflom i 1773, som der var afsat paa den gamle vaaning, og anmodede amtmanden, baron Holck, om at foretage fornødne skridt til opsættelse af et varigere minde. Amtmanden meddelte Rentekammeret i Kjøbenhavn kronprinsens befaling og modtog 25 oktober opfordring til at indkomme med omkostningsoverslag.
Inden yderligere skridt var taget indtraf «ofsen» i 1789, da Glommen flommed op næsten en meter høiere end i 1773, og myndighederne fik andet at-tænke paa end at opsætte mindesmerker.
Sagen blev imidlertid langt fra glemt, og i mai 1791 gav Rentekammeret den daværende amtmand, Andreas Høyer, ordre om at gjenoptage den: «iøvrigt er vi af den formening, at det kan være nok naar der uden videre inskription bliver hugget og betegnet hvor vidt elven hver gang (1773 og 1789) er stegen enten i en nærliggende klippe eller, hvis dette bliver for langt fra den almindelige passage, paa støtter». Var der ingen «i nærheden», som kunde indhugge merkerne, fik en stenhugger hentes fra Christiania, men «alt maatte indrettes paa mindst bekostelige maade». Amtmanden har tydeligvis havt forstaaelsen af misforholdet mellem den frygtelige landsulykke og Rentekammerets opfordring til kniperi, for han lod ved marmorverket paa Gjellebæk i Lier udarbeide en tegning til en præsentabel marmorstøtte, som med transporten til Grindalssundet vilde koste 90 rdl. Den 6 decbr. 1791 sendte han tegningen med overslag til Rentekammeret, og, takket være kronprinsens interesse, meddelte dette sin uforbeholdne approbation allerede 24 decbr. med ordre om at udgifterne, ogsaa ved opsætningen, skulde dækkes af fogedkassens intrader.
Den smukke marmorstøtte, som derefter i 1792 blev reist ved Grindalssundet og siden har staaet der (#) som et mindesmerke om bygdens trængselsaar, har øverst kong Christian VII’s kronede initial, derunder vandstandsmerkerne fra 1789 og 1773 og lige under dette sidste er i majuskler [store bokstaver] indhugget ordene « Til Underretning for Efterslægten af Cr[on] Pr[ins] Friderich.
— Paa støttens postament [fotstykke] er siden efterhvert indhugget vandstandsmerkerne fra de senere i aarene 1827, 1846, 1867, 1887 og 1890 indtrufne store flomme i Glommen, og merket for den svære flom i 1850, som kun var 21 cm. lavere end den i 1773, er indhugget paa støttens høire side.
Støttens høide til øverste vandstandsmerke er 2,025 m., modsvarende en høide over havet af 185,151 m.
# Naar der har været fortalt at støtten omkr. 1820 skal være flyttet over fra den anden side af veien og derved kommet 70 á 80 cm lavere end den oprindelig stod, da medfører dette ikke riktighed.”
....
Og han skrev også (5:
”De to ældste merker, fra 1773 og 1789, er overført fra den gamle i 1830 nedrevne vaaning på Grindalen, paa hvis grundmur de stod afsat.”
Hovedbygningen på Grindalen er i hovedsak fra 1664 (15) (noe utvidet 1830 (da merkene forsvant)) og var altså der ved kronprinsens besøk.
Flomstøtten ble kjørt fra Gjellestad marmorbrudd på dårlig sledeføre (12).
Grindalens gårdbruker da Fredrik var her i 1788, var enten Erik Taraldsen Løkling eller Engebret Olsen Kolset (gården skiftet eier da). Sistnevnte var eier da støtten ble reist. (15)
Ni konger har brukt Grindals-fergeleiet (15): Christian IV (1635), Christian V (1685), Fredrik IV (1704), Christian VI (1733), den senere Fredrik VI (1788). Carl Johan (1815), Oscar I, Carl XV, Oscar II (15).
På 1800-tallet var en tid den senere beryktede morderen Kristoffer Svartbekken ((Grindalen)) sundvikar/sundbetjent. I 1876 ble han halshogd i Løten, den siste som ble henrettet i Norge for forbrytelse i fredstid. (15)
I 1862 kom jernbanen til Elverum. Den var først planlagt å krysse elva til vestsiden med stasjon ved markedsplassen, men det ble forandret; Ingen kryssing, og stasjon på østsiden (der stasjonsby oppsto) (8). Broen ble likevel bygd, men for veitrafikk, åpnet 1862 (8). I dag kalles brua gammelbrua og er for gang- og sykkeltrafikk. Broen var dødsstøtet for fergetrafikken (17).
I 1969 ble støtten flyttet fra sin opprinnelige plassering til samme høyde på østsiden av gårdsveien til Grindalen gård (15), og også (11) oppgir at høyden ble beholdt. Bilder av støtten på opprinnelig plassering i (5, 8, 15).
Bildet i (5) er gjengitt blant bildene. Støttens opprinnelige plassering må ha vært ca 20 m vest for nåværende. De gamle bildene viser støttens front med kongemonogrammet på ØSØ-siden, slik at den kunne leses når man gikk mot Grindalen gård, mens siden med de tre innskriftene kunne leses når man gikk bort fra gården. innskriftene sees da å ha hatt mørk farge, sikkert sort som nå.
LITTERATUR
1 Norske Intelligenz-Sedler, 1788-07-09
2 Bergens Adressecontoirs Efterretninger,1788-08-23
3 Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. Søndenfjeldske Norge I, II, III, 1820
4 Johan H. Reichborn: [Samling av håndtegnede veikart… Kart over veien fra Kongsvinger…], 1831 (https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022070128002 )
5 S. H. Finne-Grønn: Elverum. En bygdebeskrivelse I, 1909
6 S. H. Finne-Grønn: Elverum. En bygdebeskrivelse I, 1921
7 Magne Skrede: Gamle veier i Glåmdalen, i: Norske bygder, bind V, Glåmdal, 1952
8 Magne Stener: Elverum bygdebok. 1984
9 Arne Østmoe: Storofsen 1789, 1985
10 Torkel Vigtel: Stedsnavn i Elverum, 1993
11 Gunnar Østrem: Tiden går – vannet består, 1995
12 Øyvind Vestheim: Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget, 1998
13 Tore Fossum: Skjefstadfossen og kraften, 2000
14 Tore Fossum: Skulpturer og minnesmerker i Elverum, 2006
15 Arnt Egil Ursin: Grindalen gård, 2012
16 Lars Andreas Roald: Flom i Norge, 2013
17 Knut Fjeld: Elverum i vekst fra stasjonsby til by, 2015
18 Store norske leksikon: https://snl.no/Frederik_6
19 H. L. Juell, J. H. Ramm: Mil nr 173, 1798. https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=5786
Besøkt 2025-08, beskrevet 2025-11, Arild Follestad
2 stk fangstgraver.
Dyregrav 1 er nærmest elv har rast ut noe innvendig, men er fremdeles svært tydelig.
Dyregrav 2 er 15 meter lenger vekk fra elven og er sammenrast / fylt.
Denne har dog en åpning hvor de tydlig vises 2 vertikale heller med ovelapp på endevegg.