Skålgropsfelt med nyere tids ristninger.
1988: Feltet består av to deler, begge glattskurte svaberg, adskilt av torv. Huggingen er etter all sannsynlighet skjedd i flere omganger. Feltet er et spennende eksempel på kombinasjonen skålgroper/ "skrivarstein", og den daterte kartusjen er et viktig lokalhistorisk monument.
Gruppe A: Denne delen av feltet har flere figurer, hugget i forskjellige teknikker. 7 presist prikkhugde skålgroper, et kvadrat med tynne skarpe linjer og flere figurer og innskrifter med en litt upresis, bustet kontur og ujevne bunner, antagelig fra nyere tid.
Gruppe B: Den ene delen er en enkeltstående, presist hugget ristning fra nyere tid med årstallet 1742.
2007: Lokaliteten må beskrives som omfattende og består av flere felt med ulik datering på samme bergflate. Det er 41 skålgroper, 1 større prikkhugd flate, 3 polerte knuseflater, 16 ubestemmelige figurer, 9 prikkhugde skyer/formasjoner, 1 ildsted, 1 risset rektangel, 6 bokstavrekker og enkeltbokstaver og et 20-talls usikre, sterkt forvitrede fotsåler. I ytterkant av bergflaten mot SV og SØ finnes to nyere inskripsjoner som begge er datert. Det er en inskripsjon fra sølvverkstiden (1742) og en nyere inskripsjon med tallet 1912.
Bergflaten er 8 m bred og 12 m lang, består av 87 registrerte elementer.
2021: Lavt berg i gårdstunet med flere forskjellige former for ristninger, figurer og innskrifter. Bergskjæret er omgitt delvis av gressplen og delvis av en gruslagt gårdsplass. Det står flere blomsterpotter på og rundt berget, og ut mot innkjøringa er det lagt flere store steinblokker som beskyttelse mot kjøring. Bergflata er i relativt god stand, den er preget av vanlig forvitring, men har også store områder med bevart isskurt overflate. Det er en stor avskalling ved bergets høyeste punkt (beskrevet som ildsted i 2007).
Ristningene på berget er til dels laget med smale, åpenbart moderne riss og delvis med prikkhugging. Ristningene er åpenbart resultat av flere faser med aktivitet, der den eldste antagelig går helt tilbake til bronsealder eller eldre jernalder, mens de yngste kan knyttes til bergverksvirksomhet og annen aktivitet i området i nyere tid. Ved nærmere undersøkelse kan man skille mellom to typer prikkhugging, den ene har avrundete huggespor, den andre mer kantete og noe avlange. De avlange sporene tolkes som nyere, muligens en etterligning av de eldre ristningene i berget. Men det kan være vanskelig å skille de ulike sporene fra hverandre, og i mange tilfeller er det derfor også vanskelig å avgjøre sikkert om det er snakk om faktiske helleristninger eller nyere hoggespor.
Gruppe A: En stor mengde groper, figurer og prikker på midtre og NV-re del av bergflaten. Det er på denne delen av berget at alle de ekte og usikre skålgropene er hogget, totalt 5-6 av gropene regnes som sikre eller sannsynlige skålgroper. I tillegg er det flere figurer, bokstaver og ansamlinger med prikker.
Gruppe B: En moderne komposisjon SØ på bergflaten bestående av bokstaver, figurer og tegn, inkludert årstallet 1742.
Gruppe C: Et våpenskjold med en innskrift datert til 1919 inn mot huset SV på bergflaten.