Område med ildsteder helt i sørvestre del av setervollen Geitavollen, på nordsiden av og like inntil elva Geitåa. Strukturene ligger nærmest på rekke i retning elveleiet. De er alle godt synlige i overflaten, da opprinnelig markoverflate/terreng er utvasket/erodert som en følge av vassdragsreguleringen. Øverst i terrenget ligger fire ildsteder, som utgjør de største og tydeligste strukturene i feltet. De er tilnærmet runde mot ovale i formen og har diametre på hhv. 1x1 m (de to øverste), 2x1 m (det midtre), 2x4 m (det nederste, nærmest elva). To ditto ildsteder ligger nærmere elva og er mindre og mer diffuse, samt til dels dekket av jord/slam som en følge av reguleringen. De er av samme karakter som de beskrevne. Samtlige ildsteder er lave; de går tilnærmet i ett med overflaten. De inneholder alle en blanding av skjørbrent stein og naturlig stein med spor etter ildpåvirkning (soting). Det er mindre stein i midtpartiene til ildstedene, derav flere skjørbrente. Flere ildsteder har kantstein, som oftest ikke er ildpåvirket i særlig grad. Alle ildstedene bærer preg av utvasking og er delvis ødelagte som en følge av reguleringen. Ildstedene er vanskelige å datere på grunnlag av en overflateregistrering, men en sannsynlig tolkning er at de er anlagt under forhistorisk tid/middelalder - uten at nyere dateringer derved kan utelukkes. Like vest for ildstedene og nærmest elva er det en rydningsrøys av nyere tids karakter, som har klar sammenheng med seterområdet. Geitavollen er et historisk seterområde, som ble neddemt ved Aurareguleringen i 1953. Før reguleringen var det tre setre her; Nørdre og Søre Steine og Nordistuga Lia. Alle ble nedlagt (Einbu & Kjelland 1988:153). Det neddemte seterområdet er stort i utstrekning og består av flere hustufter av ulik art og størrelser, rydningsrøyser, steingjerder, divere avfallshauger/groper etc. For nærmere beskrivelse, se ID 101327. Et funnsted for et kleberkar fra førromersk jernalder er registrert i nordøstre del av seterområdet (se ID 101345). Setervollene er etablert i nyere tid. Det foreligger skriftlige kilder/belegg for drift fra 1700-tallet og framover. Området kan inneha et potensiale for forhistoriske/middelalderske kulturspor. Dette er ikke nærmere undersøkt i regi av Aursjøenprosjektet. Det her omtalte området med ildsteder ligger derimot nært opptil seterområdet, og kan muligens indikere eldre virksomhet (se også kleberkaret, ID 101345). Det er ikke foretatt nærmere kartlegging/innmåling av seterområdet. Det er kun kartfestet digitalt under registreringen 14.07.2006 i form av et enkelt plott/punkt omlag midt i det neddemte seterområdet. I tillegg er stedet for disse ildstedene plottet. Innenfor hele seterområdet, inkludert dette delområdet, er opprinnelig markoverflate/torvdekke utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen. Hustufter og anlegg er derfor helt eksponert i overflaten. I området rundt er det store overleirete partier av både jord/slam og grus. Sør for Geitavollen og Geitåa er det registrert og til dels arkeologisk undersøkt en sørsamisk lokalitet (ID 101326) og flere lokaliteter fra steinbrukende tid, derav med bronsealdermateriale (ID 101336, ID 101331, ID 101343). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 4/R-622.