Lokalitetsflata er avgrensa av ein bergkant i nord og fall ned mot bekkeløpet i sør. I austleg retning var det inga lausmasse å stikke i på same nivå som lokalitetsflata, fordi sonderboret kom rett ned på berg. Vidare austover var det fall i terrenget ned mot det våte bekkeløpet. I vestleg retning blei grunnen meir steinete, og det er litt fall i terrenget. Lokaitetsflata utpregar seg som eit flatare, tørrare og meir ensarta område m.o.t. lausmasse, enn det nærliggende området. Flata er lyngdekt.