Boplasspor i dyrka mark; kulturlag, grav, husområder og kokegropfelt.
Registrering, ØFK 2002: Maskinell søkesjakting i dyrket mark, og det ble registrert 29 forhistoriske anlegg i form av stolpehull, kokegroper, ildsteder og kulturlag. Det ble sjaktet på vestre side av E6, og lokaliteten er antatt å fortsette også på østsiden. En tilleggregistrering på østsiden resulterte også i funn: Denne lokaliteten har fått ID 106269, og er beskrevet som Lokalitet 23b.
Utgravning, KHM 2004: Det ble foretatt utgravninger på begge sider av E6, og denne beskrivelsen omfatter lokalitet 23 i Varia 67. På lokaliteten ble det funnet et kulturlag med grav fra yngre bronsealder, samt en rekke bostningsspor. Kulturlaget med graven utgjorde etter flateavdekkingen en 6 x 7 m stor og 0,5 m høy forhøyning. Anlegget er tolket til å være rester av et ødelagt og overpløyd gravanlegg fra midten av bronsealderen. Hele anlegget inneholdt fyllmasse og strukturer, som ildsteder og stolpehull, med et tidsspenn fra senneolitikum til førromersk jernalder. I anlegget ble det i tillegg gjort funn av brent leire, brente bein, keramikkskår, et beslag i bronse, et mulig vevlodd m.m. En sentral nedgravning er tolket til å være en plyndret grav (C14 datering brente bein: BC 1000-905). Bosetningssporene på lokaliteten består primært av stolpehull, ildsteder, kokegroper og enkelte grøfter. Det var ikke mulig å skille ut konkrete hustolkninger. C14-dateringene av disse strukturene spenner mellom BC 1210-1015 og AD 265-420. Bosetningssporene, sammen med det ødelagte gravanlegget, tyder på at området har vært intensivt brukt over en periode på om lag 1300 år. Deler av lokaliteten er høyst sannsynlig ødelagt av eksisterende E6, og lokaliteten er heller ikke fullstendig avgrenset mot S. Deler av lokaliteten er dermed fortsatt automatisk fredet.